Et av IBMs nyeste lagringssystemer for high-end har fått navnet XIV. Selve teknologien er ikke IBM-utviklet fra bunn, men kjøpt av et israelsk selskap.

Den primære forskjellen mellom XIV og de andre IBM-systemene for lagring er at boksen i seg selv er såkalt selvbalanserende. Dette betyr i praksis at man ikke setter opp egne RAID-sett og diskkonfigurasjon slik man gjøre på mange andre SAN, men heller overlater til intelligensen i boksen å løse dette på best mulig måte.

Eks:

• Automatisk omorganisering av data
• Automatisk ivaretakelse av diskredundans når disker blir defekt

XIV kan kommunisere både over Fibre Channel- og iSCSI. Oppsiktsvekkende nok benytter dette bedriftssystemet faktisk SATA-disker, men grunnet de algoritmene som ligger i bunnen av systemet, så ser ikke dette ut til å være noen showstopper for god ytelse.

Til forskjell fra en del annen IBM-lagring leveres all funksjonalitet med grunnoppsettet av boksen. Man trenger dermed ikke å betale noe ekstra for X antall LUN eller snapshot/sync-funksjonalitet.

Async-mirror over iSCSI er noe som nylig har kommet på plass i mer ordnede former og det tilbys nå en løsning der man kan kjøre sync hvert 20. sekund. Dette er nyttig i de tilfellene man ønsker en eller annen form for Disaster Recovery eller har brukere som også ønsker aksess til dataene i andre verdensdeler uten å måtte gjøre spørringer med høy forsinkelse.

Foreløpig har man satt 15 mirrorsiter som en teoretisk begrensning. Mirror-funksjonaliteten er også bidireksjonal, slik at den kan gå begge veier på forskjellige nivåer som grupper, volumer samt ha forskjellig recovery point-policy.

Async-mirror går naturlig nok over iSCSI dersom man skal gjøre dette over avstander som typisk overskrider 10 km.

(Kilde: IBM, The Register)