Side 1: Introduksjon

En av de store fordelene med Linux er at du står helt fritt til å velge, fra et hav av valgmuligheter, hva nettopp ditt system skal bestå av. Ironisk nok er dette også et av de store problemene for nye Linux brukere da det gjerne kan skape en del forvirring.

I denne artikkelen har vi satt fokuset på en av de mest grunnleggende delene av et hjemmevennlig operativsystem, nemlig skrivebordsmiljøet. Vi har sett nærmere på de kanskje mest kjente skrivebordsmiljøene for Linux, hva de er og hva som er tankegangen bak dem.

Men før vi ser nærmere på dem vil jeg gjerne starte med å svare på et spørsmål.

Hva er egentlig et skrivebordsmiljø?

Side 2: Hva er egentlig et skrivebordsmiljø?

Hva er egentlig et skrivebordsmiljø?

Et skrivebordsmiljø er, kort fortalt, et grafisk grensesnitt til datamaskinen din. Skrivebordsmiljø inneholder vanligvis ikoner, vinduer, mapper, verktøylinjer med mer og gir deg muligheter som å flytte filer og mapper ved hjelp av musa.

I Windows og Mac har du ikke muligheten til å endre skrivebordsmiljø, du må greie deg med det som er der. I Linux har du derimot muligheten til å velge selv, noe som er en bra ting! Forskjellige skrivebordsmiljø har forskjellige systemkrav, utseende og innstillingsmuligheter, hva du liker er det kun du som vet.

KDE	Gnome	Xfce	Aqua
Aero	Project Looking Glass	Mezzo	CDE
Eksempler på et skrivebordsmiljø (Bilder wikipedia)

Forskjellige skrivebordsmiljø består også av forskjellige komponenter som for eksempel en vindusbehandler, vindusdekoratør, paneler, applets (små programmer som kjører i panelet, kan være en klokke), filbehandler osv.

Selv om skrivebordsmiljøet vanligvis inneholder ganske gode komponenter som standard. så står det ikke noe i veien for at du kan bytte noen av disse ut eller bare fjerne dem. Veldig mange Linux brukere bytter ut feks. vindusbehandleren i skrivebordsmiljøet med Beryl/Compiz Fusion for å få 3D effekter.

Det er også fullt mulig å endre skrivebordsmiljø uten å re-installere Linux-distribusjonen. De aller fleste Linux-Distribusjoner idag har alternative skrivebordsmiljø i pakkebrønnen slik at det er lett å installere hvis du ikke liker skrivebordsmiljøet som kommer med en standard installasjon.

Nå som du vet hva et skrivebordsmiljø er kan vi ta en nærmere titt på dem. La oss begynne med ett du utvilsomt har sett tidligere hvis du har lest vår test av Ubuntu 7.04 eller Fedora 7.

Side 3: Gnome

Gnome

De fleste vil ha hørt om Gnome, som er skrivebordsmiljøet som brukes i blant annet Ubuntu og Fedora. Grunnen til dette er hovedsaklig at Gnome deler de samme målene som de nevnte distribusjonene.

Enkelhet, brukervennlighet og at "det bare skal fungere" er målene bak Gnome, noe som fører til at Gnome kanskje ikke er like lett å konfigurere i forhold til andre skrivebordsmiljøer, men til gjengjeld så er det lett å bruke og har gode standardinnstillinger.

Det som skiller Gnome fra de andre to skrivebordsmiljøene er "de tre menyene". Gnome har tre menyer istedenfor én, som de fleste andre skrivebordsmiljøer. Gnome har en meny for programmer, en for steder (harddisker, cd-rom, nettverkssteder osv.) og en for konfigurasjonsverktøy.

Denne inndeling gjør det hele litt mer oversiktlig samt at det blir lettere og raskere å finne frem til det du vil. Hvis du derimot foretrekker én enkelt meny som du helt sikkert er vant med så gir Gnome deg muligheten til å fortsette å bruke dette, dog "de tre menyene" er utvilsomt verdt å venne seg til.

Utseendet til Gnome er grått og kjedelig som standard, dog det er lett å endre på. Nedenfor kan du se hvordan Gnome kan se ut iløpet av 10-15 minutter.

Selv om standard grensesnittet kanskje ikke ser så visuelt tiltrekkende ut så er det lett å få tilgang til programmene du har lyst til, enten ved å plassere en snarvei på en ledig plass på panelet (du har to, og et av dem har vanligvis mye ledig plass) eller ved hjelp av "De tre menyene".

Du føler heller aldri at grensesnittet kommer i veien for deg selv om du har et panel oppe og nede, noe som ikke akkurat kan telles negativt.

Det er vel ganske lite igjen som vi kan fortelle dere om Gnome. Det er lett å bruke og funksjonelt uten at du må fikle rundt med innstillinger, og på mange måter er dette Gnomes største styrke.

La oss gå videre...

Side 4: KDE

KDE

KDE prosjektet ble startet i 1996 av Matthias Ettrich som var irritert over at de fleste programmer for UNIX verken så, føltes eller fungerte likt. Istedenfor å lage et sett med programmer lagde han et eget skrivebordsmiljø som vi i dag kjenner som KDE eller K Desktop Environment, der bokstaven K ikke står for noe spesielt...

KDE ble utviklet med bruk av Qt-biblioteket som utvikles av norske Trolltech. Problemet var at Qt ikke var lisensiert under en åpen lisens, noe som skapte hodebry for en del åpen kildekodefantaster som igjen, førte til at Gnome-skrivebordsmiljøet kom i utvikling. Men nok historie, la oss ta en nærmere titt.

Mange programmer

En viktig del av KDE-prosjektet er å tilby programmer som ser, føles og fungerer noenlunde likt. KDE fungerer derfor som et paraplyprosjekt for en god del programmer. Noen av disse programmene blir også regnet som blant de beste Linux programmene på sitt område. Vi har blant annet:

• Amarok - Musikkspiller
• Kopete - lynmeldingsprogram
• Ktorrent - Torrent program
• K3b - Program for CD/DVD brenning
• KOffice - Alternativ til Microsoft Office og Openoffice

Konfigurasjonsmuligeter

KDE gir deg muligheten til å endre alle tenkelig innstillinger relatert til skrivebordsmiljøet. Alle innstillingene er samlet i et eget kontrollsenter.

Selv om kontrollsenteret er både pent, oversiktlig og inneholder en god søkemotor, så kan det være både vanskelig og tidskrevende å finne frem til den ene innstillingen du vil endre. Dette er et punkt KDE har fått mye kritikk for og er delvis grunnen til at KDE ikke benyttes som standard i Linux-distribusjoner som Ubuntu og Fedora.

KDE er likevel svært populært blant Linux brukere og det ser ut til at det kan bli betydelig mer populært med utgivelsen av KDE 4, som allerede blir omtalt som en revolusjon av skrivebordsmiljøet.

KDE 4

KDE 4 har en utgivelsesdato satt til 23. Oktober i år og ser ut til å bli den mest spennende KDE utgivelsen hittil.

KDE 4 vil tilby bedre ytelse og bedre minneeffektivitet delvis grunnet optimalisering av KDE-bibliotekene og delvis grunnet bruk av Qt 4. Qt 4 fungerer nå også på Mac og Windows, noe KDE utnytter ved å lage Windows- og Mac-porter av mange KDE-programmer som Amarok og K3b.

Versjon 4 av KDE vil også få et oppusset utseende og forbedret grensesnitt. Det som kanskje blir mest merkbart her er vindusbehandleren i KDE 4, som vil benytte seg av skjermkortet for å tilby en del 3D effekter for skrivebordet, noe vi har skrivet om i en tidligere artikkel.

Det skal også bli lettere å lage programmer for KDE 4 med biblioteker som for eksempel Phonon, et multimediagrensesnitt som automatisk finner og konfigurerer lydkortet og lydmotorer slik at programmet ikke trenger å tenke på støtte for OSS, ALSA eller Xine og Gstreamer, den trenger bare å støtte Phonon også tar det av seg resten.

Modifiserte utgaver

Noen Linux-distribusjoner som Sabayon Linux og (open)SUSE, har en modifisert utgave av KDE. Felles for de to nevnte distribusjonene er den modifiserte menyen, som opprinnelig er laget av Novell (SUSE). Sabayon har også lagt til et ekstra panel slik som er standard for Gnome.

En ganske kul egenskap med disse modifiserte utgavene er også at du har muligheten til å velge hvilket operativsystem som skal starte opp etter en reboot, hvis du kjører Windows i Dual Boot for spillene dine så er dette en ganske nyttig egenskap å ha.

Side 5: Xfce

Xfce

Xfce er det tredje og siste skrivebordsmiljøet vi vil snakke om i denne artikkelen. Selv om det ikke er like populært som KDE eller Gnome, så er det fortsatt et godt alternativ for de som har litt eldre maskinvare.

Xfce satser på bruk av minst mulig systemressurser samtidig som det er raskt, brukervennlig og pent å se på. Jeg vil ikke innrømme at Xfce treffer hodet på spikeren på alle disse punktene, men det er liten tvil om at Xfce er det raskeste og mest systemgjerrige alternativet i denne artikkelen.

Hvor mye raskere gjorde vi ingen mål på men det var merkbart, spesielt på minnesiden der vi kunne spare opp til 50 MB med minne med de samme programmene åpne.

Gnome inspirert?

Når du ser på bildet over så kan du sikkert se den skremmende likheten Xfce har med Gnome. Med unntak av menyen og vindusdekorasjonene så kan vi vel egentlig si at Xfce er helt likt, men det er ikke bare utseendet Gnome og Xfce har til felles.

Xfce benytter seg også av det samme biblioteket for grafiske grensesnitt som Gnome, GTK+ 2. Dette gir deg som bruker en liten fordel. Hvis du kjører et program skrevet for Gnome i KDE så vil du fort kunne peke ut Gnome programmet. Dette burde du da ikke se forskjell på i Xfce siden Gnome bruker det samme biblioteket, noe som er bra hvis du er kresen på konsistens i skrivebordsmiljøet ditt.

Utviklerne bak Xfce har også lagt til støtte for Gnome applets slik at du kan bruke disse i Xfce skrivebordsmiljøet også, noe som igjen gir deg et enda større utvalg av applets.

I motsetning til Gnome er ikke Xfce låst til et fast mønster for oppdateringer, noe utvikler teamet bak Xfce utnytter ved å ta seg tid til å stabilisere skrivebordsmiljøet. Xfce har ryktet på seg av å være det mest stabile skrivebordsmiljøet, dog de aller fleste sikkert ikke vil legge merke til forskjellen.

Side 6: Oppsumering

Oppsummering

Når det kommer til det hele er det egentlig ikke noe skrivebordsmiljø som er bedre enn noe annet. Det eneste som virkelig har noe å si er hva DU synes.

Nå som du vet litt mer om de forskjellige skrivebordsmiljøene bør det også være lettere for deg å velge hvilket skrivebordsmiljø du vil bruke i ditt system.

Hvis du likevel ikke kan bestemme deg etter denne artikkelen anbefaler jeg at du prøver en Ubuntu variant med skrivebordsmiljøet av ditt valg.

Du har Ubuntu (Gnome), Kubuntu (KDE) og Xubuntu (Xfce). Disse Ubuntu variantene fungerer som en LiveCD slik at du slipper å installere systemet for å teste skrivebordsmiljøet.

For ordens skyld har jeg også skrevet en liten oppsumering og anbefaling av hvert skrivebordsmiljø under.

	Gnome er et lettvint skrivebordsmiljø med gode standardinnstillinger og et brukergrensesnitt som gir deg rask tilgang til filene dine, uten å stille seg i veien for deg. Anbefales for brukere som vil ha et system som fungerer med minst mulig konfigurasjon.
	KDE gir deg full kontroll over skrivebordet ditt med muligheter til å konfigurere det aller meste. KDE har også et stort arsenal med programmer som er lagd for KDE som igjen gir deg en flytende konsistens i skrivebordsmiljøets utseende. KDE anbefales for de datakyndige som ikke er redd for instillinger og liker å ha full kontroll over skrivebordet.
	Sist og minst... Xfce. Her har vi et lettvektig skrivebordsmiljø som er raskt, stabilt og resursgjerrig. Xfce er også temmelig lik Gnome i utseendet og burde derfor ikke være så vanskelig å lære eller venne seg til. Anbefales uten tvil til brukere med eldre maskinvare eller brukere som setter hastighet framfor alt.