Kjøleren

Dette er uten tvil en av de største kjølerne vi har hatt på testbenken til dags dato, og med over 15 cm på strømpelesten bærer den navnet "Tower" godt.

Ved første øyekast vil nok mange forveksle kjøleren for en passiv løsning. Det er nemlig ikke før man går kjøleren litt mer i sømmene at man legger merke til den ”lille” vifte som befinner seg omringet i et hav av kjølefinner.

Tuniq Tower består i korte trekk av 6 (3) varmerør som strekker seg over 15 cm fra en kobberbase. Før varmerørene når toppen har de gått igjennom hele 50 aluminiumsplater som ligger oppå hverandre med ca. 1,5 mm mellomrom. I midten er det laget et innsnitt for en vifte på 120 mm. Noe som virkelig sier sitt om størrelsen til denne kjøleren.

Bunnen av kjøleren er konstruert av to deler; en solid 6 mm kobberbunn, med en topp på 1mm. Mellom disse ligger varmerørene som strekker seg ut på hver sin side av basen. Totalt er det tre U-formede varmerør, men på grunn av konstruksjonen vil de i realiteten fungere som 6.

Foruten den sparsomme informasjon på siden til Tuniq, var det lite info å finne på denne ni bladers viften.

Støynivået er oppgitt til 20 dB ved laveste setting, og ca 34 dB ved høyeste. Ingen tall for luftskyv er oppgitt, men ni bladers vifter har vært kjent for god effektivitet.

Kjøleren benytter seg av medfølgende braketter for montering. Disse er forholdsvis enkle å montere, men forutsetter at man tar ut hovedkortet på Intel-systemer, noe som alltid er et ekstra irritasjonsmoment.

Skulle man være i tvil under montering, følger det selvsagt med en hendig liten manual for de som skulle trenge det.

Størrelsen på selve kjøleren var overraskende nok ikke et problem for oss. Så lenge det er normal klaring rundt prosessorsokkelen burde ikke kjøleren by på større problemer.

Vekten på nærmere 800 gram kan uten tvil bli et problem for de som drar ofte på LAN. Mesteparten av vekten er nemlig plassert i høyden, og vil derfor medføre en pendel effekt som vil sette stort press på prosessorsokkelen ved harde støt. Vær derfor varsom under transport!

Finish

Som dere kan se på bildet over er finishen grei, men det er absolutt rom for forbedringer. Man kjenner nemlig ripene i overflaten hvis man drar fingerneglen over flaten. Litt ekstra kjølepasta må derfor på plass for optimal varmeoverføring.