Side 1: Hva er et patent?

Når en skal beskytte sine rettigheter, finnes det flere mulige måter å gå frem på. Noen typer rettigheter, så som opphavsrett, kommer av seg selv. Andre må søkes, deriblant de fleste immaterielle rettigheter, iblant kalt intellektuelle rettigheter eller industrielle rettigheter, på engelsk "Intellectual Property Rights - IPR".

Ingen av disse navnene er spesielt gode, men i mangel av noe bedre er det disse navnene en har endt opp med. For slike rettigheter i Norge må en søke Patentstyret, også kjent som Styret for det industrielle rettsvern. Navneforviklingen er som en ser ganske gjennomført.

Så hva er et patent?

Et patent er en tidsbegrenset enerett til en kommersiell utnyttelse av en konkret løsning på et teknisk problem, der patenthaveren får enerett på typisk opptil 20 år, mot å beskrive oppfinnelsen så tydelig at andre kan gjenskape løsningen.

Allerede her ser man at et patent er ganske spesielt: i vårt samfunn der det meste skal være konkuranseutsatt, kan man med et patent oppnå en enerett, privilegiet å holde konkurrenter unna i mange år. Slike patenter er kraftige konkurransevåpen, de gis ikke bort gratis, og en kan ikke "ta patent", man må søke, og det er slett ikke sikkert patent blir bevilget. For dette privilegiet må innehaveren beskrive oppfinnelsen i inngående detaljer, men kan til gjengjeld oppnå en enerett i form av en utelukkelsesrett.

Slike rettigheter har vært debattert i mange år, og det er ingen grunn til å tro at debatten vil stilne med det første. En bør derfor se nøye på bakgrunnen til at en i det hele tatt har et slikt system i vår tid.

Hvorfor bevilge patenter?

Målet med å bevilge patenter er å påskynde næringsutviklingen, en tanke som i første omgang kan virke ganske så selvmotsigende. Grunnen kommer klarere frem ved å se på alternativene.

En oppfinner har ofte flere muligheter til å beskytte sin ide, og noe av det enkleste er rett og slett å behandle den som en bedriftshemmelighet, hvilket er mye brukt i Norge. Svakhetene er flere, ikke minst at en større bedrift med større finansielle muskler kan plukke oppfinnelsen fra hverandre og deretter feie oppfinneren av banen.

Fra samfunnets side er hemmelighold en ulempe av mange grunner, ikke minst at det hemmer utviklingen som skjer når andre kan videreutvikle ideene, noe som er helt lov, ja faktisk noe av meningen bak patentering.

En kan også tenke seg scenarier der medisinske nyvinninger beskyttes så totalt at pasienter må dra til ett bestemt sted for å få behandling. Ved at myndighetene tilbyr patentbeskyttelse, kan oppfinnere ha større trygghet for at de får betalt for sin mangeårige investering.

GPL

En nyere metode er full offentliggjøring. Dette hindrer andre i å patentere oppfinnelsen, men gir ingen annen beskyttelse. Gnu General Public License - GPL er ett eksempel på bruk av lisensiering ved offentliggjøring for å sikre at direkte videreutvikling forblir offentlig.

Dette har vist seg å fungere i fagområder der utviklingen er rask, men er mindre egnet der en trenger mye tid og penger før en kan gå på markedet, og er avhengig av at en er alene om rettighetene i en periode for i det hele tatt å kunne forsvare en investering.

Hardware.no understreker: Artikkelforfatterne er tilknyttet Tandbergs Patentkontor, et av flere patentkontorer her til lands.

Side 2: Krav til patentering

Krav til patentering

Nå er det ikke slik at myndighetene vil bevilge patenter på hva som helst. Det settes mange krav til kvaliteten på oppfinnelsen, typisk:

• Nyhet
• Oppfinnelseshøyde
• Industriell anvendbarhet

Dette er ikke fullt så innlysende som det kan se ut til ved første øyekast.

Nyhet

Det er et absolutt krav at oppfinnelsen er ny, det betyr også at den må være upublisert. Om oppfinnelsen er vist frem for et publikum eller brosjyrer er delt ut, så er nyhetskravet brutt og løpet er kjørt. Det er ikke nok at det er en nyhet i Norge, det må være nytt i hele verden, og Patentstyret bruker mye ressurser på å sjekke at ingen har kommet på oppfinnelsen tidligere.

Det må legges til at det er noen forskjeller ute og går: mens det meste av verden har "først til mølla" ("first to file") som prinsipp, dvs. den som søker først er den som vil vinne, er USA et unntak der "first to invent" inntil videre er regelen, og nyhetskravet blir derfor noe anderledes.

Oppfinnelseshøyde

Det er ikke nok at en oppfinnelse er ny, den må også skille seg vesentlig fra det som tidligere er kjent og helst representere et betydelig fremskritt for at myndighetene vil bevilge patent. På fagspråket kalles dette oppfinnelseshøyde.

Spørsmålet som granskeren i Patentstyret stiller er om oppfinnelsen er nærliggende for en gjennomsnittsfagmann med kunnskap om kjent teknikk. I praksis betyr dette at spørsmålet kan være subjektivt. Begrepet "gjennomsnittsfagmann", en person som skal kjenne til alt innen sitt felt uten selv å være oppfinnsom, er heller ikke lett, og kan også være et spørsmål om skjønn.

Dette åpner likevel for at kombinasjoner av kjente ting kan ha oppfinnelseshøyde. Eksempelvis er hjulet helt klart en årtusengammel oppfinnelse og velkjent teknikk, og gummi er også et godt kjent naturlig stoff. Likevel var det å legge et gummidekk på et hjul i sin tid en betydelig oppfinnelse, og dekk med luft var en ytterligere forbedring.

En ytterligere komplikasjon er at tilstrekkelig oppfinnelseshøyde i praksis er en skjønnsmessig variabel, avhengig av patentgranskeren. Oppfinnelseshøyde foreligger dersom oppfinnelsen gir et teknisk bidrag som skiller seg vesentlig fra det som tidligere er kjent. Dette kalles også oppfinnelsens tekniske effekt.

Industriell anvendbarhet

Utgangspunktet for et patent er at det skal være en teknisk løsning på et problem, og at gjenstanden for oppfinnelsen kan produseres industrielt. I nyere tid er dette utvidet, men det er fortsatt endel viktige grenser, blant annet matematikk, forretningsmetoder og ren programvare kan ikke patenteres.

Derimot kan disse inngå i patentkrav dersom resultatet har en teknisk effekt, hvilket gjør at en kan oppnå et slags programvarepatent, men kanskje ikke helt slik mange lett får inntrykk av. Mer om programvarepatent i neste artikkel.

Også her skiller USA seg ut idet deres patentstyre, USPTO, krever at oppfinnelsen skal være nyttig, noe som er mindre snevert enn industriell anvendbarhet.

Side 3: Misforståelser

Noen alminnelige misforståelser

Patenter har for mange vært et obskurt tema, og har vært lite omtalt. Det er ganske betegnende at Norges inntreden i den Europeiske patentorganisasjonen knapt har vært omtalt i media, og det til tross for at det vil bety en ny hverdag for mange bedrifter.

En kan f.eks. finne påstander om at noen har patent på en spesiell farve. Det er ikke korrekt, selv om en beskrivelse kan se slik ut. En kan få patent på fremstilling av et farvestoff, men selve farven kan ikke beskyttes. Bruk av en farve i logoer og lignende beskyttes heller ikke av patentering, da bruker man andre typer rettigheter som varemerke og design.

"Verdenspatent" er også en gjenganger. Noe slikt finnes ganske enkelt ikke. Slik det er i dag, må en sikre sine rettigheter i hvert enkelt land eller region, en ganske omfattende prosedyre. Til dette benyttes gjerne et patentkontor. Slike kontorer er rådgivere innen IPR, men det er Patentstyret som bevilger patenter i Norge, og tilsvarende myndigheter i andre land og regioner.

Andre typer IPR

En kan også beskytte seg ved registrering av design og varemerke.

Ved designregistrering oppnås enerett til et bestemt utseende av et produkt. Designbeskyttelsen omfatter ikke teknisk virkemåte. Designregistrering vil være et effektivt hjelpemiddel mot piratkopier. En designbeskyttelse har 25 års levetid.

Ved å registrere varemerke oppnår en enerett til å bruke merket for nærmere bestemte varer og/eller tjenester. Et varemerke kan for eksempel være et rent ordmerke, en logo eller et tredimensjonalt merke som for eksempel vareutstyr.

Rent beskrivende merker vil ikke kunne oppnå registreringsvernvern. Unntatt fra vern er også merker som er identiske eller forvekselbare med allerede registrerte varemerker.

Et varemerke beskyttes for 10 år av gangen. Merket kan fornyes et ubegrenset antall ganger og en varemerkebeskyttelse kan altså gi et evigvarende vern.

Bedrifter med erfaring innen IPR benytter gjerne patent, varemerke og design på en gang for å beskytte seg, da disse midlene kan godt brukes i kombinasjon.

Copyright

©
Copyright-symbolet: hva har vi i Norge?

Copyright er en registrert beskyttelse. Ikke alle er klar over at vi har ikke har copyright i Norge, istedet har vi opphavsrett. Det finnes ikke noe register for opphavsrettigheter i Norge og i en konfliktsituasjon må en som nevnt ovenfor, gå veien om domstolene for å få fastslått sine rettigheter.

For å oppnå opphavsrett, kreves det såkalt "verkshøyde". Mye er skrevet om copyright og opphavsrett, men det kommer utenfor rammen på denne artikkelen. Det kan nevnes at norske bedrifter som Trolltech benytter opphavsrett for å beskytte sine programkoder.

Oppsummering

IPR er et komplisert tema, men håpet er at denne første artikkelen vil gi litt mer innsikt i hva spesielt patent er og hva det ikke er. Rådgivere innen patentering, patentfullmektiger, må ha arbeidet med faget i 5-7 år før en kan regne seg som erfaren, det sier seg da at det er mange detaljer som er forenklet her.

Neste artikkel i serien vil ta for seg patenter og programvare, et stadig omdiskutert og hett tema.