Hardware.no > Guider > Harddisk

Hvordan harddisken er bygd opp

Inne i harddisken finner vi en rekke plater som ligger oppå hverandre, og på hver plateside sitter det et lese-/skrivehode

Disse platene var som regel laget av metall, men siden metall fort blir påvirket av varme, har kombinasjonen keramikk og glass blitt foretrukket. Det forskes på harddisker som benytter seg av væske hvor atomene i væsken bærer informasjonen.

(Original bilde: Fujitsu Nordic)

Platene inni harddisken kalles gjerne for platters. Plater er flate og runde, og de har et veldig tynt lag med magnetisk materiale utenpå seg, og utenfor dette igjen ligger det nok et lag som beskytter det første laget mot støv, skitt og lesehodet til harddisken. All data på harddisken blir lagret på det magnetiske materialet. For å få tak i de magnetiske mønstrene som blir lagret på platene, bruker harddisken lese-/skrivehodene.

Platene er tredd gjennom en spindel. Denne er igjen koblet til en motor, som roterer spindelen og dermed platene. Rotasjonshastigheten blir målt i "omdreininger pr. minutt", ofte kalt rpm. Rpm er en forkortelse for det engelske uttrykket "revolutions per minute". Denne kan komme opp i flere tusen rpm og de fleste IDE-disker i dag har hastigheter på 5400 eller 7200 rpm, mens SCSI-disker har hastigheter bortimot 7200/10000/15000 rpm. Desto flere rpm, desto større er skrive- og leseytelsen til disken.

Etter hvert som platene spinner rundt, blir lese-/skrivehodene satt på forskjellige posisjoner for å lese av dataene. Skrivehodet tar i mot elektriske signaler fra datamaskinen og forvandler disse til magnetiske mønstre som lagres på platene. Lese-/skrive hodene ligger i nærheten av platene. De er noen nm (en nanometer er 10^-9 meter) unna, og er utrolig presise. Når harddiskplatene ikke roterer, hviler lesehodene på platene, men når harddisken starter opp, sørger lufftrykket for at lese-/skrivehodene blir løftet opp fra platene. Derfor må du ikke riste harddisken din eller snurre den rundt. Hvis et av lesehodene kommer borti platene mens harddisken er i gang, får du et såkalt "hodekræsj". Dette resulterer i en permanent ødeleggelse av dataene på harddisken.

Det forskes stadig vekk på hvordan man kan gjøre en harddisk mer motstandsdyktig; altså å gjøre den støtsikker. Seagate hevder at deres framtidige harddisker vil tåle 120 G, dvs at de kan falle ned en trapp uten å bli ødelagt. Dette er en fordel både for produsent og sluttbruker. For produsentenes del slipper de å få så mange harddisker i retur fordi de har blitt utsatt for støt under transport. For sluttbruker betyr dette at vi kan være mer hardhendte mot harddiskene våre. Hvis vi skulle være så uheldige å miste harddisken i gulvet f.eks ;-)