Denne uken kommer vi til å legge mer vekt på personer med liten eller ingen anelse om hva Linux er. Vi kommer ikke til å ta opp hele historien til Linux, for de som ønsker å lese mer om dette, er Wikipedia: Linux en grei side å starte på. Isteden kommer vi til å vise hvordan Linux kan skille seg fra andre operativsystemer, og hvordan Linux-distribusjoner kan skille seg fra hverandre. Hensikten med denne artikkelen er å gi en liten oversikt over Linux, uten å gå inn i dypden på de forskjellige områdene som vil bli tatt opp ved senere anledninger.

Hvordan skiller Linux seg fra de proprietære operativsystemene som Windows og OS X?

Diverse bilder av Linux, Windows og OS X side om side

Open Suse 11.2	Windows 7	Ubuntu 9.10	OS X
Takker Robin H. for skjermbildet av OS X

• Flere "versjoner" av Linux

Vi har i dag mange forskjellige operativsystemer: Windows, Linux, OS X, BSD, Solaris, osv. I motsetning til disse proprietære operativsystemer som Windows, OS X, har ikke åpne operativsystemer som Linux kun en distribusjon. Av den grunn kan Linux i mange tilfeller virke noe overveldende for personer som ønsker å prøve Linux for første gang. Vi skal gå mer i dybden på disse forskjellene litt senere i denne guiden.

Grunnen til at det eksisterer såpass mange Linux-distribusjoner, er at hvem som helst kan benytte seg av de komponentene som brukes til å sette sammen en komplett Linux-distribusjon. Utvalget distribusjoner kan ha sine ulemper, spesielt med tanke på hvor innviklet dette kan virke for personer som ønsker å laste ned og prøve Linux. Det er ikke for ingen grunn til at forumer ofte blir overfylt med tråder som "Hvilken Linux er best?". Dette er det ikke noe konkret svar på, og et mer korrekt spørsmål ville vært "Hvilken distribusjon er best egnet til mitt bruk?" Om det hadde vært en ultimatum distribusjon, hadde nok ikke såpass mange distribusjoner klart å overleve som i dag. Grafen over distribusjonene til venstre er hentet futurist.se.

• Programvare

Noe som kanskje er den viktigste faktoren for valg av operativsystem, er programvare og spill. Programvare og spill er i mange tilfeller kun er laget for spesifikke operativsystemer, men Linux har i de fleste tilfeller gode alternativer til de programmene man er vandt til å bruke i andre operativsystemer. Da mange av disse programmene er åpne, finner en del av disse programmene seg også veien til et større utvalg operativsystemer. Det betyr at man i den del tilfeller kan bruke de programmene man er vandt til i det operativsystemet man bruker også i andre operativsystemer. En fordel med dette er at man kan se om de alternativene som både er støttet for operativsystemet man bruker og Linux, tilfredsstiller dine behov før man eventuelt bestemmer seg for å prøve Linux. Her er en liten liste over de vanligste programmene man finner i Linux innen de forskjellige kategoriene:

Type program	Alternativer
Nettlesere	Firefox, Opera, Konqueror, Epiphany, Galeon, Midori
Lyn-meldinger	Pidgin, Empathy, Kopete, Skype, PSI, Open Wengo, aMSN
E-post-program	Evolution, Thunderbird, Kmail
Bilde-redigering/fremviser/sortering	Gimp, Krita, F-Spot, Gwenview, Picasa
Kontorpakker	Open Office, K Office, Gnome Office,
Musikk	Songbird, Rhythmbox, Amarok, Banshee, Exaile
Video	VLC, MPlayer, Totem, Xine, Miro, Dragon Player, KMPlayer
CD/DVD-brenning	K3B, Brasero,CD/DVD Creator, Xfburn

Bare så det er sagt, så har man muligheten til å installere og kjøre programmer fra andre operativsystemer i et såkalt kompatibilitetslag som for eksemplel Wine. Dette er i mange tilfeller ikke noen fullgod løsning, men i en del tilfeller tilfredsstillende.

• Live-CD/DVD/USB

Mulighet for å kjøre en distribusjon direkte fra en lagringsenhet (som f.eks. USB/DVD/CD/etc.), blir omtalt som live. Denne muligheten har blitt mer og mer vanlig blant diverse distribusjoner, og i en del distribusjoner foregår også installasjonen mens man sitter i selve desktoppen, slik som bildet viser til høyre viser (vinduet øverst til venstre). En slik mulighet har en rekke fordeler. For det første kan man prøve Linux på en enkel måte uten å måtte gjøre inngrep på hard-disken for å se hvordan en Linux-distribusjone fungerer. Man kan også se hvor godt en Linux-distribusjon er støttet med maskinvaren man ønsker å installere distribusjonen på. Ta backup av et OS man ikke får startet, som bildet viser (mappe fra Windows Vista) er man ikke begrenset til at dette operativsystemet må være Linux. Besøke nettbanken på en nokså sikker måte da en oppstart fra live-CD/DVD vil bety at man starter opp et helt nylig installert operativsystem.

Hvordan skiller forskjellige Linux-distribusjonene seg fra hverandre?

Så hvor mye skiller distribusjonene seg fra hverandre? Det kan være alt fra nokså ubetydelig til enorme forskjeller. For å gi et lite bilde, kan man i noen tilfeller sammenligne DOS med Windows 7, i andre Windows 7 med OS X Snow Leopard, eller Vista og Windows 7 for den saks skyld, både når det gjelder i bruk og utseendet.

• Utseende

Det finnes det en del skrivebordmiljøer tilgjengelig for Linux, men det er ingen standard skrivebordmiljø, mange er også blottet for skrivebordmiljø og er kun tekstbaserte. De to mest brukte skrivebordmiljøene du vil komme over i Linux er KDE (som også kan installeres i Windows) og Gnome. Forskjellige distributører vil også tilpasse disse grensesnittene til å gi et eget preg over deres distribusjon, som for eksempel benytte et eget tema og egne bakgrunner, bruke en egen programvaremeny, osv. Så selv to distribusjoner med samme skrivebordmiljø kan se nokså forskjellige ut. For å gi et lite bilde av hvordan forskjellige skrivebordmiljøer kan skille seg fra hverandre, kan man se på forskjellen i utseendet på OS X og Windows. Begge disse har hvert sitt skrivebordmiljø, men de ser allikevel nokså forskjellige ut, og er forskjellige i bruk. Forskjellen på forskjellige tilpasninger av samme skrivebordmiljø derimot, er mindre enn det høres ut som, og selv om en distribusjon har valgt å gjøre ting annerledes, er det ikke vanskelig å tilpasse utseende slik man ønsker å ha det selv. Her er fire distributører sine tilpasninger av deres Gnome- og KDE-variant.

Gnome

Ubuntu	Open Suse	Mandriva	Linux Mint

KDE

Kubuntu	Open Suse	Mandriva	Linux Mint

Man er heller ikke begrenset til å kun ha et grensesnitt installert, så om man ønsker å velge mellom Gnome eller KDE ved innlogging, kan dette også gjøres. Vi kommer ved en senere artikkel til å se nærmere på en del av de andre skrivebordmiljøene som er tilgjengelige for Linux. For de som har lyst til å lese mer om dette nå, er Wikipedia et godt sted å starte på.

• Medfølgende programvare

Noen distributører er svært sparsomme når det gjelder medfølgende programvare, og inneholder kun det mest essensielle for at distribusjonen skal kunne brukes til noe som helst, dermed lar brukerne selv avgjøre hva han/hun ønsker å installere eller ikke. Andre distribusjoner derimot, kan inneholde proprietære drivere, støtte for Flash, Java, støtte for en rekke multimediaformater, bilderedigeringprogram, kontorprogramvarepakke, nettleser, Bittorrent-program, mediaavspillingprogrammer, osv. Enkelte distribusjoner har også lagt opp til at man kan lage egne live-CD med den programvaren du ønsker å ha tilgjengelig i distribusjonen. Det lite som setter en stopper for hva som kan være med i en distribusjon eller ikke, selv om man visse tilfeller må forholde seg til de lovene og reglene som gjelder i diverse land om man ønsker å for eksempel bli lagt ut på diverse servere innenfor de landene, eller selge tjenester i disse landene. Dette er en av grunnene til at mange distribusjoner kommer uten blant annet støtte for krypterte DVD-er og diverse multimediaformater.

Her er en liten tabell over hva noen distribusjoner støtter av Flash, skjermkortdrivere, multimedieformater og krypterte DVD-er som standard.

Distribusjoner:	Flash	Skjermkortdrivere	Multimedieformater	Krypterte DVD-er
Ubuntu	X	X	X	X
Linux Mint	V	X	V	V
Fedora	X	X	X	X
Open Suse	X	X	X	X
Mandriva	V	V	X	X
Debian	X	X	X	X
PCLinuxOS	V	X	X	X
Sabayon	V	V	V	V

Selv om ikke Flash, skjermkortdrivere og multimediaformater følger med som standard i en del distribusjoner, er det ofte en smal sak å legge til dette i etterkant.

Det er ingen standarder i hva som blir lagt med i de forskjellige distribusjonene av programvare, men Firefox, Open Office og Gimp har på mange måter blitt "de facto standard" innen deres kategori. Programvareutvalget varierer også noe fra samme distributørers utgaver av for eksempel KDE og Gnome, men de fleste distributører legger ved tilfredsstillende programvare innenfor alle de viktige kategoriene som ansees å være viktige for daglig bruk, og er man ikke fornøyd med utvalget har man også et hav av programmer tilgjengelig i et par klikk unna i pakkebrønnene.

• "Stable Release", "Rolling Release" & "Bleeding Edge"

Et par andre begreper som ofte er brukt er om forskjellige distribusjoner er "stable release", "rolling release" og "bleeding edge".

"Stable Release": Veldig ofte holder distributører seg hovedsaklig til stabile utgivelser, deriblant Ubuntu, Mandriva, Debian, Fedora, og Open Suse. Det vil si at man kun vil få sikkerhetsoppdateringer og anbefalte oppdateringer. Så med mindre man manuelt selv manuelt gjør et inngrep i prosedyren, vil man sitte med utgaven av programvaren som ble lagt til i distribusjonen til neste utgivelse av distribusjonen som kommer med oppdaterte versjoner. Som navnet tilsier, er hensikten med dette å kunne tilby mer stabile utgivelser enn rullerende distribusjoner. Noen distribusjoner legger også mer vekt på stabilitet enn andre, som ofte vil si at man ender opp med noe utdatert programvare. Blant disse er Debian et godt eksempel, som ofte blir brukt der man setter store krav til stabilitet og pålitelighet.

"Rolling release": betyr at programvaren oppgraderes til nyeste versjon(altså ikke bare sikkerhetsoppdateringer), mellom to utgivelser. Et par distribusjoner som benytter rullende utgaver er Sidux, PCLinuxOS og Arch. Det er også en del distribusjoner som har utviklerutgaver som kan minne om rullerende distribusjoner, som Debian Testing, Slackware Current, og Fedora Rawhide. Disse distribusjonene vil komme til et punkt der pakkene bli sendt til deres neste utgave av den stabile utgivelsen, og dermed fryst.

"Bleeding edge": er et begrep som bli brukt blant distribusjoner som kommer med de nyeste og ferskeste pakkene. I enkelte tilfeller kan dette bety at pakkene ikke er helt ferdigutviklet og dermed ikke like stabile som de eldre pakkene en del andre distribusjoner kommer med, men per i dag betyr også ofte "bleeding edge" kun å være i forkant av "cutting edge" uten at det assosieres med noe negativt. Gentoo og Fedora er to distribusjoner som blir omtalt som bleeding edge.

• Forskjellige distribusjoner til forskjellig bruk.

Det er ikke uten grunn til at vi har et mangfold av distribusjoner å velge mellom. Da mange har forskjellige behov, vil det også dukke opp distribusjoner som er mer tilpasset deres bruk. Det finnes for eksempel egne distribusjoner tilpasset for bedrifter, hjemmebrukere, nett-PC-er, spillere, designere, osv. Eller distribusjoner som er tilpasset andre segmenter som mobiltelefoner, servere, supermaskiner, samt en rekke elektroniske artikler. Det er heller ingenting som stopper de som har kunnskapen til å sette sammen sin egen distribusjon skreddersydd til sitt bruk. Her er et par eksempler:

Distribusjon	Hovedformål
Ubuntu	Hovedsaklig desktop, med stor fokus og tilrettelegging for personer som ikke har vært borti Linux tidligere.
Ubuntu Studio	En versjon av Ubuntu med et standard programvareutvalg som er tilpasset for designere.
Live Linux Gamer	En DVD for spillere inneholdende en rekke populære spill som kan spilles direkte fra live-DVD.
LFS	Som er forkortelsen på "Linux From Scratch, her bygger du så og si din egen distribusjon fra bunnen av. For avanserte brukere.
DVL	Forkortelse for Damn Vulnerable Linux, som skal være så usikker som mulig. Brukt til blant annet utdanning innen sikkerhet.
Red Hat	Retter seg hovedsaklig mot bedriftsmarkedet.
Moblin	En distribusjon tilpasset nett-PC-er, både med tanke på skjermstørrelse, ytelse og bruk man ofte forbinder med slike PC-er

• Pakkebehandlere

Pakkebehandlere er kort fortalt den delen av distribusjonen som tar seg av håndtering og installering av programvare og pakker. Dette er kanskje en av de mindre synlige forskjellene blant distribusjonene, men likevel en av de større forskjellene fra en distribusjon til en annen, spesielt om man ønsker å benytte terminalen (kommandoer) til å installere programvare, og ikke hjelpeprogrammer med grensesnitt. Grafiske hjelpeprogrammer gir en forenklet mulighet til å søke etter programvaren man ønsker å installere for personer som ikke ønsker å bruke kommandoer. Kort fortalt søker man etter programvaren man vil installere, dermed klikke install, og programmet blir lastet ned og installert automatisk. Man har også er rekke andre muligheter når det kommer til håndtering av programmer og pakker i disse hjelpeprogrammene. Selv om disse programmene kan se noe annerledes ut, fungerer de primært på samme måte. Her er fire pakkebrønner som blir brukt av fire forskjellige distribusjoner.

Eksempler på grafiske hjelpeprogrammer for håndtering av programmer og pakker

Ubuntu	Open Suse	Mandriva	Linux Mint

Når det gjelder installering av programvare via terminalen, kan dette ha mange fordeler, spesielt med tanke på hvor liten tid det tar, du kan jo se hvor lang tid det tar å åpne terminalen (eller et skriveprogram, om ikke annet enn for å ta tiden), og skrive følgende "sudo apt-get install vlc blender scribus". Denne kommandoen vil i Ubuntu og en rekke andre Debian-baserte distribusjoner som benytter deb som pakkebehandler, installere VLC, Blender og Scribus. Dermed er det kanskje ikke så vanskelig å se hvorfor en del sverger til kommandolinjen for å utføre denne type oppgaver på en nokså rask måte. Mer forklart angående kommandoen som ble brukt: sudo ber om administratorrettigheter (som krever passord), apt-get, install (for å installere), deretter skrives programvaren som skal installeres. Denne kommandoen kan se annerledes ut fra distribusjoner som benytter seg av andre pakkeløsninger, som f.eks Fedora som benytter seg av RPM/YUM, der kommandoen ville vært "yum install" "isteden for "apt-get install".

Og her er noen eksempler på installering av programvare ved bruk av kommandoer:

Distribusjon	Pakkesystem	Kommando
Debian / Ubuntu / Linux Mint	DEB (apt)	# apt-get install "program/pakke"
Fedora	RPM (yum)	# yum install "program/pakke"
Open Suse	RPM (zypp)	# zypper install "program/pakke"
Mandriva	RPM (urpmi)	# urpmi "program/pakke"

• Andre åpne operativsystemer

For å avslutte med å gi et par andre åpne operativsystemer en nevneverdig bemerkning, er ikke Linux det eneste operativsystemet der elementer tatt med i denne sammenligningen er gjeldene. Man har blant annet BSD og Open Solaris, som på mange måter fint går under mye av det som blir tatt opp her.