Utvendig design

To dager før kabinettet kom rullende inn døren vår, var underskrevne på kino og så Michael Bays nyeste påfunn, "Transformers: Revenge of the Fallen". Filmen var etter min personlige mening rå, og Raven ser ut til å falle rett ut fra en Transformers-lignende skapning. Samtidig er det ikke vanskelig å trekke assosiasjoner til mer virkelighetsnære ting slik som stealth-fly. Ulempen er derimot den overdrevne mengden av plast, som lett gir kabinettet en betydelig følelse av at du tar på et leketøy.

Fremsiden preges av vinklede overflater med skarpe kanter. De eksterne brønnene er skjult bak en dør. Døren dytter du ned og inn i kabinettet. Der låser den seg fast, og et nytt lite trykk gjør at den sklir sakte opp igjen og låser seg på plass.

Baksiden av kabinettet er ren og fin, totalt skrapet for et hav av kontaktutganger og diverse metallkonturer. Dette er kanskje ikke så overraskende med tanke på at kontaktene fra hovedkortet ikke kommer ut her, noe de vanligvis gjør. Ved å skru løs den store plastplaten, kan du ved hjelp av noen enkle braketter montere på en trippel 120 mm-radiator. I kabinettet er det laget gjennomføringshull for vannslanger.

Topplokket holder også en meget fin stil, men ikke en gang her vil du se hvor kontaktene fra hovedkortet kommer ut. Det du må gjøre er å skru løs noen halvveis kjipe fester for så å løsne et stort panel. Kablene som da vil stikke ut fra hovedkortet, leder du under lokket før de alle sammen kommer ut fra et felles hull i bakkant. Ulempen med denne løsningen er at kontakter og tilhørende kabelbøy ikke kan være høyere enn 7 cm på det meste. det vil dermed ikke passe hvis du for eksempel bruker adaptere på skjermkortet eller PS2-utgangene.

Sidedørene er konstruert av stål, men profilene rundt hele døren er av plast. Sistnevnte har riktig nok ingenting med kabinettets bærende konstruksjon å gjøre, de er der kun for syns skyld. Bak disse plastdetaljene er det hull i metallet som tillater luft å strømme igjennom. Støvfiltre er også på plass.