Side 1: Introduksjon

Den Norske Dataforening, Abelia og IKT-Norge er enige om at det trengs en standardisert måte å kartlegge IT-kunnskaper på. Dette finnes i de fleste andre bransjer, så nå tar også IT-bransjen tak i dette.

Valget har falt på en standard utviklet av CEPIS, som har fått støtte av EU-kommisjonen, nemlig EUCIP (European Certification of Informatics Professionals). Fordelene med en slik standard er mange.

Mange IT-firmaer bruker i dag store summer på å kartlegge kompetansen hos arbeidstagerne. Problemet er at dette er tilnærmet ubrukelig utenfor bedriften, og er lite arbeidsgiveren kan ta med seg videre. Med en bransjestandard vil man raskere kunne utplassere rett person på rett plass, og kunden vil også bli sikker på dette.

- I stedet for å sende ut tre personer med doktorgrader for å lage en enkel web-side ute hos en kunden, kan bedriften finne den riktige kandidaten gjennom en slik sertifiseringsordning, uttaler Per Morten Hoff til Digi.no.

To nivåer

Det er Den Norske Dataforeningen som har lisensrettighetene til bruk av EUCIP-programmet i Norge. I praksis er programmet delt inn i to nivåer, basis og spesialist. Basis er igjen delt inn i tre deler. For å få "EUCIP Core Certificate", må man bestå alle disse tre delene, mens et "EUCIP Certified Professional" er forbeholdt som har bestått alle basistestene, og en av de 21 spesialisttestene.

Hittil har rundt 10 000 personer tatt en eller flere av EUCIPs basistester og/eller gjennomgått spesialistsertifiseringen i Europa. Med opplæringssteder som TISIP/HiST og UiS, er det ingen tvil om at satsingen er stor også her til lands.

La oss ta en nærmere titt på hva de ulike nivåene av sertifiseringen innebærer.

Side 2: Basisnivå

Basisnivå

Basisnivå, eller "core level" er delt inn i tre deler; plan, build og operate.

Plan - "Organisasjonen og dens bruk av IT, IT-ledelse, IT-økonomi, Internett og den nye økonomien, Prosjektledelse, Presentasjon og kommunikasjonsteknikker samt Lover og etiske spørsmål." - Dataforeningen. Under her faller da alt som har med planlegging av IT-systemer å gjøre, fra å presentere et produkt til å organisere distribusjonen av det. Administrasjon og bruk av IT-systemer.

Build - "Systemutviklings prosesser og metoder, Dataadministrasjon og databaser, Programmering og brukergrensesnitt samt Webdesign." - Dataforeningen. Her kommer selve utviklingen av systemet. Avdekke, utvikle og implementere IT-systemer.

Operate - "Maskinkomponenter og arkitektur, Operativsystem, Kommunikasjon og nettverk, Trådløs og mobil kommunikasjon, Nettverksadministrasjon samt Serviceledelse - SLA." - Dataforeningen. Siste delen inneholder drift, vedlikehold og support av IT-systemer.

Selvstudium/utdanning
Det finnes bøker og nettkurs som er spesialtilpasset for å ta deg igjennom basistestene. Dersom man heller skulle foretrekke undervisning, finnes det i skrivende stund tilbud i Stavanger, Bergen og Oslo.

Test
For å få EUCIP Core Level Certificate, må du bestå en test innen hver av disse tre delene. Hver test koster 1550 kroner inkl. mva. (1250 kroner for medlemmer av Dataforeningen), og en test kan bestilles her. En slik test kan tas ved sertifiserte lokaler i de fleste store norske byer.

Prøv gratis

Dersom du ikke er helt sikker på om du er klar for dette helt ennå, kan du jo prøve denne demoen, som er gratis.

Side 3: Spesialistnivå

Spesialistnivå

For å få "EUCIP Certified Professional"-sertifikatet, må man allerede ha et Core-sertifikat. Spesialistnivå er delt inn i 21 ferdig definerte fagplaner, med tilhørende rollebeskrivelse:

• Business Analyst
• Client Manager
• Enterprise Solutions Consultant
• Information Systems Manager
• Information Systems Auditor
• Logistics & Automation Consultant
• Sales & Application Consultant
• IT Systems Architect
• Information Systems Analyst
• Information Systems Project Manager
• Software Developer
• Systems Integration & Testing Engineer
• Telecommunication Architect
• Web & Multimedia Master
• Data Centre & Configuration Manager
• Database Manager
• Help Desk Supervisor
• IT Trainer
• Network Manager
• Security Adviser
• X-Systems Engineer

For å finne ut hvilke kvalifikasjoner som legges i hver av de 21 områdene, kan du klikke deg videre herfra. Der finner du også hvilke stillinger som plasseres under hvert område.

Muntlig eksamen

Et slikt sertifikat oppnås ved å ha en muntlig eksamen. Dette får man ved å sende CV og dokumenter der relevant kunnskap spesifiseres til en eksamensnemd. Man kan ta flere slike spesialist-sertifikater, men man må ta en egen eksamen for hver av de.

Side 4: Intervju

Intervju

For å få vite mer om EUCIP, har vi tatt en prat med Renny Bakke Amundsen, Adm. dir. i EUCIP Norge.

Når ble EUCIP-standarden utviklet av CEPIS?

Vi startet vel faktisk for en 5-6 år siden, jeg er ikke helt sikker, men det er ganske lenge siden, for det tar ganske lang tid å utvikle en slik standard. Dette fordi man skal få med seg en enighet igjennom hele Europa, det var jo representanter fra dataforeninger i Europa, det jeg kaller brukerindustrien, og representanter fra høyskoler og universiteter. Fra Norge var det to representanter, en fra NITH, og den andre fra høyskolen i Agder.

Hvorfor har ikke arbeidet med å få dette som standard i Norge startet før nå?

Fordi hele konseptet var ikke ferdig før i mars i år. Det siste som ble gjort var jo da å få gjort ferdig de 21 definisjonene på EUCIP Proffesional Level. Vi syntes ikke det var riktig å gå ut med brask og bram før vi hadde helheten, og det var jo det som dannet grunnlaget for Abelia og IKT-Norge.

Hvordan ser dere på utdanning rettet mot EUCIP-standardene på spesialistnivå?

Det vi snakker om i utgangspunktet her, er en sertifiseringsstandard, så det vi gjør er at vi spør jo ikke hvor du får kompetansen fra, vi bare måler den. Og hele hensikten fra EU sin side når de finansierte dette prosjektet var jo å bidra til en kompetanseøkning. Men EUCIP som sådan tilbyr ikke noe kurs eller noe kompetansepågyning eller utvikling fordi det ville være å sette bukken til havresekken. Derfor gjør vi det igjennom samarbeidspartnere, og vi har dialog med høyskoler og universiteter. hvor flere vurderer å integrere EUCIP inn i deres master- og bachelor-studier.

Det er klart at det som kommer til å skje når flere og flere gjerne vil ha dette sertifikatet, og ikke kan nok. Så vil de begynne å spørre etter kurs og utdanning. Og min opplevelse når jeg diskuterer dette med høyskoler og universiteter, er at dette er de veldig interessert i, når det bare flir en etterspørsel. Derfor så må vi ett eller annet sted starte ballen, derfor henvender vi oss nå i første omgang til de IT-profesjonelle som allerede har kompetansen, og ønsker å få den sertifisert.

Det som nå gjør at bedrifter som Abelia og IKT-Norge viser sin interesse er at de nå kan på en mer konkret måte gå til undervisningsinstitusjoner og si at det er denne kompetansen vi vil ha opplæringsprogrammer på. Frem til nå har de ikke hatt noen måte å artikulere kompetansebehovet på. Det har vært mer overlatt til undervisningsinstitusjoner, som forsåvidt har gjort en god jobb, etter beste evne, men institusjonene vet ikke helt hva bransjen har behov for. Og bransjen vet ikke helt hva de trenger, nå har de fått en måte å beskrive det på.

For en person som allerede er sertifisert, vil det ikke gi utslag med kursing, før man eventuelt tar et nytt sertifikat?

Det jeg tror da, oppi den settingen som nå beskrives, ville nytteverdien for virksomheten, være at når en IT-person kommer å ber sin arbeidsgiver kommer å spør sin arbeidsgiver om å få gå på et kurs. Så ville arbeidsgiver alltid vurdere nytteverdien av et slikt kurs, da vil det være lettere for en arbeidstaker å få godkjent et slikt kurs, hvis han sier at dette er for å få et EUCIP-sertifikat. For da vet arbeidsgiver hvilken nytte han har av den kompetansen den ansatte ønsker å få tak i.

Det er mange IT-bedrifter i Norge og Europa som benytter arbeidskraft utenfor Europa. Vil EUCIP prøve å utvide utenfor Europa, slik at det kan bli en verdensstandard?

Kort svar på spørsmålet er jo, ja. Og der har vi jo fordelen med at dette er en stor organisasjon som CEPIS som står bak. CEPIS er jo den samme organisasjonen som utviklet datakortet, eller ECDL. Så går det mot samme utvikling som det du nå spør om, nemlig at det ikke lenger heter ECDL, men ICDL som står for International Computer Driving License. Fordi konseptet er nå adoptert i bruk såvel i Canada, som i Australia, New Zealand, Japan og andre steder. Og siden vi nå snakker om global økonomi. Og som du helt riktig antyder, det er jo både de nye østeuropeiske landene som har kommet inn i EU hvis vi tar Europa. Eller India og andre land som tilbyr sin kompetanse, så ser jeg helt klart for meg at dette vil være en støtte for Europeiske land som vil importere eller kjøpe tjenester fra IT-profesjonelle utenfor Europa, og si at en forutsetning for å levere tjenester hos oss, er at du kan dokumentere kunnskap etter en europeisk standard.

Som en kuriositet kan jeg nevne for deg at jeg allerede har fått en henvendelse fra Irak, om en som vil komme til Norge for å få ta et EUCIP-sertifikat. Og vi vil jo ikke stille oss i veien for å gjøre det. Så lenge kandidaten ønsker et sertifikat, så får han jo det.

Hva koster en spesialisteksamen?

Jeg var litt unøyaktig når jeg oppga priser under pressemøte. Der jeg sa 5000+12000, mens prisene er egentlig hvis du tar med moms, så koster basisnivå 5800 og ett spesialistsertifikat koster 18 750. Det er 20% rabatt for Dataforeningens medlemmer.

Hvilke fordeler får enkeltpersoner av å sertifisere seg?

Det vi vil se er at veldig mange har mye god kompetanse, men gjerne vil ha det dokumentert, fordi det styrker ens CV. Det betyr jo at man kan få bedriftens støtte til komptanseutvikling. Og det betyr at kompetansen blir mer attraktivt. Man kan se for seg en klarere karrière vei, enten i det selskapet du er i, eller i andre virksomheter. Her tilkommer det jo at det er riktig at idag er det ingen selv om de har kandidater som er igang med sertifiseringsprosessen, så er det ingen som har et sertifikat i Norge idag. Så idag er det ingen som har denne fordelen. Men etterhvert som fler og fler får et slikt sertifikat, så vil det blir vanskeligere å ikke ha det.

Derfor bruker vi sammenligningen med fagbrev for rørleggere, snekkere osv. I dag har man ikke sjans til å drive seriøs virksomhet innen de fagområdene uten å ha et fagbrev. Det kan du gjøre på IT-sia, men sånn blir det jo ikke fremover når denne standarden trår i kraft. Og det håper jeg jo selvsagt at den enkelte IT-profesjonell ikke ser det som en trussel, men snarere som en mulighet. Det blir jo mye bedre, ryddigere, å operere markedet, når man kan dokumentere sin kompetanse. Jeg tror at dette kan bidra til å øke yrkesstoltheten i IT-bransjen. Og det trenger vi. Det fins mye dyktige folk, og dette kan bidra til at de blir enda dyktigere, og de kan dokumentere det slik at de bruker sin kompetanse riktig.

Er det lagt opp slik at man ender med et spesialistsertifikat, eller er det i situasjoner nok med et basis-sertifikat?

Jeg tror for veldig mange, litt avhengig av hvilke typer ambisjoner man har innenfor å jobbe med IT, vil for mange et EUCIP core level-sertifikat rekke langt på vei. Det jo ikke nødvendigvis sånn at alle behøver å bli spesialister. Men det at man i det minste kan bidra til å dokumentere basis kompetanse innenfor hele IT-faget. Og bare det å ha det sertifikatet i seg selv vil ha stor verdi. Og det tror jeg i veldig stor grad vil bli brukt med rekruttering, mange av headhunterselskapene gjør selvfølgelig en god jobb, men de har ikke noen kompetanse til å vurdere IT-kompetansen til søkeren. Jeg har snakket med mange som vil ha EUCIP i bruk på core level, for i det hele tatt være trygg på at når de fremlegger en kandidat til oppdragsgiver, så kan de si at denne kandidaten kan generell basis nivå innen IT, og dette vet vi fordi kandidaten har et EUCIP core level sertifikat.

Et annet område på core level som jeg tror vil bli interessant, det er linjelederansvarlige i virksomheter, som ikke skal behøve å være IT spesialister, men skal kunne tilstrekkelig nok innenfor IT for å kunne ha styring i IT-utviklingen i virksomheten. Og kunne da snakke med IT-spesialister på deres språk, med en felles terminologi. Det ligger jo detaljerte fagplaner bak alle de tre modulene. Og den setter da en terminologi, og en måte å snakke sammen på. Dette gir virksomhetslederen mulighet til å skjønne det språket og snakke med IT-folk og ta tilbake styringa når det gjelder IT. Idag foregår det jo veldig mye IT i økonomiavdelinger, produksjonsavdelinger, markedsføringsavdelinger osv. De virksomhetene og linjelederne der, har ikke noe spesiell kompetanse innen IT, og dermed er det ofte IT som styrer virksomheten, som blir feil. Så dette gir virksomheten en mulighet til å ta tilbake styringa innen IT-utviklinga.

Hva jobber dere med akkurat nå?

Det vi jobber med nå faktisk, det er å snakke med de større aktørene i bransjen, og invitere de til en å ta konseptet i bruk. Husk på at dette er et nytt konsept, de fleste av de større virksomhetene enten det er innenfor IT, eller de er tunge IT-brukere. Som i dag driver kompetanseutvikling og kompetanseplanlegging, men de har ikke noe felles mål på å utvikle den kompetansen. Så nå snakker vi med de større virksomhetene i Norge, for å få de til å prøvesmake på pølsa, slik at vi i løpet av høsten kan få kjørt igjennom en tre-fire-fem kandidater for hver av de største virksomhetene.

Det jeg opplever, nå har jo jeg jobbet med det her i to-tre år, er at så fort relevante personer begynner å grave seg ned å se hva EUCIP-konseptet egentlig går ut på, så ser de at her er det substans. Så ser de at her er det soliditet, og de ser at her det det noen som har jobbet seriøst med dette over lang tid.

Hva er ambisjonene for fremtidien, om et par år?

Det viktigste nå er jo at standarden for et gjennomslag i markedet slik at de fleste tar det i bruk. Og det betyr jo at når vi nå får snøballen til å rulle utover høsten, ved at de fleste større begynner å se det, begynner å ta det i bruk mer og mer. Da får vi jo opp antall kandidater. Vi har jo en kritisk masse her, vi anslår at det er mellom 50 000 og 100 000 IT profesjonelle i Norge. Og da ser vi for oss at vi kommer opp på en takt imellom 1000 og 5000 kandidater i året som skal igjennom dette. Så i løpet av en 3-5 års periode, så er vi igjennom minst halvparten av disse.

Vil du legge til noe til slutt?

Du var vel inne på ambisjonene. Det ene er jo at det setter seg som en industristandard i Norge. Her tilkommer det jo at nytteverdien for bransjen da vil være etter hvert at alle som skal kjøpe IT-tjenester eller ansette IT-profesjonelle legger denne standarden til grunn, når det gjelder vurdering av kompetanse. Og som jeg har nevnt tidligere så har vi en god dialog med myndighetene også. Og jeg ser også for meg at dette kan bidra til å bedre kvaliteten på leveranser på IT til offentlig sektor, ved at de som skal levere tjenester må dokumentere kompetanse etter denne standarden.

Side 5: Oppsummering

Oppsummering

EUCIP er en standard som skal hjelpe til med å kartlegge kunnskaper innen IT. Dette for å hjelpe bransjen selv med å holde oversikten, men også for å kunne hjelpe kunder slik at de vet hva de får. Den er delt inn i to deler, "Basis" og "Spesialist". Basis dekker hele faget og vil derfor kunne være praktisk for linjeansvarlige/prosjektledere osv. med å "ta tilbake" makten fra IT-avdelinger, ved at man sørger for en standard terminologi.

For å kunne få et EUCIP Basic Level-sertifikat må man bestå en test innen alle tre modulene. For å få et spesialistsertifikat kreves det at man har en muntlig eksamen. Basic-sertifikatet koster rundt 4700 kroner (dersom testen i alle tre modulene bestås første gang) og spesialistsertifikatet 18 750 kroner. Medlemmer av dataforeningen får 20 prosent rabatt.

Ikke for privatpersoner foreløpig

EUCIP Norge vil i nær fremtid jobbe med å få i gang et samarbeid med større aktører innen IT. De føler at for å få EUCIP-programmet sitt til å bli den store standarden, vil de måtte henvende seg til aktørene i første omgang, da privatpersoner ikke har så stor nytte av et slikt sertifikat riktig enda.

Målet er å få sertifisert halvparten av de IT-profesjonelle i Norge innen 3-5 år. Det vil da bli vanskeligere for folk uten sertifisering å kunne selge snie tjenester. EUCIP har også håp om å kunne utvide også utenfor EU, da det etter hvert vil bli vanskelig å få solgt IT-tjenester til Europa uten et slikt sertifikat.