Test: OpenSUSE 10.3
Novells gratis-distro
OpenSUSE 10.3 er gratisutgaven av SLED - en Linux-distribusjon utviklet av Novell. Holder det siste tilskuddet i serien mål?
Side 1: Introduksjon
(bilde opensuse)
Mange vil nok kjenne igjen Novell, selskapet som i januar 2004 kjøpte opp Linux-distribusjonen SUSE. Novell står bak mange kjente Linux-prosjekter, deriblant Compiz, AppArmor og Mono.
Nå i det siste har Novell vært opptatt med utviklingen av AMDs nye skjermkortdrivere basert på åpen kildekode. Dessuten har de også gående et prosjekt for å utvikle Linux-drivere andre uten å ta betalt for det.
I dag skal vi ta en nærmere titt på den nyeste utgaven av OpenSUSE - versjon 10.3. OpenSUSE er et gratis alternativ til Suse Linux Enterprise Desktop (SLED), som er Novells kommersielle Linux-utgave.
SLED er mer ment for miljøer der stabilitet og kundestøtte er viktig - for eksempel i arbeidsmiljøet. For hjemmebrukere er derimot OpenSUSE et bedre alternativ grunnet pris og et større utvalg av pakker. Men hvor bra fungerer det egentlig?
Side 2: Testoppsett og Installasjon
Testoppsett
Maskinvare |
|
Hovedkort |
|
Prosessor |
AMD Athlon 64 X2 6000+ |
RAM |
Corsair 2 GB PC2-6400 @ 4-4-4-12 |
Nettverkskort |
SMC EZ Connect 108 Mbps PCI (Trådløst) |
Strømforsyning |
Hiper 580 Watt |
Mus |
Logitech MX 1000 |
Tastatur |
Logitech Media Keyboard PS2/USB |
Skjerm |
Acer AL2623W 26" Widescreen DVI-D |
Skjermkort |
XFX Geforce 7900 GT 256 MB |
Harddisk |
Maxtor 250 GB SATA, 8 MB cache |
Installasjon
Installasjonsmediumet til OpenSUSE 10.3 kommer i både CD- og DVD-utgave og kan lastes ned her. Her finner du også en steg-for-steg installasjonsguide som kan være greit for nybegynnerne.
Det er verdt å merke seg at det ikke finnes en LiveCD-utgave av OpenSUSE 10.3, så hvis du skal teste distribusjonen er du nødt til å installere den fullstendig på harddisken.
OpenSUSE har et veldig ryddig og selvforklarende installasjonsprogram som er lett å like. Hvis du velger DVD-utgaven av installasjonsmediumet har du også et enormt arsenal av pakker å velge mellom, både åpne og proprietære programmer.
Det er likevel noen irritasjonsmomenter med pakkeutvalget på DVD-en. Av de proprietære programpakkene finner vi Flashplayer, Acrobat Reader, Java 1.5, Realplayer og Opera. Men av en eller annen grunn er ikke skjermkortdrivere fra Nvidia eller AMD med, og heller ikke Madwifi-driverne for trådløse nettverkskort basert på diverse Atheros-brikkesett. Heldigvis er det enkelt å installere disse pakkene fra pakkebrønnen etter installasjon.
For å se hvordan utviklerne har gjort forskjell på skrivebordsmiljøene, installerte vi både KDE og Gnome (Xfce 4.1 er også en mulighet) samt andre småting slik at vi til slutt endte opp på 2,8 GB i programpakker. De 2,8 GB-ene tar likevel ikke lenger enn 25 minutter å installere, noe vi er godt fornøyd med.
Når installasjonen er ferdig startes datamaskinen på nytt. Før vi får lov til å slå oss helt løs må vi som vanlig gjennom et par veivisere, for brukeradministrasjon og systemkonfigurasjon.
Det som derimot overrasket oss her var at OpenSUSE automatisk oppdaget og stilte inn TV-kortet vårt - et Hauppauge PVR-150MCE - noe vi aldri har opplevd i noen annen Linux-distribusjon før nå. Bra!
Side 3: Førsteinntrykk
Førsteinntrykk
Det er lett å se at OpenSUSE har en kameleon som maskot, med tanke på det grønne temaet som preger Linux-distribusjonen fra oppstart til skrivebordet. Problemet er at det er for lite variasjon i bakgrunnsbildene, noe som gjør det hele litt kjedelig. Man kan også si sitt om fargen, men dette blir nok en smakssak for de fleste.
Maskinvare
Som nevnt på forrige side ble TV-kortet satt opp helt uten problemer, inkludert installasjon av nødvendig firmware - herlig! Det mest overaskende var likevel at jeg kunne styre volumet på lyden ved hjelp av hurtigtastene på tastaturet uten å måtte stille inn på noe selv. Akkurat som med TV-kortet er dette en førstegangsopplevelse for meg, og jeg liker det. Det som savnes mest er proprietære drivere - som Nvidia/AMD og madwifi-drivere - tilgjengelig fra installasjonsmediumet.Et irritasjonsmoment ved OpenSUSE er at skjermoppløsningen ikke er satt til maksimal oppløsning som standard. Grunnen til dette er at OpenSUSE benytter seg av en eldre x-tjener enn Fedora 7 - som for øvrig ble lansert i april i år - og skal også være på plass i Ubuntu 7.10. Irritasjonen varte heldigvis ikke lenge, da en installasjon av skjermkortdriverne løste hele problemet.
Brukervennlighet
Brukervennligheten i OpenSUSE 10.3 er det egentlig svært lite å si på. Undertegnede forelsket seg i kickoff-menyen i KDE, men den krevde dog en liten tilvenningsperiode for en flittig Gnome-bruker. Når man først ble vant med menyen var det vanskelig å ikke like den.Kickoff består egentlig av fem menyer som er smeltet sammen til én enkel meny. Kickoff inneholder en liste over favorittprogrammer, en standard meny med installerte programmer, en liste med snarveier til administrative programmer, CD-ROM og harddisker, en liste over nylig åpnede dokumenter, bilder, programmer osv., og til slutt, en meny som lar deg logge av, endre bruker og skru av/starte på nytt.
En spesiell nyttig funksjon med sistnevnte er at du kan velge hvilket operativsystem som skal starte etter en omstart. Hvis du da har Windows installert ved siden av OpenSUSE, kan du velge å starte Windows etter omstarten, uten å måtte velge dette i Grub senere. Menyen har også en søkeboks som bruker Beagle som søkemotor, noe som betyr at du teknisk sett kan finne alt som ligger på datamaskinen din og mer - så lenge du har stilt inn Beagle riktig.
Under kan du se en liten demonstrasjonsvideo av Kickoff.
OpenSUSE skal også ha ha skryt for konfigurasjonsverktøyene sine. For det første har undertegnede neppe sett så mange konfigurasjonsverktøy som de du finner i OpenSUSE. Du finner nesten et verktøy for hver tenkelige innstilling, og alle verktøyene er i tillegg lett å finne frem til grunnet god sortering i et eget kontrollpanel.
Konfigurasjonsverktøyene i OpenSUSE gir deg også mange valgmuligheter, men disse presenteres på en ryddig og logisk inndelt måte, slik at du aldri føler at du svømmer i muligheter.
OpenSUSE varsler også om, og lar brukeren installere manglende kodeker, dersom han eller hun prøver å spille av en fil uten å ha installert de nødvendige kodenen. Dette er tilsvarende oppførsel som vi finner i Ubuntu. Det vi kunne tenkt oss i OpenSUSE, som vi finner i Ubuntu 7.04 og senere, er en veiviser for å installere manglende drivere, da det kan være vanskelig for nybegynnere å vite navnet på de nødvendige driverne.
Det er dessuten verdt å nevne help.opensuse.org, hvor du finner en Wiki, IRC chat, e-post-liste og en liste over forum som har et felles mål, nemlig å hjelpe nye OpenSUSE-brukere.
Et pakkesystem med rom for forbedringer
Installasjonsverktøyet i denne Linux-distribusjonen har - som de andre konfigurasjonsverktøyene - et ryddig og brukervennlig grensesnitt som gjør det svært lett å installere, oppdatere eller fjerne pakker/programmer fra installasjonen.
Nytt fra OpenSUSE 10.2 er også en egen veiviser for å legge til tredje-parts pakkebrønner som gir tilgang til flere programmer og oppdateringer til programmer som Openoffice, Firefox eller VLC. Veiviseren lar deg velge mellom rundt 20 pakkebrønner, men du kan selvfølgelig også legge til dine egne pakkebrønner som ikke er på listen.
Her dukker også det første problemet opp. Jo flere pakkebrønner du velger, jo lenger tid vil installasjonsverktøyet bruke på å starte, siden det skal hente en del filer fra hver eneste pakkebrønn. En annen ting vi la merke til her er at hvis nedlastingen av en av disse filene av en eller annen grunn ikke fungerer, så kræsjet hele installasjonsverktøyet. Med tanke på hvor integrert dette verktøyet er med distribusjonen, så kan dette bli grusomt irriterende.
Det er også tidkrevende å installere mange programmer i OpenSUSE, da installasjonsverktøyet først laster ned en pakke, også installerer den, for så å laste ned den neste og installere den. Det fleste pakkesystemene der ute laster gjerne ned alt som skal lastes ned først, også installerer de nedlastede pakkene etter en sjekk om at det ikke er noen korrupte filer etter nedlastingen. Pakkesystemet til Ubuntu - Apt - har også muligheten til å laste ned flere pakker samtidig.
Hvordan er Gnome?
Bildene over er hovedsakelig tatt fra skrivebordsmiljøet KDE. For brukere av Fedora og Ubuntu er det derimot skrivebordsmiljøet Gnome som er installert som standard. La oss se hvordan Gnome ser ut i OpenSUSE 10.3.Som vi ser kjører OpenSUSE litt annen stil enn standard Gnome-oppsett. Vanligvis er det et panel både oppe og nede, i OpenSUSE er det kun ett panel nederst på skjermen. Du kan også se at Novell holder seg til èn enkelt meny, istedenfor tre oppdelte menyer som også er vanlig i et standard Gnome-oppsett.
Personlig vil jeg tro at dette er for at Windows-brukere skal føle seg mer hjemme, istedenfor at de bruker tiden på å lære seg noe nytt.
Akkurat som i KDE har OpenSUSE en litt annerledes meny enn standard. Denne menyen har dessverre ikke de samme egenskapene som Kickoff-menyen, men likevel flere funksjoner enn normalt.
Det er egentlig lite å utsette på denne menyen, annet enn en liten irriterende funksjon. Hver gang du trykker på knappen "Flere programmer" vises alle programmene i et stort vindu (avbildet nedenfor). Vi ville heller se en litt mer kreativ måte å løse dette på, kanskje noe som ligner litt mer på Kickoff? Vinduet som åpnes er for øvrig det samme som brukes til kontrollpanelet, noe som gir Gnome-delen av OpenSUSE et litt kjedelig preg.
Ellers er det ingenting å klage på når det gjelder Gnome. Alle programmer som er laget spesifikt for OpenSUSE har en Gnome-versjon i tillegg til en KDE-versjon. Dette gjør at disse programmene ikke skiller seg ut utseendemessig uansett hvilket skrivebordsmiljø du kjører.
Side 4: Kiwi
Kiwi
Fedora 7 var den første Linux-distribusjonen vi kjenner til som inkluderte et program for å lage egne installasjonsmedium. Med Kiwi får nå også brukere av OpenSUSE denne muligheten.
Fordelene med å lage sitt eget installasjonsmedium kan være mange. Du kan selv bestemme hvilke pakker som skal følge med mediumet, enten dette er ekstra drivere eller oppdaterte pakker av det opprinnelige pakkeutvalget. Uansett kan du spare god tid og båndbredde siden du slipper å installere mange pakker etter installasjon.
Kiwi lar deg lage installasjonsmedium basert på LiveDVD, LiveUSB eller Xen/Qemu (virtualisering). Du velger også hvilke pakker som skal inkluderes på mediumet ut i fra pakkebrønnene som er aktivert i installasjonsverktøyet.
Dette er et relativt nytt verktøy, noe det bærer preg av. Da vi testet Kiwi låste det seg når den skulle sjekke at alle avhengigheter var tilfredsstilt i pakkeutvalget vi spesifiserte. Vi håper feil som dette blir fikset i nær fremtid.
Side 5: Oppsummering
Oppsummering
OpenSUSE har noen spennende og gode løsninger som f.eks. Kickoff-menyen, Kiwi og gode konfigurasjonsverktøy.
Dessverre har denne distribusjonen også noen mangler og feil som trekker ned helhetsinntrykket, for eksempel et heller ensformig utseende og noen alvorlige feil med installasjonsverktøyet og nevnte Kiwi.
Vi sitter derfor igjen med en blandet følelse av OpenSUSE 10.3. Det lover ikke så godt, med tanke på at distribusjonen konkurrerer mot Fedora og Ubuntu, som begge snart slippes i nye utgaver.
Hvis OpenSUSE 10.3 likevel frister, kan det lastes ned her.



