IBMs Power-arkitektur representerer en annen funksjonell tankegang enn den tradisjonelle x86-verdenen og bør egentlig sammenlignes med Intel Itanium og Sun Sparc. Dette er alle bedriftsprosessorer der fokuset har vært høy feiltoleranse og kostnadseffektiv infrastruktur for bedriftsapplikasjoner (eks. SAP, Oracle DB, osv).

Etter at Linux kom sterkere på banen for Power-arkitekturen rundt 2004/2005, har prosessoren fått fotfeste innenfor en meget interessant bransje: HPC (High Performance Computing eller tallknusing på godt norsk).

Siden IBM sitter i en posisjon der de kan utvikle hele kjeden av hovedkort, brikkesett og evt. andre komponenter mot prosessoren, har en av fordelene med Power-arkitekturen vært balanse. I praksis: høy "throughput" og samme kvalitet jevnt gjennom hele systemet.

Prosessoren nyter godt i databasemiljøer og har tradisjonelt sett vært ledende på transaksjonsytelse. Noe av dette kan man takke en godt designet og relativt stor prosessorcache for.

Power7 kommer med åttekjernearkitektur og kan eksekvere fire tråder pr. kjerne. Selv om dette er et lavere tall enn eksempelvis Sparc er det også mye annet som spiller inn, eksempelvis bussfrekvensen.

Mye av FPU-teknologien til Cell-prosessoren vil man finne igjen i Power7 og vi regner derfor med at den vil være ganske rå på flyttallskalkulasjon.

Selv om Xeon i visse tilfeller kan konkurrere direkte med Power, er vi nok fortsatt på et nivå der vi sammenlikner epler og pærer. Power-arkitekturen ser fortsatt ut til å være i en egen teknologisk klasse sammen med en utsettelsesbefengt Itanium og Oracle-drevet Sparc-arkitektur.

Power6 ga oss prosessorer med klokkefrekvens på 5 GHz. Vi forventer ikke at Power7 klokkes like høyt, men med åtte kjerner bør det være mye kraft å leke med både for tallknusere og DBA-er.

I første omgang blir det lansert Power7-servere i mellomklassen og toppklassen, inkludert en spesiell HPC byggekloss med 32 Power7-kjerner (ref. dagens Power 575). For dem som ønsker seg inn på herligheten til en lavere pris, vil det også komme bladservere med Power7 som passer rett inn i eksisterende Bladecenter-infrastruktur (trolig Bladecenter H eller høyere pga. effektkrav).

Itanium Tukwila lanseres i disse dager, men når neppe Power7 til brystet etter alle utsettelsene. Ballen spilles dermed over til Oracle/Sun og Larry Ellison for å se om Sparc kan hamle opp med Power7; ikke på papiret eller på en enkelt Oracle-optimalisert benchmark, men i praksis!