Intel har kommet seg godt i gang med sin Core 2-prosessorserie. De forskjellige prosessorene i E6x00-serien blir trykket til entusiastenes bryst verden over. Gode overklokkingsegenskaper og generelt svært god ytelse til en grei pris er en vinneroppskrift.

Dette er likevel ingen tid for å hvile på laurbærene. Med Core-arkitekturen, og senere Core 2, har Intel gått bort fra kampen om høyest mulig frekvens. Jaget etter høyere frekvens førte med seg varmeproblemer og høyt effektforbruk. Noe annet måtte gjøres for å bedre ytelsen. Løsningen ble kort fortalt å øke antall kjerner. Den første dobbelkjerneprosessoren fikk vi våren 2005. Med Kentsfield beveger Intel seg over på fire kjerner.

Konkurrenten AMD sluttet med fokuset på frekvens for flere år siden. Problemet har bare vært å få mannen i gata til å skjønne at høy kjernefrekvens ikke er synonymt med høy ytelse. Når nå begge prosessorprodusentene heller fokuserer på andre egenskaper enn frekvenser skal vi nok se at ting begynner å skje med folks bevissthet.

Takk til Intel og Komplett.no som leverte prosessoren til test.