I servermarkedet er det vanligvis mer aktuelt å bygge i bredden enn i høyden. Derfor er det viktigere med flere prosessorkjerner og "throughput" enn den toppytelsen eksempelvis høy klokkefrekvens kan gi.

De nye Xeon-prosessorene forventes derfor å bli svært aktuelle siden de kan gjøre serverne i stand til å tåle betydelig mer belastning. Eksempelvis flere samtidige brukere eller kjøre enda flere virtuelle maskiner samtidig.

Dunnington er sokkelkompatibel med Xeon 7300 MP (Tigerton) og er basert på Penryn-designet som ble annonsert for omlag ett år siden. Ikke overraskende blir den laget med 45 nm-produksjonsteknikk.

Ytelsesøkningen oppgis til hele 50 prosent og 10 prosent lavere effektforbruk sammenlignet med Xeon 7300 MP.

L3-cache har vanligvis vært noe for "high-end"-prosessorer av typen Intel Itanium eller IBM Power. Nå har også Xeon-serien fått integrert dette og Dunnington slår til med hele 16 MB.

Ytterligere 3 MB L2-cache sitter per kjernepar (3 x 3 MB = totalt 9 MB). Hver prosessorkjerne har 96 KB L1-cache.

• X7640 – 2,66 GHz, 130 W – 16 MB L3-cache
• E7450 – 2,4 GHz, 90 W – 12 MB L3-cache
• L7455 – 2,13 GHz, 65 W – 12 MB L2-cache

I tillegg kommer E7440, E7430 og E7420 som er firekjernevarienter av Dunnington.

Vi kan vel neppe si at sekskjerne er redningen for en hvilken som helst server i belastningsnød, men de kan definitivt løse problemet på kort sikt.

Hvordan AMD har tenkt å besvare de nye sekskjerneprosessorene forblir fortsatt noe uvisst.

(Kilde: The Register)