Side 1: Innledning

Skjermvalget ditt ved kjøp av PC-utstyr er kanskje det viktigste valget du tar. Problemet er at de fleste ikke vet hvilket merke eller modell som egner seg best for deres bruk. Vi guider deg gjennom det som er verdt å vite.

Å kjøpe seg en LCD-skjerm i dag kan sammenlignes med å gå til anskaffelse av en bil. Det er viktig at du vet dine behov før du går ut og ser etter modellen som akkurat passer deg. For å forklare bedre: bor du i skogen eller har en familie på ti, passer kanskje ikke en rask sportsbil til ditt behov. Slik er det også med LCD-skjermer, de er tilpasset ulike brukeres behov og vaner. Dette er kanskje den viktigste grunnleggende kunnskapen som du bør ha i tankene når du velger skjerm.

Side 2: Grunnleggende

Hvorfor så viktig med rett skjerm?

For det første er skjermen noe av det viktigste ved en PC. Å ha verdens raskeste og beste maskin hjelper lite hvis skjermen er dårlig. Dessuten er en skjerm noe du gjerne har flere år, mens du stadig skifter ut annet utstyr. Vi skal sette deg inn i hvilken skjerm som passer for ditt bruk og prøve å forklare litt om hva de ulike spesifikasjonene betyr og hvor viktige disse er for deg som bruker.

Lever du i den tro at "en skjerm er en skjerm", og er du en av de som bare skal ha en 17" LCD med i en pakkeløsning, trenger du ikke lese videre. Dette er en guide for deg som er litt mer bevisst i ditt valg, en guide som skal lede deg til nettopp din juvél, slik at du har en viss trygghet når du handler denne skjermen over nettet.

Problemet for mange er jo at man i dag ikke får se hvor bra enkelte skjermer kan være, da de store kjedene stort sett tar inn de dårligste merkene. Dermed har du ikke noe sammenligningsgrunnlag når du er ute og jakter på en skjerm.

I dag finnes det to typer skjermer for bruk på PC. De tradisjonelle CRT-skjermene og de nyere LCD-skjermene. Begge to har sine fordeler og svakheter. Det er derfor viktig at du definerer ditt behov før du velger skjerm. I denne artikkelen vil vi gå i dybden på LCD-skjermer og skal belyse en del spørsmål og svar. Vi kommer også til å nevne litt om CRT-skjermer i de tilfeller der de er sterkere og et bedre valg.

Grunnleggende regel

Den desidert viktigste regelen når du skal ut å kjøpe skjerm er bruksområdet ditt. Tidligere kunne man kjøpe de tradisjonelle CRT-skjermene og de var fine til stort sett alle bruksområder. Slik er det dessverre ikke med LCD-skjermer. Alle disse skjermene har ulike bruksområder, og de fleste har sine styrker og svakheter.

Er du medlem av en familie med flere brukere av datamaskinen i huset, er det derfor enda mer viktig at du vektlegger hva skjermen skal brukes til. En som driver med billedredigering har helt andre preferanser enn en som skal bruke skjermen til spilling og surfing på nettet.

Har du i dag intet spesielle behov vil du allikevel bli meget positivt overrasket når du går over til en LCD-skjerm. Så og si alle som kjøper en LCD-skjerm blir fornøyd med sitt valg. Undertegnede har testet skjermer som ikke ville egne seg som julegaver til bestemor engang, mens de som skaffer seg denne skjermen er kjempefornøyde. Med andre ord: Har du intet spesielt behov er det i grunnen hipp som happ hvilken skjerm du velger. Det viktigste er da kanskje hvor smakfull du synes skjermen ser ut.

De av dere som har litt høyere krav bør lese videre, for skjermene vi senere anbefaler får du sjelden kjøpt noen andre steder enn hos webshopene.

Side 3: CRT vs. LCD

CRT eller LCD?

Dette er de to skjermteknologiene vi hovedsakelig finner på markedet i dag. Det er ingen hemmelighet at LCD er teknologien som satses på av de ulike produsentene. Faktisk har flere av de mest anerkjente produsentene sluttet å produsere CRT, men undertegnede kunne godt tenke meg at disse ikke forsvant fra markedet da de fortsatt har sine målgrupper.

Hvilke fordeler har LCD?
- Bedre design, som tar mindre plass og varieres mye mer enn på CRT
- Fysiske justeringsmuligheter en CRT-skjerm bare kan drømme om (f.eks. pivot-funksjon)
- Den er flimmerfri. Dette betyr mindre slitne øyne og mindre hodepine for deg som plages av dette
- Et krystallklart bilde med mye bedre skarphet enn på CRT
- Reagerer ikke på stråling
- Kan kjøres digitalt slik at du slipper å justere bildet
- Mer miljøvennlig, bruker mye mindre strøm enn CRT-skjermer
- Bedre i dagslys enn CRT-skjermer

Hvilke fordeler har CRT?
- Ikke nativ oppløsning, og er derfor like skarp uavhengig av oppløsning
- "Raskere" enn LCD, noe som betyr at den kan vise flere bilder i sekundet enn en LCD-skjerm
- Som regel ikke bundet opp mot ett bruksområde, slik en LCD-skjerm ofte er
- Ikke gjennomslag av baklys, slik LCD-skjermer har

En rekke andre punkter kan kommenteres, som kontrast, fargegjengivelse, fargedybde etc. Mye faller faktisk her i fordel CRT, men det finnes LCD-skjermer som også overgår CRT-skjermer på de ulike områdene. Problemet med disse skjermene er at de ofte er meget bra på et område, mens de er svært dårlige på et annet område.

Hvis du nå har bestemt deg for en LCD-skjerm, gjør du ikke et dumt valg. Vi skal derfor ta deg med inn i denne fantastiske verdenen av bilder og sette deg inn grundig inn i faget.

Vi begynner med den helt grunnleggende kunnskapen. Dette skal være lettlest og enkelt å forstå, slik at vi her ikke går for dypt ned i detaljene. Vi forsøker å holde artikkelen på et enkelt og underholdene nivå.

Side 4: Generelt om LCD

Generelt om LCD

LCD-teknikken går enkelt forklart ut på å kunne styre lysgjennomgangen i væsker av flytende krystaller. LCD-skjermer er avhengig av "eksternt" lys, og de fleste skjermer har en bakgrunnsbelysning som lyskilde. Små spenninger som påtrykkes væsken vil styre lysgjennomgangen, og derved kunne brukes til å lage bilder.

Det finnes en rekke ulike forkortelser for LCD-skjermer: STN, TFT og OCB. Hovedforskjellen her ligger i hvordan man adresserer hvert billedelement (piksel) og på hvordan man innretter krystallene, alt kommer an på hvilket panel skjermen bygger på. LCD-skjermer finnes i to kategorier, aktive og passive. De aktive er best. Passive LCD-skjermer er på vei ut av markedet. De aktive kalles også TFT.

LCD-teknologien er under utvikling og forbedrer seg fra år til år. Prisene er også på vei nedover og starter i 17"-klassen på drøye 3000 kroner inkl. mva.

OLED
Det er også kommet en ny teknologi på banen: OLED. OLED-skjermer er kort sagt enda bedre skjermer, som er enda tynnere enn LCD-skjermer. Enkelte har vel sett disse på ulike mobiltelefoner. Undertegnede tror at det ennå vil gå en del år før dette blir en reell konkurrent til LCD, da det er for mye penger med i bildet fra de ulike produsentene. Dessuten sliter ennå OLED-teknologien med en del barnesykdommer.

Paneltyper
Når vi snakker om LCD-skjermer, snakker vi også om LCD-paneler. Panelet er selve "skjermflaten" i en LCD-skjerm, den delen av LCD-skjermen som lager og presenterer skjermbildet. Dette utvilsomt den viktigste komponenten i en LCD-skjerm. I dag finnes de tre typer paneler som brukes i LCD-skjermer: TN-, VA- og IPS-paneler. TN-paneler har den styrken at de er utrolig "raske", samtidig som kontrasten ikke er den beste og innsynsvinkelen er ikke til å hoppe i været av. Disse panelene finnes i dag stort sett bare på 17"-modellene.

VA-paneler finnes i alle størrelser og tilbyr en bedre kontrast og noe bedre innsynsvinkel. Svakheten til denne paneltypen er at den ikke er like "rask" som TN-panelene. Generelt sett kan man si at VA-paneler har den beste kontrasten og har også minst gjennomslag av baklys.

IPS-paneler er de siste panelene på markedet, og disse kommer mer og mer. De tilbyr svært god kontrast, nesten like bra som VA, og enda bedre innsynsvinkel enn sine to "konkurrenter". I tillegg er IPS-panelene raske. Disse panelene finner du og i alle størrelser.

Kommentar: Personlig synes undertegnede at S-IPS-paneler er de beste. Dette fordi jeg synes de får en mye dypere billed- og fargefølelse. Dette kombinert med at de ofte er svært raske, gjør dette til min personlige favoritt.

Videre kommer det ikke bare an på selve panelet som benyttes, men selve teknikken bak er også minst like viktig. Der er hovedsakelig dette punktet som skiller de ulike produsentene, da svært få produsenter produserer panelene sine selv.

Vi skal nå bevege oss inn på de ulike spesifikasjonene som ofte følger en LCD-skjerm. Dette temaet kan være uinteressant for en rekke lesere. Derfor gjør vi dette til en lettlest del, slik at du som leser får med deg det helt elementære.

Side 5: Litt om spesifikasjoner

Litt om spesifikasjoner

Baklys
Du bør nå ha fått med deg at LCD-skjermer er avhengig av et baklys for at de skal kunne vise et bilde. Dette betyr at alle LCD-skjermer har en viss grad av gjennomslag av baklys, og dette kan oppdages når du bruker skjermen med svart bakgrunn i et helt mørkt rom. Men ikke la deg skremme av dette. Hvor mange ganger sitter du med en totalt svart skjerm foran deg?

Vi nevner dette, da det finnes noen som er utrolig kresne der ute. Gjennomlysningen varierer fra modell til modell, men de beste her viser svart på en meget bra måte (dette henviser ofte til en blanding av kontrast og lysstyrke).

TCO
Ideen bak TCO er å sørge for at datamaskiner er brukervennlige, miljøvennlige og ikke medfører helseskade. Skjermer er merket TCO etterfulgt av et årstall 92, 95, 99 eller 03. Kort sagt: jo høyere årstall, jo bedre.

ISO 13406-2
Dette er ved siden av TCO-standarden den viktigste forutsetningen for kunden til å vite hva man kjøper. ISO 13406-2-standarden definerer hvordan produsentene skal måle og oppgi spesifikasjoner, samt for toleranse av pikseldefekter. Det er dessverre fortsatt ikke alle som benytter ISO-standarden i dag, og det er dermed fortsatt vanskelig for brukerne å vite hva man kjøper uten å se skjermen "live". Et typisk eksempel som synliggjør dette er innsynvinkel. De aller fleste produsentene oppgir ikke hvordan de måler, ei heller om spesifikasjonen er angitt for horisontal eller vertikal innsyn (for rimelige paneler kan dette ofte medføre store forskjeller). Skal du som kjøper finne på å kjøpe en skjerm kun ut fra spesifikasjonene, er det viktig at du ser at denne sertifiseringen følger skjermen. Vi kan anbefale denne siden hos NEC for en forklaring på hva ISO-standarden går ut på.

Nå som du har fått med deg noen av de viktigste standardene, kan vi se på hva de ulike spesifikasjonene betyr og hva de har å si for deg som bruker.

Lysstyrke
Dette viser hvor sterk lyset er som kommer fra skjermen. Den måles i "candelas per kvadratmeter" - også kalt "nits". Det er viktig at en skjerm har god lysstyrke for deg som jobber i dagslys eller sterkt opplyste rom. Dette fordi lyset i rommet ikke må påvirke bildet på skjermen. Mange har også en gjennomsiktig film oppå skjermen slik at sollys og annet lys ikke skal reflekteres.

Lysstyrken på skjermen bør justeres etter lysforholdene i rommet, og da spesielt ved vanlig kontorarbeid. Da jobber man ofte med hvite bakgrunner og svart tekst. Hvitt er den fargen som sliter hardest på øynene dine, fordi dette er den fargen som reflekter lys mest. Så for deg som sitter sene nattetimer og jobber, husk å justere skjermen etter forholdene. Denne funksjonen er også viktig ved andre applikasjoner også, som film og foto.

Selv synes vi at det i spill ikke var viktig å justere lysstyrken (at det i noen spill ofte benyttes gammajustering for å bedre sikten/kontrasten er noe annet og gjøres vanligvis i spillets innstillinger).

Personlig foretrekker undertegnede skjermer med en lystyrke på ca 250 cd/m2, selv om det finnes skjermer med høyere lysstyrke er ikke dette nødvendigvis en fordel. Det gir lettere gjennomslag av baklys, men den har da fordeler i meget sterkt opplyste rom.

CRT-skjermer har normalt kun en lysstyrke på ca. 100-120 cd/m2, mens LCD-skjermer altså normalt ligger på rundt 250 cd/m2. Derfor oppleves LCD-skjermer som bedre under normale lysforhold.

Kontrast
Kontrastnivået er forholdet mellom skjermens lyseste og mørkeste bildekapasitet, og oppgis i et forholdstall, f.eks. 450:1. Jo høyere det er, desto bedre skiller skjermen mellom skygger. I bunn og grunn kan vi si at jo høyere kontrastnivå, desto sterkere vil fargene se ut og du vil få bedre detaljer. Dette er spesielt viktig under bilder som er mørke og dystre, slik du tydelig kan se alle detaljer. Lavt kontrastnivå fører da til at bildet bare flyter sammen i en mørk masse.

Oppløsning
Måles i antall piksler, eller punkter (f.eks. 1280 x 1024). En piksel er et lite lyspunkt på skjermen, nærmere bestemt en firkant som er i stand til å endre farge. Bildet du ser er bygget opp av mange slike firkanter. Det første tallet angir antall piksler i bredden. Det andre tallet angir antall piksler i høyden. Det er det maksimale antall piksler som blir angitt. Du kan selv stille inn hvilken oppløsning du vil brukem, men du kan ikke bruke en høyere oppløsning enn det som skjermen er angitt med. Du kan heller ikke bruke høyere oppløsning enn skjermkortet er dimensjonert for.

Jo større oppløsning du bruker, jo mer plass får du til programvinduer, ikoner etc. Samtidig vil elementene på skjermen bli mindre etter hvert som du øker oppløsningen.

For å forklare oppløsning billedlig kan vi bruke skrivebordet i Windows som eksempel:

Vi ser at med 1280x1024 har man langt bedre plass på skrivebordet i Windows. Derfor er det ønskelig med en så høy oppløsning som mulig, men dette påvirker da igjen størrelsen på skriften du bruker. Vi tar også med et bilde til for å illustrere dette med oppløsning:

Bildet over har som vi ser en oppløsning på: 337 x 249 piksler. Om man zoomer inn på bildet vil det bli "kornete", siden pikslene da blir mer synlige.

Da LCD-skjermer har et fast antall piksler har den også en oppløsning som den passer best til. Vi snakker da om den "native" oppløsningen. Skulle du ønske å bruke en mindre oppløsning en denne, må skjermen f.eks. bruke to piksler der den vanligvis hadde brukt én. Resultatet er at LCD-skjermer ikke er fullt så skarpe i andre oppløsninger enn sin native. For 17-19-tommers LCD-skjermer er den native oppløsningen nesten alltid 1280x1024 piksler, mens 20-tommere typisk har en nativ oppløsning på 1600x1200.

Synsvinkel
Eller betraktingsvinkel, er den vinkelen som oppgis der du fortsatt kan se bildet på skjermen fra. Det er viktig at skjermen er klar og fin selv om du står litt på siden og ser på (ofte dette skjer hvis du skal vise noe på skjermen til andre). Vi noterer også at det er viktigere med bra synsvinkel jo større skjermen er, da vinkelen du har til skjermen blir større ettersom skjermen blir større

Responstid
Responstiden sier noe om hvor rask en skjerm (panel) er. Dette er en meget viktig faktor for deg som bruker. Skjermer med høy responstid vil lide av det vi kaller etterslep. Enkelte kaller dette også "ghosting" eller "afterglow". Det betyr at pikslene ikke klarer å gjengi bildene raskt nok slik at du vil ha deler av forrige bilde hengende igjen. Dette vil resultere i at bildet blir "uskarpt/sausete" når noe beveger seg, som vil være kritisk for film eller spilling. Derfor er det viktig at skjermen har så lav responstid som mulig.

Side 6: LCD til spilling

LCD til spilling

Stadig flere benytter skjermen de kjøper til spill og annet moro. Det er bare å innrømme at det finnes en unge i oss alle. Vi føler at vi må dekke dette med spilling under denne guiden, da LCD-skjermer ikke er optimale med tanke på dette bruksområdet.

For deg som forbinder spilling med timevis med sjakk og underholdende strategispill, holder en hvilken som helst LCD-skjerm for deg. Men det finnes de som liker fart og spenning, de som spent venter på at Half-Life 2 og DOOM 3 skal komme på markedet. Hvordan er så en LCD-skjerm for deg?

Det første du må vite er at her spiller responstid en stor rolle. Jo lavere responstid, jo "raskere" vil skjermen kunne gjengi et bilde. Etterslep og "ghosting" er to ord som man ofte støter på. Dette forekommer når skjermen ikke er rask nok til å skifte bilde og fargene henger igjen på skjermen. Dette er kritisk for spill. En annen svakhet med LCD-skjermer er at de lett får "artifacts" under ekstrem spilling. Dette kan fortone seg som "feilplassert" eller "feilutformet" grafikk på skjermen.

Test etterslepet
Evnen til å se etterslep skjermer varierer fra person til person. Noen er meget følsomme for dette, mens andre ikke reagerer i det hele tatt.

Etter timer på jakt etter et program der man kan se etterslep, har vi kommet frem til at "Bouble Trouble" er det perfekte spillet for å se dette. Dette skal bare vise hvordan etterslep ser ut for de som ikke vanligvis ser dette. Det lønner seg å laste det ned spillet, da dette gir deg mulighet for å spillet det på hele skjermen. Ser du ikke etterslep har du enten en meget rask skjerm ellers er du ikke følsom for dette. Dette spillet bør du kunne få prøve ute i butikken når du vurderer en skjerm. Det er enkelt, gratis og du trenger ikke å installere det. Spillet finner du her.

I brettene med røde baller er det lett å se et svakt etterslep av fargen når ballen spretter bortover. Uansett er etterslep noe du blir vant til. Etter noen timer foran skjermen din vil du sannsynligvis ikke legge merke til det i det hele tatt.

Panorering
Panorering er et ord vi vil komme inn på her. Kan du tenke deg at du står på en fjelltopp med kamera i hånden og lar dette gli over landskapet. Dette er det mest krevende med tanke på bilder i sekundet. Her skal alle trær, daler og sprekker filmes i en utrolig hastighet, og dette krever en del å få vist på skjermen. Når dette skjer i spill har man ikke motion-blur som man har i film, derfor er det viktig at skjermen kan gjengi så høy FPS (frames per second eller bilder i sekundet) som mulig. På dette punktet sliter LCD-skjermer en del.

Viktig info for "ekstrem-spillere"
Det er viktig at du selv finner ut hva som er best å bruke av DVI- og D-Sub-tilkobling og hvilken oppfriskningsrate (Hz) du setter skjermkortet ditt på. Det er intet fasitsvar på hva som er best av disse tilkoplingene med tanke på antall bilder i sekundet. Det er opp til deg som bruker å avgjøre hva som passer deg.

Vanligvis setter man oppfriskningsraten på skjermkortet til 60 Hz ved bruk av DVI, og her er det igjen diskutabelt om man merker en forskjell med høyere Hz. Undertegnede har søkt verden over på svar på akkurat dette, men dessverre er det svært forskjellige meninger selv blant teknikere hos de ulike produsentene. Du kan også prøve deg frem med Vsync og andre innstilinger. For å ikke gjøre noen diskusjon ut av dette bør du prøve deg frem for å se hva som passer deg best. Selv foretrekker undertegnede D-Sub @ 75 Hz og DVI @ 60 Hz.

Hva er bra responstid?
Først regner vi ut (teoretisk) hvor mange bilder i sekundet skjermen er i stand til å vise. Formelen er enkel: Vi tar ett sekund (1000 ms) og deler med responstiden (12 ms) og ganger svaret med 2 (dette fordi den har både "rise and fall" i responstiden). Teoretisk vil dette gi 166,666 bilder i sekundet. Og siden vi snakker om at bare deler av responstiden benyttes, kan den i teorien være enda høyere!

Men nå over til det virkelig morsomme:

Alle skjermer har en horisontal og vertikal frekvens (Hz er alltid maks oppfriskningsrate, altså maksimalt av hvor mange bilder pr sekund skjermen kan vise).

En tilfeldig valgt skjerm har:

• Horizontal Frequency (max): 81 kHz
  
• Vertical Frequency (max): 76 Hz

Og her er poenget:

Denne skjermen er kun i stand til å vise 76 bilder i sekundet! Derfor er det ikke vits for deg som bruker å ha skjermkortet på mer enn 75 Hz, da skjermen ikke er i stand til å vise mer. Vi kan da opplyse om at skjermer med responstid på 25 ms teoretisk er i stand til å vise 80 bilder i sekundet, om man ser bort ifra "vertical frequency".

Men vi skal ikke punktere ballen helt for dette med raske skjermer.

Ulike farger reagerer ulikt på de ulike skjermene, og responstiden kan variere sterkt mellom disse. Så det er klart at man kan skryte av å ha raske paneler, men forskjellen mellom 16 ms og 12 ms er kanskje ikke så viktig da begge disse tidene ligger innenfor hva vi testerne her på Hardware.no mener er en trygg tid. Vi venter i spenning på at produsentene skal øke sine frekvenser.

Spill mangler "motion-blur" (bevegelseskompensasjon) slik f.eks. dine DVD-filmer har. Mens disse viser 30 bilder i sekundet, må du minst opp i det dobbelte for å få den samme flyten i spill. Ved hurtige bevegelser er det spesielt viktig med en så høy FPS (Frames Per Second - bilder i sekundet) som mulig. Hva som er mulig å oppdage kan diskuteres, men vi tviler ikke på at enkelte personer kan se forskjell på f.eks. 75 og 120 FPS under gitte situasjoner. I strategispill er det f.eks. mer enn nok for undertegnede med 60 FPS. Er du en av de som merker forskjell på 75 og 120 bilder i sekundet, så er nok CRT-skjermer fortsatt å foretrekke for deg.

Et lite plaster på såret
Å spille på LCD er ikke i dag like bra som det er på en CRT-skjerm når man tenker på flyten i svært raske spill. Men det er heller ikke så dårlig som mange tror. En god LCD-skjerm er faktisk meget bra når det kommer til raske spill, og det er dessuten en fryd i strategispill. Fordelen er jo den intense klarheten som disse skjermene kan produsere. Dessuten er det en vanesak å spille på disse skjermene. Det eneste punktet der du virkelig skulle ønske du hadde en CRT-skjerm, er ved intense og ekstreme bevegelser på skjermen.

Konklusjon for spilleren
Du som leter etter en skjerm til dette formålet bør lete etter skjermer som har lav responstid. Vi i Hardware.no anbefaler at skjermen har 16 ms eller lavere til den som spiller mye FPS-spill. De som spiller strategispill greier seg flott med skjermer opp til 25 ms. Skjermer med høyere responstid enn dette bør du styre unna.

En rekke skjermer har automatisk justering på lysstyrke under ulike programmer. Når det gjelder spilling er det viktig at du har denne på maks, slik at spillet blir klart og fint.

Per dags dato er TN-baserte 17" skjermer de klart beste skjermene til spilling. Dette på grunn av at de er de desidert raskeste panelene. Men dette er også de panelene som har dårligst innsynsvinkel. Pass derfor på at du hele tiden sitter så optimalt som mulig i forhold til skjermen din. Den vertikale synsvinkelen er her viktigst. Enkelte skjermer er bedre enn andre på dette punktet, se for øvrig våre anbefalinger av skjermer.

Mangel på nativ oppløsning
NB: Det er ikke alle spill som støtter den native oppløsningen til en LCD-skjerm. De fleste spill i dag har muligheten for ulik oppløsning, men mange av de litt eldre spillene har ikke 1280x1024 piksler som et valg. Hvordan påvirker dette deg som spiller?

Dette problemet gjelder ikke bare for spill, men forekommer også når du ser på DVD eller TV på skjermen din. Ikke-native oppløsninger vil du som bruker skjermen din hele tiden møte, og her er ikke LCD-skjermen optimal. Men spill og filmer er dynamiske bilder (bilder som beveger seg), derfor er ikke kvalitetsfallet på dette like stort som i statiske bilder (fotografier).

Vi i Hardware.no tør driste oss til å si at du som spiller ikke legger særlig merke til kvalitetsfallet ved bruk av ikke-native oppløsninger i spill. Skulle du legge merke til det, så forsvinner det etter en times spilling. Personlig har undertegnede problemer med å legge merke til dette.

Side 7: LCD til foto

LCD til foto

Mange er spente på hvordan LCD-skjermer egner seg til foto- og film-bruk. Vi deler opp denne biten i to deler, da dette er to ulike opplevelser på skjermen din. Først går vi inn på fargegjengivelse.

For det andre: En LCD-skjerm som sikter seg inn på bruk av foto har bedre fargegjengivelse enn det en CRT kan tilby.

Vi skiller i denne delen mellom amatører og profesjonelle.

Amatører
Amatører bruker skjermen til å titte på bilder som er på nettet, eller bilder de mottar fra venner og kjente. Enkelte av disse har også et digitalt kamera der de legger inn bildene på egen maskin.

Skarpheten og klarheten på en LCD er totalt forskjellig fra en CRT. Dette er en gruppe mennesker som i dag sitter på eldre CRT-skjermer som er av dårlig kvalitet. Denne gruppen vil mene at LCD er en befrielse å se på. Fargegjengivelsen disse vil oppleve er mye bedre enn det de har hatt på sin eldre modell. At skjermen i tillegg er helt flat gjør dette til en urettferdig kamp mot billige CRT-modeller.

Vi påpeker dog at når du tar bilder med ditt digitale fotoapparat så bør du kanskje justere oppløsningen på bildene dine slik at du kan tilpasse disse til skjermen din. Akamera.no har mange og flotte guider på området.

Profesjonelle
Profesjonelle bruker denne skjermen til å arbeide med bilder, webdesign og andre områder der det grafiske arbeidet er i sentrum. For disse er det viktig at skjermen faktisk kan gjengi fargene korrekt.

Først vil vi påpeke at det er en rekke punkter man kommer inn på her. Det endelige resultatet er avhengig av flere faktorer. En som jobber opp mot offset er avhengig av at printeren/trykkeriet kan gjengi fargene som kommer 100 %, mens den som jobber mot web-baserte løsninger er avhengig av hvilken skjerm mottaker av budskapet sitter på.

Uansett bør de som er superkresne på dette område se på ulike grafiske LCD-skjermer. Problemet er kanskje at disse skjermene er svært gode på farger, men egner seg lite til andre områder.

I samme åndedrag nevner vi også at det kan forekomme variasjoner mellom LCD-skjermer av samme merke og modell. Hver enkelt LCD-skjerm kan oppleves som forskjellig med tanke på billedkvalitet, til tross for at det i utgangspunktet er identiske modeller. Her er vi dog inne på svært små nyanser, som kun "proffene" er opptatt av.

Gammajustering i skjermen er meget vesentlig for gode/riktige farger. Det samme er 10-bit intern datahåndtering som betyr mye bedre kontroll over fargene. Dette henger sammen nyanser i sort område.
Grafiske skjermer må ha mulighet for hardware-kalibrering og må kunne måle og korrigere farger over tid fordi skjermen (all elektronikk) drifter over tid.

Synsvinkler er viktig for større skjermer fordi man da alltid vil ha en vinkel. Det er derfor viktig at fargene ikke endres avhengig av om man betraker skjermen fra høyre/venstre eller ovenfra/nedenfra.

NB! Det er viktig at du som bruker skaffer en skjerm som gjengir noenlunde riktige farger. For i verste fall bestiller du et slips som du tror var oransje og som i virkeligheten var gult.

Du som bruker kan også velge hvilken temperatur du skal ha på skjermen. Dette betyr at du kan ha svært varme farger hvis du ønsker dette, eller svært kalde farger. Jeg påpeker at for de som ikke har spesiell kunnskap på dette området vil oppleve de riktige fargene som litt kalde. Men dette er en vanesak.

Side 8: LCD til film

LCD til film

Her er det en del saker som bør nevnes. LCD har som mange har fått med seg en nativ oppløsning. Dette er den oppløsningen som den er best og klarest i. Dette er dessverre en ulempe når det gjelder LCD skjermer.

Vanlig DVD-film for PAL-systemet som brukes i blant annet Norge, har en oppløsning på 720 x 576 punkter ved 4:3 format (vanlig TV) og 1024 x 576 16:9-format (widescreen). [se også vår DVD-guide]

Her skal vi nå komme inn på noe viktig:

• 17"- og 19"- skjermer bruker 5:4-format og har 1280 x 1024.
  
• 20"- og 21"-skjermer bruker 4:3-format og har 1600 x 1200.

Som du sikkert skjønner er ikke film og TV-sendinger optimalt mot LCD-skjermer, men det er meget vanskelig å legge merke til noe fall i kvaliteten i selve bildet, da film er bilder i bevegelse. Vi gjør oppmerksom på at når man har widescreen-format på film, vil LCD-skjermen ha et sort felt oppe og nede. Derfor er det viktig at LCD-skjermen har en god evne til å vise sort, samt at baklysene ikke skinner igjennom.

Mange er redd for "etterslep" på film, men siden film bruker motion-blur, har ikke responstiden like mye innvirkning her som den har ved bruk i spill.

Uansett finnes det programvare som er ute for å gjøre opplevelsen foran LCD-skjermen til en nytelse på dette punktet.

Det er lite man kan gjøre for at skjermen skal bli optimal, men vi skal se nærmere på noen enkelte programmer som kan gjøre dette bedre:

DVD-programvare

• CyberLink PowerDVD - software DVD Player: Denne har nå kommet i versjon 5 og får mye skryt verden over, men er etter vår mening ikke den beste på markedet.
• InterVideo software DVD Player: Denne er også kommet i versjon 5 og er meget bra.

For ATI Radeon-brukere: Den beste DVD-programvaren du kan bruke er trolig den som følger med skjermkortet ditt: ATI MultiMedia Center 8.6.

Øvrig programvare som anbefales for de som skal se TV:

• DScaler: Er også et meget bra stykke programvare. Mer info her.
  

For filmelskeren anbefaler vi at du heller tar en titt på de ulike LCD TV-ene som finnes ute i markedet. Disse har en annen oppløsning og er tilpasset film og TV mye bedre. Men uansett er film og TV en fryd på LCD-skjermer.

Svakheten til LCD kontra CRT er at den ikke har samme dynamikken i bildet, og den får heller ikke helt til den fargespruten CRT byr på under disse forholdene.

Side 9: LCD til kontorarbeid

LCD til kontorarbeid

For deg som lurer på hvordan LCD-skjermer er til bruk i applikasjoner som tekstbehandling og regneark, kan vi med en fastslå at LCD er den desidert beste skjermtypen på dette området. Bokstaver og tekst fremstår som svært klare og tydelige på LCD-skjermer.

Årsaken til dette er at pikslene på en LCD-skjerm er firkantet, mens de på en CRT-skjerm er ovale. Bokstaver blir med andre ord utrolig skarpe.

Geometrien i bildet er også helt annerledes på LCD enn på CRT. Kort sagt er LCD overlegen på dette området. Dessuten er hvitt helt hvitt på en LCD skjerm og ikke "offwhite" som den er på CRT skjermer.

Vi skal ikke utdype denne delen noe særlig, da det er soleklar seier til LCD når det gjelder. Men allikevel vil jeg her nevne et par andre ting som er viktig for deg som sitter og jobber.

Ergonomi
Pass på at du sitter i en behagelig stilling når du benytter skjermen din. Mange foretrekker å kunne ha skjermen helt ned til bordplaten når de arbeider, mens andre liker å ha den høyere oppe. Mange med HMS som spesialfelt mener at man skal ha 15 graders vinkle fra øynene ned på midten av skjermen. Dette er sikkert korrekt, men personlig foretrekker jeg å kunne velge min egen stilling.

Lysforhold i rommet
I dagslys er LCD-skjermene overraskende bra, men dog er de uleselige med direkte sterkt sollys på skjermen. Pass på lysforholdene i rommet. Derfor er det viktig at du som bruker justerer skjermen lystyrke etter forholdene i rommet. Det skal være behagelig å jobbe på skjermen din. Fargen hvit er utrolig skarp på LCD og derfor bør du senke lysstyrken på skjermen når du jobber i mørke rom. Prøv deg litt frem da det er enkelt å gjøre dette på selve skjermen din. Enkelte modeller tilbyr sensorer som gjør dette for deg, eller programvare som justerer dette etter hvilket program du jobber i.

LCD-skjermer flimrer ikke
En LCD-skjerm vil ikke flimre, så det vil være meget behagelig å jobbe på den. Allikevel påpeker undertegnede at det kan være godt for deg som bruker å ta deg en pause i ny og ne. Det er alltids en kollega du kan "flørte" litt med på jobben

NB: Brukere av grafiske programmer som AUTOCAD, vil kanskje ikke bli like imponert over LCD-skjermer. Her må nesten hver enkelt prøve seg frem, men her er det viktig at du har en rask skjerm med lav responstid. Se også vår anbefaling under "spilleren" senere i artikkelen.

Side 10: DVI eller D-sub?

DVI eller D-sub?

Mange av dagens LCD-skjermer bruker digital tilkobling (DVI) i tillegg til den analoge (D-Sub/VGA). Dette betyr at du som bruker må ha DVI-utgang på skjermkortet ditt hvis du skal benytte deg av den digitale tilkoblingen. Dette er nå blitt standard på så godt som alle nye skjermkort.

Alle LCD-skjermer er digitale. Dette betyr at det ligger en konverter i skjermen som tolker analoge signaler om til digitale hvis du velger å benytte den analoge tilkoblingen.

Fordelen med digital tilkobling er at signalene slipper å gjennomgå en konvertering:

Er du en normal bruker og har tilgang til å bruke DVI-kabel er dette å fortrekke for deg, da du bare kobler til og skjermen justeres korrekt med tanke på farger og geometri. Vi nevner at du som skal ha 17" eller 19" så holder det med en "single link" DVI-kabel. For deg som skal ha 20" eller høyere bør du benytte en "dual" DVI-kabel

Har du bare mulighet til å benytte analog tilkoling bør du trykke på "auto-knappen" som de aller fleste LCD-skjermer har. Da vil skjermen justeres automatisk. Men hvor bra bildet blir, er avhengig av hvor bra den digitale konverteren i skjerm og skjermkort er. Dessverre er det en del skjermer som er svært dårlige her.

Profesjonelle brukere bør prøve seg fram til hva de synes er best med tanke på spill og lignende. Vi har erfart skjermer som er bedre på analog enn digital, med tanke på fargegjengivelse, men slike brukere bør vurdere å kalibrere skjermen sin.

Spillere
Mange hevder at man ikke kan kjøre DVI mer enn på 60 Hz. DVI skal i henhold til ulike spesifikasjoner kun støtte dette. Hva du opplever er kanskje det viktigste. Derfor bør du som spiller bytte litt mellom analog og digital tilkobling.

Side 11: Cleartype, rengjøring, døde piksler

Cleartype

Cleartype er en programvareteknologi som utviklet av Microsoft som forbedrer lesningen av tekst på LCD-skjermer. Med Cleartype fontteknologi vil ordene på din dataskjerm bli nesten som skarpe og klare som de trykkede på et stykke papir.

Denne teknologien ligger allerede i Windows XP og for å justere den riktig kan du faktisk gå inn på denne siden og følge bruksanvisningen:

Optimaliser Cleartype her.

En annen versjon, som undertegnede ikke merket noe særlig forskjell på, finner du her.

Rengjøring

Hvordan skal man rengjøre LCD-skjermen sin? Svaret er enkelt og billig: Mikrofiberklut. Denne kan kjøpes i de fleste dagligvarebutikker for en billig penge. Fukt den gjerne med litt vann. Dette tar de fleste flekker. Og puss over skjermen med varsomhet.

Husk da at microfiber finner du i ulike typer, og du skal selvfølgelig bruke den som er finest. Det egner seg dårlig å dra over skjermen med microfiberkluten du bruker å vaske gulvet med.

Når det gjelder renhold av skjermen vil vi rette advarsel til samtlige som skal rengjøre alle typer skjermer, også TV-skjermer: SPRUT ALDRI en form for væske direkte på skjermen. Innen du rekker å tørke av, har noe av væsken begynt å renne ned mellom skjermen og rammen rundt. Som oftest skjer det ingenting der og da, men på sikt kan dette ødelegge skjermen. Sprut derfor alltid på papiret eller kluten først.

Unngå kjemikaler av ulik type, dette er ikke bra for skjermen. Har du virkelig vanskelige flekker som ikke går bort, kan du kjøpe skjermrens hos de ulike webshoppene eller rådføre deg med en optiker med tanke på brillerens. Men dette er ofte dyrt og unødvendig.

Til opplysning bruker undertegnede selv bomullspads (slike jenter bruker å fjerne sminke med - da disse er lett tilgjengelige grunnet samboer) lett fuktet i vann.

 

Døde piksler

Døde piksler oppfattes på hovedsakelig to måter. Enten et helt svart i et punkt på skjermen eller det lyser konstant hvitt i et punkt. Lyser det hvitt i et punkt er det fordi en transistor kortslutter slik at den er konstant aktiv. Når et punkt ikke lyser, er det fordi at en transistor er ødelagt slik at den kan ikke skrues på. Dette vises da som et svart, manglende punkt på skjermen. Siden LCD-skjermer består av transistorer er det umulig å reparere LCD-skjermer etter ferdigproduksjon. Derfor er det viktig at du sjekker hva slags garanti som følger med.

Myte: transistorer har den egenskapen at de aldri dør eller kortslutter over tid og du vil ikke få flere døde piksler på skjermen. En transistor kan ifølge eksperter ryke etter en hvis tid, og dermed kan du oppdage døde piksler etter hvert som du bruker skjermen.

NB: Mishandling av skjermen kan også føre til døde piksler. Skrutrekkere egner seg dårlig til fjerning av fettflekker.

Er du en av de som har døde piksler, så fortvil ikke. Denne metoden kan fungere:

1. Slå av skjermen
   
2. Finn frem en bomullsdott, linsklut e.l.
   
3. Masser området forsiktig i sirkulære bevegelser, 30 sek bør holde
   
4. Ikke bruk rå makt, men press forsiktig med tommel eller en finger
   
5. Slå på skjermen og se om den er borte

NB: ikke bruk rå makt, ca 30 sekunder bør holde.

Når denne "heksemetoden" fungerer er det ikke transistoren som har røket. Derimot er det sannsynligvis krystallene som ikke har lagt seg i riktig stilling, slik at lys slipper gjennom. Eksperter jeg har rådført meg med sier at du har polarisert krystallene slik at de nå oppfører seg slik de skal.

Side 12: Ny skjerm, hvilken skjerm?

Ny skjerm - hva gjør jeg?

1. Pakk den ut av emballasjen, og sett den der den skal stå
   
2. Ta vare på emballasjen, da denne er fin hvis du skal frakte skjermen
   
3. Koble til alle kabler
   
4. Start opp og innstaller eventuelle medfulgte drivere
   
5. Bruker du digital tilkobling er alt optimalt
   
6. Bruker du analog tilkobling bør du sette oppløsningen på skjermkortet på nativ oppløsning
   
7. Ved analog tilkobling trykk også "auto-knappen"

Husk at det er en rekke ting som spiller inn når det gjelder skjermen din. Men i første omgang er det viktigste skjermkortet ditt. Mange vet ikke hva et skjermkort er, men det er den delen av datamaskinen som sender signaler fra datamaskin til skjerm.

Til deg som kan en del ting men som ikke er fornøyd: Sett alle innstillinger på standardinnstillingene og prøv deg frem derfra. Noen har sine egne innstilinger på stort sett alt, og da er det greit å begynne på nytt, da denne skjermen ikke er lik den du hadde fra før.

Du bør også bla fort gjennom bruksanvisningen som følger med.

Tips: Ikke la skjermen stå i direkte sollys hele dagen og ikke la den stå på veldig kalde rom. Det er veske i skjermen og den er følsom for temperaturer.

 

Hvilken skjerm?

Nå som du faktisk har satt deg inn i hvordan en LCD-skjerm fungerer og hvilke bruksområder den har, har du et grunnlag til å velge en skjerm. Noe av det første du må bestemme deg for fargen du vil ha på den.

De fleste LCD-skjermer er enten grå eller sorte. Samme modell i to forskjellige farger har ofte ulik TCO-standard. Dette fordi den sorte rammen gir en større kontrast enn den grå, og dette gjør at du sliter mer på øynene pga store kontraster.

Det andre du må bestemme deg for er hvilken størrelse du vil ha. 17, 19", 20" eller 21". Vi anbefaler ikke 15", da prisforskjellen mellom 15" og 17" er for liten til at den kan forsvares.

17"- og 19"-skjermer har den likheten at de har samme oppløsning: 1280 x 1024. Dette betyr at du vil ha samme "plass" på skrivebordet, men du vil bare oppleve de grafiske elementene på skjermen som større på 19".

i 19"-segmentet har vi også flyttet oss vekk fra TN-baserte skjermer og finner her hovedsakelig IPS- og VA-baserte paneler. Dette betyr bedre kontrast og bedre innsynsvinkel. Personlig syns jeg også som nevnt tidligere at disse gir en bedre fargedybde enn TN-baserte skjermer. Vi gjør oppmerksom på at det er viktig med bra innsynsvinkel jo større skjermen blir, da du som bruker har større vinkel til skjermen etter størrelsen.

Men 19"-markedet har ennå en del problemer med å få "raske" skjermer, dvs. skjermer med lav responstid. Derfor er 19"-skjermer ikke å anbefale for den kresne spilleren. I tillegg er også pikslene større på 19" og det vil derfor være lettere for deg å se det eventuelle etterslepet som er der.

20" og 21" har den likheten at også de har samme oppløsning: 1600 x 1200 punkter. Og vi møter her samme "problemene" på spillfronten som i 17"- og 19"-klassen møter på. Uansett har disse skjermene et bildeforhold på 4:3, i motsetning til lillebrødrene som har 5:4. Dette gjør at 20"- og 21"-skjermene egner seg bedre til film- og TV-bruk. Men de er allikevel ikke optimale til dette bruket, som vi har vært inne på tidligere.

Anbefaling
Så hvilke skjermer anbefaler vi egentlig? Se vår skjermanbefaling for hvilke skjermer vi anbefaler til enhver tid. Vi gjør oppmerksom på at denne anbefalingen vil bli oppdatert en av de nærmeste dagene.

Mer LCD-stoff
De som er interessert i ord og uttrykk og som ønsker å lære mer om LCD-teknologien, bør se nærmere på denne tråden på forumet. Se også vår skjermguide, som først og fremst tar for seg CRT-skjermer.