Guide Miniguide: Programvarelisenser

Gratis, fri og åpen - hva innebærer det?

Vet du forskjellen mellom gratis og fri programvare? I denne artikkelen får du en oversikt.

Det finnes en rekke ulike typer programvarelisenser. I denne miniguiden fokuserer vi på å forklare forskjellen mellom "gratis" og "fri" – da det er mange som forveksler disse to.

Gratis programvare

Gratis programvare ("freeware" på engelsk) er programvare som du kan bruke gratis, men som kan ha lukket kildekode, i den forstand at det ikke nødvendigvis er fritt frem for alle å utvikle koden videre.

Fri programvare

Fri programvare ("free software" på engelsk) er ikke nødvendigvis gratis. Brukeren har imidlertid frihet til å bruke programvaren slik vedkommende ønsker.

Det finnes flere typer lisenser under fri programvare. Vi gjennomgår her GPL, LGPL og BSD. GPL og LGPL er publisert av organisasjonen Free Software Foundation, mens Open Source Initiative står bak BSD.

  • GNU General Public License (GPL): Et program som distribueres under GPL-lisensen skal være tilgjengelig for fri bruk. Ingen skal kunne ta over kildekoden og lage egne lukkede versjoner.

    GPL sørger for såkalt "copyleft" dersom det gjøres endringer i koden. Det vil si at endret GPL-kode fortsetter å være fri programvare lisensiert under GPL, også etter at det er gjort endringer.

    Hensikten med copyleft og GPL er å bruke loven om opphavsretten som et fundament til å gi brukerne rettigheter og friheter via lisensen. Det innebærer at du kan gjøre det du har behov for å benytte programvaren til – uavhengig av hva produsenten mener programvaren skal brukes til, eller hvilke begrensninger produsenten måtte ha lagt inn i programvaren.

    Linux er et eksempel på et operativsystem som er lisensiert under GPL.

    Les mer om GPL på gnu.org.

  • GNU Lesser General Public License (LGPL): Et kompromiss mellom den sterkt copyleft-pregede GPL og friere lisenser som BSD.

    LGPL er i utgangspunktet beregnet for programvarebiblioteker, men har også blitt brukt i enkeltstående applikasjoner, som f.eks. Openoffice.org.

    All programvare lisensiert under LGPL kan omlisensieres til GPL. Dette er nyttig dersom man vil lage en versjon av koden som ikke skal kunne brukes av ufrie programmer.

    Les mer om LGPL på gnu.org. Det finnes også GNU Free Documentation License (GFDL) som er en lisens for åndsverk.

  • BSD: En programvarelisens som UNIX-versjonen "Berkeley Software Distribution" blir distribuert under. Lisensteksten blir regnet for å være offentlig eiendom ("public domain" på engelsk), og kan derfor fritt tilpasses for eget bruk.

    Koder som er basert på BSD-lisensiert programvare kan også gis ut som proprietær programvare, i motsetning til GPL.

    Les mer om BSD på opensource.org.

Åpen kildekode

Åpen kildekode betyr at kildekoden til programvaren er tilgjengelig for alle. Det finnes mange forskjellige lisenser for åpen kildekode, men den mest brukte er GPL.

Mange programvareselskaper lager seg sine egne spesialtilpassede åpne lisenser. Organisasjonen "Open Source Initiative" (OSI) har en egen godkjenning ("OSI approved") for dette.

Programvare fra Mozilla, f.eks. Firefox, er et eksempel på åpen kildekode.

EULA

"End-User License Agreement" (EULA) er en avtale mellom en sluttbruker og en utvikler. Du har sikkert lagt merke til at du må godkjenne noen vilkår/betingelser når du installerer et program? Det er nettopp dette som er en EULA.

Brukeren kan velge å avslå eller godkjenne avtalen, men programmet vil kun la seg installere dersom brukeren godkjenner den.

Fri programvare og proprietær programvare

Disse typer programvare settes gjerne opp mot hverandre, det vil si fri på den ene siden og proprietær på den andre.

Proprietær programvare er programvare som er eid av en utvikler/produsent/selskap, det vil si selskapet har eksklusive rettigheter til et aktuelt program. Det er som regel ikke fritt frem å bruke en slik programvare, det vil si brukeren må godta en avtale (EULA) før vedkommende installerer det. Brukeren har ikke lov å foreta noen endringer i programvaren, og kildekoden er gjerne lukket. Det er gjerne også forbudt å videreformidle proprietær programvare, men noen selskaper gir mer frihet med sin programvare enn hva som er vanlig. Det som bestemmer hvor begrenset en lisens kan være er i utgangspunktet Åndsverkloven og Markedsføringsloven, men vanligvis har en programvareprodusent sin egen lisens forskjellig fra andre bedrifter.

Fri programvare er programvare der brukeren har rett til å endre og redistribuere programvaren. Det er Free Software Foundation som har utarbeidet tre frie lisenser, nemlig GPL, LGPL og GFDL, som er tidligere omtalt i denne oversikten. For å kunne kalles fri programvare må brukeren få lov å tilpasse det etter sine behov, og kunne distribuere det til andre brukere, pluss få lov å gjøre sine forbedringer av programmet. Som tidligere nevnt er fri programvare ikke det samme som freeware (gratisvare) – fri programvare kan faktisk være kommersiell.

Mer informasjon

gnu.org og wikipedia.org finner du oversikt over forskjellige typer programvarelisenser.

Ledige stillinger fra Teknojobb.no

Kommentarer (38)

Forsiden akkurat nå

Dette gjør brukerne nå

Til toppen