QPI og HT

QPI

Intel har kommet med en rekke godbiter med i7-prosessorene. Ikke bare skifter de sokkel fra det gode gamle 775 til 1366, de har også flyttet minnekontrolleren fra brikkesettet til prosessoren. Intel har også laget en ny "buss" kalt QPI.

Kort forklart brukes QPI til å koble prosessoren til I/O-huben, noe som på et system som dagens i7 og x58 ser mistenkelig ut som en FSB og bussløsning. Men fordelen kommer når man får flere prosessorsokler, hvor soklene da kan kommunisere uavhengig med hverandre, tilsvarende det ypertransport har gjort de senere årene for AMDs prosessorer.

HT

Hyper-Threading ble introdusert i 2001, og gjorde at enkelkjerneprosessorer kunne utføre to samtidige tråder. Systemet viser logiske prosessorer sammen med de fysiske. På en i7 får man 8 prosessorer totalt, hvor det er fire fysiske prosessorkjerner som hver har to logiske prosessorer.

I noen tilfeller vil man kunne få ekstra ytelse med Hyperthreading, men våre erfaringer fra tiden før dobbelkjernene tok over var det ikke så mange systemene som klarte å utnytte Hyper-Threading. Problemet er at de to logiske prosessorene må kjempe om de samme funksjonene i prosessoren, så om den jobber med tilsvarende oppgaver samtidig vil man ikke få noe særlig til ekstra ytelse.

En mer utfyllende forklaring på hvordan Hyper-threading fungerer kan du lese vår artikkel fra 2003.

I skiftet januar/februar i 2007 surret det rykter om at Hyper-Threading skulle vende tilbake med Yorkfield- og Wolfdale-prosessorene. Disse ryktene ble senere avkreftet av Intel. Med Core i7 har dog Intel gitt teknologien en ny start, og lover opp til 30 prosent bedre ytelse i enkelte programmer. Her har vi valgt å teste flerkjerne-ytelsen og skaleringen i Cinebench:

Som vi ser her får man en meget god ytelsesøkning. Vi ser en ytelsesøkning på snaue 13,5 prosent – riktignok gjelder dette kun programmer som støtter mer enn fire kjerner.