Tono og eneretten
Et forsvar for Tono
Forrige uke kom det fram at Tono ikke lenger kunne stå inne for innholdet i brevet som ble sendt ut til 100 000 norske bedrifter. Hva er det egentlig Tono driver med?
Side 1: Introduksjon
De som har fulgt debatten i kjølvannet av Tono-kravet har sikkert fått med seg at Tono har brutt samarbeidet med Microfon, som utformet brevet for Tono. Dagbladet har avslørt at den opprinnelige avtalen var at Microfon skulle få opptil halvparten av pengene som ble innkrevd det første året.
I diskusjonstråden på HWB.nos forum har det blitt lansert flere grundige kritikker av Tono. Selv om mange av disse etter min mening har vært urettmessig skarpe, har noen også et snev av sannhet i seg. I denne artikkelen vil jeg presentere litt av bakgrunnen for Tono og opphavsretten generelt – og gi en mulig forklaring på hva Tonos egentlige utfordring er i den digitale tidsalder.
Hva er enerett?
Prinsippet bak åndsverksloven er eneretten – en opphavsperson har full råderett over sine egne verk. Dette betyr at oppavspersonen bestemmer om, hvor og når et verk skal publiseres. All reproduksjon av verket uten opphavspersonens tillatelse er i utgangspunktet ulovlig.
Prinsippet om enerett er sentralt i opphavsretten over hele kloden, og de fleste som skaper kreative verk er enige om denne er et godt verktøy. For HWB.no sin del betyr f.eks. eneretten at saker vi skriver ikke uten videre kan sakses av andre nettaviser. For artister betyr det at folk ikke bare kan kopiere opp musikken og gi selge denne på ny (selv om dette i noen grad blir gjort i enkelte land).
Opphavsretten gir innen de grenser som er angitt i denne lov, enerett til å råde over åndsverket ved å fremstille varig eller midlertidig eksemplar av det og ved å gjøre det tilgjengelig for almenheten, i opprinnelig eller endret skikkelse, i oversettelse eller bearbeidelse, i annen litteratur- eller kunstart eller i annen teknikk.
Fra Åndsverksloven §2
Økonomisk sett betyr eneretten at rettighetshaveren er den eneste som har rett til å tjene penger på verk – begrenset oppover til 70 år etter opphavspersonens død. (I programvaresammenheng er det mange som kritiserer dette for å være lenge – utviklingen går så fort at selv 5 år gamle idéer er håpløst utdaterte.)
For artister har det vært svært vanlig å overdra eneretten i kontrakter til andre parter, f.eks. plateselskaper og/eller distribusjonsselskap. Det er nærmest umulig for artister å administrere distribusjon på egen hånd, og hvis man samtidig skulle tatt seg av booking til konserter og lignende hadde ingen kommet noen vei. Suksess og popularitet krever organisering, dette er ikke annerledes for artister enn det er for andre foretak.
Opphavsretten kan altså overdras til andre parter gjennom kontrakter, og dermed blir rettighetene plutselig delt mellom flere parter. I tillegg finnes det unntak fra eneretten som tillater f.eks. privat kopiering og sitering i presse.
Side 2: Tonos virksomhet
Tonos virksomhet
Tono ble opprettet i 1928 for å løse et problem, nemlig den urettmessige fremføringen av kopibeskyttede verker i offentlige sammenhenger. Artistene skriver under på en forvaltningsavtale der de overdrar en del av eneretten (kjent som fremføringsretten), til Tono. Tono har i dag over 13 000 medlemmer, og gjennom gjensidighetsavtaler med forvaltningsselskap i andre land, forvalter Tono hele verdensrepertoaret av publisert musikk.
Cato Strøm, adm. dir i Tono
Pengene fordeles til artistene etter en formel hvor de som spilles mest også får mest penger. Nøkkelen regnes ut på bakgrunn av salgstall og spillelister. Selvsagt koster det penger for å drive en organisasjon som tar seg av dette. Dagens driftskostnader ligger i følge Tono selv på rundt 50 000 000,-. Dette utgjør ca. 20 % av det totale innsamlede vederlaget, men er ikke mye for en organisasjon som har 73,2 årsverk. Samtidig deler de ut en egen pris og gir stipender til lovende utøvere.
Hvis man er litt observant er det ikke uvanlig å se MP3-spillere og minidisk-spillere i kafeer og restauranter. I stedet for å kjøpe inn en stor CD-samling tar heller betjeningen med sin private musikk. Slik blir musikken holdt moderne, mens kafeen slipper å vedlikeholde en voksende CD-samling.
Dette er en praktisk bruk av musikken som Tono ser ut til å akseptere – så lenge utestedet betaler vederlaget de skal. Gjestene får oppdatert musikk – og artistene får vederlaget sitt. Tono samlet inn over 40 000 000,- fra hotell og resturaunt-bransjen i 2004. Det meste av vederlagspengene samler likevel Tono inn fra kringkasting, her samlet Tono inn i underkant av 130 000 000,- av den vederlagssummen i 2004.
Side 3: Digitale utfordringer
Digitale utfordringer
Den digitale tidsalder har blitt en tid hvor fleksibiliten råder. Arbeidstakere, selskaper, artister og andre må være fleksible – på godt og vondt.
Tono er, tross et velfungerende administrativt system, en organisasjon med temmelig rigide regler for hva artistene kan gjøre og ikke gjøre med musikken sin. Enten er man medlem – med all sin musikk på kjøpet – ellers er man ikke medlem. Dette skaper problemer i dag, hvor artister kunne ha tjent på å legge ut live/ og demo-opptak på nettstedene sine, selv om de også hadde musikk på radiokanalene i butikken.
Tono åpner ikke for at artistene kan legge ut musikken sin eget nettsted. Det har vært flere saker hvor Tono har gitt artister eller plateselskap valget mellom å betale vederlag til Tono eller fjerne eget materiale fra egne hjemmesider. De mest kjente er sakene med Tellé Records og tekno-musikeren Per Martinsen.
Tono har heller ikke noe tilbud til nye artister som ønsker å jobbe utenfor de tradisjonelle rammene med plateselskap og distribusjonsselskap – med andre ord artister som ønsker å distribuere musikken sin selv på Internett via f.eks. Creative Commons-lisenser og/eller fildelingsnettverk.
Også i framtiden trenger artistene trenger en organisasjon som kan ivareta fremføringsrettighetene. Det kan godt hende at Tono kan bli denne organisasjonen også videre framover – men det vil i så fall hjelpe om Tono klarer å tilpasse seg mulighetene artistene har i dag – og møte den digitale hverdagen slik den faktisk er i 2006.
Oppdatering 10. januar:Tono har gjort undertegnede oppmerksom på at artister faktisk kan legge ut egen musikk for gratis nedlasting på egne nettsteder – men de kan ikke overdra denne retten til en tredjepart. I tilfelle med Télle hadde ikke plateselskapet opphavsretten til låtene, og artistene hadde ikke anledning til å overdra denne rettigheten.