Hardware.no > Guider > Harddisk

Grensesnitt

Serial ATA

Serial ATA kan beskrives som en liten revolusjon innen dataoverføring. Denne nye teknologien øker overføringshastigheten kraftig og forenkler kablingen betraktelig sammenlignet med dagens ATA/EIDE grensesnitt. Det vil trolig ikke komme noe raskere parallelt EIDE-grensesnitt enn ATA100. Produsentene må derfor tenke nytt, og Serial ATA er et resultat av dette. Seagate, i samarbeid med Vitesse, Intel & APT har testet teknologien på Intel Developer Forum Conference.

Serial ATA benytter seg av en LVD-teknologi på 250 millivolt. LVD teknologi blir også benyttet i grensesnittet SCSI. LVD reduserer strømforbruket til en enhet. Det kan virke som om S/ATA er en slags krysning av SCSI og FireWire, for den tar på en måte utgangspunkt i LVD-teknologien til SCSI og serielloverføringen til FireWire. FireWire har nok overbevist mange om at serielloverføring kan være svært så effektiv. Grunnen til at seriell overføring lønner seg er at man kan øke frekvensen på selve dataoverføringen. Man har gjort dette til en viss grad i ATA/100 som bygger på parallelloverføring, men man er redd for å ha nådd grensen til parallell overføring med ATA/100. Det viser seg at hvis man skrur opp frekvensen ytterligere på ATA/100, vil det hele kollapse og dermed bli ubrukelig. Man antar at ATA/100 vil bli det siste parallelle ATA-grensesnittet vi kommer til å benytte. Det er meningen at S/ATA skal ta over fra nå av. Iflg. utviklerne hos Serial ATA Org. vil S/ATA debutere på markedet enten i løpet av 3. kvartal el. 4. kvartal 2001, senest 1. kvartal 2002.

Med introduksjonen av Serial ATA vil vi også se en rekke nyheter som kommer til å lette hverdagen betydelig. For det første vil vi merke en svært behagelig økning i overføringshastigheten. I skrivende stund er spesifikasjonene til Serial ATA 1.0 klar og da undertegnende tittet på det, så det ut til at utviklerne var blitt enige om en overføringshastighet på 150 MB/s i første omgang. Det tilsvarer en økning på 50% sammenlignet med dagens ATA/100 grensesnitt.

For det andre ser det ut som at vi endelig vil bli kvitt de tykke, flate grå parallellkablene for godt. Disse kablene blokkerer veldig mye av luftstrømmen i kabinettet pga bredden sin. Serial ATA på den andre hånden, introduserer en ny form for kabling også. Denne kablingen vil kun bestå av to ledere; en inn og en ut. Dette er hele 78 ledere mindre sammenlignet med dagens ATA/100. De nye Serielle ATA-kablene kan også ha en lengde på omkring en meter. Til sammenlikning er dagens maksimale lengde for IDE-kabler såvidt oss bekjent 90 cm.

(Original bilde: Quantum)

En annen gledelig nyhet er at S/ATA kommer til å gå vekk fra Master/Slave prinsippet som mange finner svært forvirrende. Det vil være en egen kabel for hver enhet, ingen seriekobling av disker eller bytting av jumpere. Etter hvert vil S/ATA bli "hot plug"-kompatibel også. Det vil si at du kan koble til og fra Serial ATA-enheter uten å slå av PCen; samme prinsipp som vi finner hos USB og FireWire.

Dersom organisasjonen får det som de vil og virkelig får gjennomført prosjektene sine i fremtiden, har vi brukere all grunn til å se fremtiden lyst i møte. The Serial ATA Working Group har nemlig sagt at de kommer til å benytte AGP-prinsippet for overføring av data i S/ATA bussen. Det vil først si en dobling (2x) av dagens første generasjons Serial ATA og så en firedobling (4x).

For å kunne benytte Serial ATA kreves det at man bruker en egen harddiskkontroller for dette grensesnittet. Flere fabrikanter har allerede startet produksjon av en slik harddiskkontroller, og de er klare for testing i løpet av 2. kvartal 2001. Man vil etter hvert se brikkesett som støtter dette grensesnittet, slik at man har en innebygd harddiskkontroller på selve hovedkortet. For de som måtte ønske Serial ATA på dagens maskiner, må en gå til innkjøp av S/ATA-kontrollere. Serial ATA er heldigvis bakoverkompatibelt med dagens ATA-enehter. Dette er mulig ved hjelp av spesielle adaptere.

Seagate regner med å være først ute med en harddisk som støtter dette grensesnittet. Vi kommer definitivt til både å se nærmere og teste enheter med dette grensesnittet her i Hardware.no i tiden framover. Vi gleder oss...

| Forrige side | | Tilbake til guider |