Test: Xigmatek Midgard

Du får det du betaler for

Xigmatek prøver seg på kabinettmarkedet, vi har sett på ett av produktene.

Utvendig design

Det første som skjedde da vi dro kabinettet ut av pappesken er det som alltid skjer når vi åpner et kabinett som er pakket inn på den måten Xigmatek har gjort det – vi får støt. Xigmatek er ikke alene om dette, Silverstone bruker også den samme plasten. Ikke at dette egentlig gjør noe, kabinettet er fortsatt det samme produktet.

Kabinettets generelle design gjenspiler tydelig at det er konstruert av stål og litt plast. Det er snakk om veldig mye perforering på alle kanter. Topplokket og fronten er i hovedsak laget av plast. Fremsiden har ingen dør som skjuler kontakter eller optiske enheter, men det meste er godt perforert og fóret med støvfiltre.

Baksiden har gode muligheter for at du skal få trukket igjennom vannslager. Vi finner to par med hull, og i tilbehørsesken ligger det gummiforinger til disse. Det er med andre gode muligheter for både ekstern og intern vannkjøling i dette kabinettet. Legg også merke til at strømforsyningen er plassert i bunn.

Kabinettets topplokk er mer eller mindre kun et stort gitter. Under dette kan du plassere to store 140 mm brede vifter, noe som betyr gode muligheter for å trekke varmen ut den naturlige veien.

Sidekantene er som alt annet godt perforert, men direkte lekkert er det ikke. Venstresiden har monteringshull for vifter over både prosessoren og brikkesettet. Høyresiden har også fått en rekke hull, blant annet rett bak prosessoren. Som vi nevnte i innledningen er det fullt mulig å kjøpe kabinettet med sidevindu om man ønsker det.