Test: Tuniq Tower 120
Et stort monster
En gang var prosessorkjølerne små og søte, nå er de store og klumpete. Vi har testet en av de virkelig store.
Side 1: Innledning

Som en underdivisjon av Sunbeamtech, betrakter Tuniq seg som en av de mest fasjonable produsentene innenfor hardware-verdenen. Sterkt engasjert til å bringe både holdbarhet og god ytelse med stil til entusiasten.
Med det i bakhodet, har vi i dag har vi gleden av å presentere Tuniqs siste bidrag på kjølerfronten, nemlig Tower 120. Et realt monster av en heatpipe-kjøler som skal kunne brukes både som en aggressiv kjøleløsning for overklokkere, eller som et stillegående alternativ for de av oss med et noe anspent forhold til støy.
La oss se hva dette monsteret av en kjøler kan vise til på resultatlistene...
Tekniske spesifikasjoner
- Støtter følgende prosessorer:
- Athlon 64/ Athlon 64 FX/ Athlon X2(Socket 754/939/940)
- Alle Pentium 4/Celeron (socket 478, LGA775)
- Mål: 131 x 108 x 153 mm (B x L x H)
- Vekt: 798 gram
- Termisk resistans: 0.16 - 0.21 C/W
- Materialer: Aluminium og kobber
- Vifte:
- Merke: Tuniq DFS122512M
- Mål: 120 x 25 mm
- Støy: 20 dB(A)
- 1000-2000 RPM
- 0.25 Amp
- Materialer: Plast
I pakken finner vi, foruten kjøleren:
- Monteringsinstruksjoner
- Festeklips for ovennevnte sokkel
- Kjølepasta
- Rheostat m/kabler
Takk til Microplex.no som sendte oss Tuniq Tower 120 til test.
Side 2: Kjøleren
Kjøleren
Dette er uten tvil en av de største kjølerne vi har hatt på testbenken til dags dato, og med over 15 cm på strømpelesten bærer den navnet "Tower" godt.
Ved første øyekast vil nok mange forveksle kjøleren for en passiv løsning. Det er nemlig ikke før man går kjøleren litt mer i sømmene at man legger merke til den ”lille” vifte som befinner seg omringet i et hav av kjølefinner.
Tuniq Tower består i korte trekk av 6 (3) varmerør som strekker seg over 15 cm fra en kobberbase. Før varmerørene når toppen har de gått igjennom hele 50 aluminiumsplater som ligger oppå hverandre med ca. 1,5 mm mellomrom. I midten er det laget et innsnitt for en vifte på 120 mm. Noe som virkelig sier sitt om størrelsen til denne kjøleren.
Bunnen av kjøleren er konstruert av to deler; en solid 6 mm kobberbunn, med en topp på 1mm. Mellom disse ligger varmerørene som strekker seg ut på hver sin side av basen. Totalt er det tre U-formede varmerør, men på grunn av konstruksjonen vil de i realiteten fungere som 6.


Foruten den sparsomme informasjon på siden til Tuniq, var det lite info å finne på denne ni bladers viften.
Støynivået er oppgitt til 20 dB ved laveste setting, og ca 34 dB ved høyeste. Ingen tall for luftskyv er oppgitt, men ni bladers vifter har vært kjent for god effektivitet.
Kjøleren benytter seg av medfølgende braketter for montering. Disse er forholdsvis enkle å montere, men forutsetter at man tar ut hovedkortet på Intel-systemer, noe som alltid er et ekstra irritasjonsmoment.
Skulle man være i tvil under montering, følger det selvsagt med en hendig liten manual for de som skulle trenge det.
Størrelsen på selve kjøleren var overraskende nok ikke et problem for oss. Så lenge det er normal klaring rundt prosessorsokkelen burde ikke kjøleren by på større problemer.
Vekten på nærmere 800 gram kan uten tvil bli et problem for de som drar ofte på LAN. Mesteparten av vekten er nemlig plassert i høyden, og vil derfor medføre en pendel effekt som vil sette stort press på prosessorsokkelen ved harde støt. Vær derfor varsom under transport!
Finish
Som dere kan se på bildet over er finishen grei, men det er absolutt rom for forbedringer. Man kjenner nemlig ripene i overflaten hvis man drar fingerneglen over flaten. Litt ekstra kjølepasta må derfor på plass for optimal varmeoverføring.
Side 3: Testoppsett / resultater
Testoppsett
Kjøleren er testet på to oppsett; et overklokket Athlon64-system som gir rundt regnet 90 Watt belastning, og vår Innovatek KT-3 testbenk, modifisert til å gi 90 og 120 Watt belastning.
Testbenken har en avlang kjerne på 10x15 mm (150mm2), noe tilsvarer en Athlon 64 prosessor uten varmespreder. Å fjerne varmesprederen kan gi lavere temperaturer, men setter store krav til kjølerens varmeledningsegenskaper.
Alle testene ble gjennomført to ganger, og mellom hver testomgang ble kjøleren demontert, alt renset, ny kjølepasta påført og innkjørt for å verifisere resultatene. Alle tester er gjort uten noen form for kabinett.
Testkonfigurasjon |
|
Maskinvare |
|
Hovedkort |
ASUS A8N-SLI Delux, nForce4 SLI, sokkel 939 |
Prosessor |
AMD Athlon 64 3200+ 2.5GHz 1.6V (Venice kjerne) |
RAM |
Corsair XMS3200-1024 DDR SRAM CL 2 TwinX (2 x 512MB) @ 2-2-2-5 |
Strømforsyning |
Elan Vital Greenerger 500 Watt |
Skjermkort |
ASUS GeFroce 6200 Turbocache (Passivt) |
Harddisk |
Samsung Spinpoint 80 GB , 7200 rpm S-ATA, 8 MB cache |
* Romtemperaturen ble holdt ved tilnærmet 24 grader under alle tester.
S&M utility versjon 1.7.3 er brukt for å gi 100 % prosessorbelastning over tid. Temperaturene er avlest via Speedfan 4.26, og kun load-temperaturer er avlest.
Testresultater
Innovatek KT-3 (90W)

Innovatek KT-3 (120W)

Athlon64 3200+ 250*10 1.6V

Resultatene er helt klare, temperaturmessig gjør Tuniq Tower 120 rent bord. Spesielt ved 120 Watt belastninge tar Tuniq en betydelig ledelse over konkurrentene. Kjøleren legger seg faktisk hele 7 grader under nærmeste konkurrent, noe som gjør at kjøleren skulle egne seg meget godt til både hete dualcore-systemer og overklokking.
Støy
Ved hjelp av den medfølgende rheostaten kan støynivået på kjøleren reguleres fra en middels sydhavsstorm til en støysvakt bris. Men det er ikke bare støynivået som reguleres når man vrir på knotten. Ytelsen senkes nemlig i takt med turtallet, og ved laveste setting målte vi oppunder 60 grader på Athlon 64-testbenken. Med andre ord, kjøleren trenger en kraftig vifte for å fungere tilfredsstillende. Er man ute etter en kjøler som kan begge deler, vil nok Asetek eller Scythe sine bidrag være bedre tilrettelagt.
Side 4: Konklusjon
Konklusjon
Det er ingen tvil, Tuniq Tower 120 er den beste kjøleren vi har hatt på testbenken til dag dato, og bør bli en fryktet konkurrent blant high-end leverandørene. Det er nemlig ikke ofte at en kjøler tar så fullstendig overhand på konkurrentene.
Men ytelsen har sin pris, nemlig i form av støy. Ved lavt til middels turtall er støynivået ikke mer en et behagelig viftesus, men ved full guffe forandres dette fort til en liten storm, og det er her kjøleren store svakhet ligger. Kjølere trenger nemlig en kraftig vifte for å levere varene. Ytelsen går betraktelig ned når turtallet senkes, og kjølere blir kjapt forbigått av konturerende kjølere fra både Asetek og Scythe.
Finishen kunne også vært bedre, og for de som er villig til å prøve er det garantert noe å hente ved å lappe basen.
Tross sine svakheter, er Tuniq Tower 120 en kjøler vi trygt kan anbefale. Den har et spennende utseende, er monteringsvennlig, og leverer topp ytelse om du kan leve med støynivået.
![]()
+ Ytelse i toppklasse!
+ Utseende
+ Monteringsvennlig tross størrelse
![]()
- Mulige plassproblemer
- Ikke direkte stillegående
- Gir ingen nevneverdig kjøling til hovedkort
- Lite fraktvennlig
- Finish
- Pris







