Noen alminnelige misforståelser

Patenter har for mange vært et obskurt tema, og har vært lite omtalt. Det er ganske betegnende at Norges inntreden i den Europeiske patentorganisasjonen knapt har vært omtalt i media, og det til tross for at det vil bety en ny hverdag for mange bedrifter.

En kan f.eks. finne påstander om at noen har patent på en spesiell farve. Det er ikke korrekt, selv om en beskrivelse kan se slik ut. En kan få patent på fremstilling av et farvestoff, men selve farven kan ikke beskyttes. Bruk av en farve i logoer og lignende beskyttes heller ikke av patentering, da bruker man andre typer rettigheter som varemerke og design.

"Verdenspatent" er også en gjenganger. Noe slikt finnes ganske enkelt ikke. Slik det er i dag, må en sikre sine rettigheter i hvert enkelt land eller region, en ganske omfattende prosedyre. Til dette benyttes gjerne et patentkontor. Slike kontorer er rådgivere innen IPR, men det er Patentstyret som bevilger patenter i Norge, og tilsvarende myndigheter i andre land og regioner.

Andre typer IPR

En kan også beskytte seg ved registrering av design og varemerke.

Ved designregistrering oppnås enerett til et bestemt utseende av et produkt. Designbeskyttelsen omfatter ikke teknisk virkemåte. Designregistrering vil være et effektivt hjelpemiddel mot piratkopier. En designbeskyttelse har 25 års levetid.

Ved å registrere varemerke oppnår en enerett til å bruke merket for nærmere bestemte varer og/eller tjenester. Et varemerke kan for eksempel være et rent ordmerke, en logo eller et tredimensjonalt merke som for eksempel vareutstyr.

Rent beskrivende merker vil ikke kunne oppnå registreringsvernvern. Unntatt fra vern er også merker som er identiske eller forvekselbare med allerede registrerte varemerker.

Et varemerke beskyttes for 10 år av gangen. Merket kan fornyes et ubegrenset antall ganger og en varemerkebeskyttelse kan altså gi et evigvarende vern.

Bedrifter med erfaring innen IPR benytter gjerne patent, varemerke og design på en gang for å beskytte seg, da disse midlene kan godt brukes i kombinasjon.

Copyright

©
Copyright-symbolet: hva har vi i Norge?

Copyright er en registrert beskyttelse. Ikke alle er klar over at vi har ikke har copyright i Norge, istedet har vi opphavsrett. Det finnes ikke noe register for opphavsrettigheter i Norge og i en konfliktsituasjon må en som nevnt ovenfor, gå veien om domstolene for å få fastslått sine rettigheter.

For å oppnå opphavsrett, kreves det såkalt "verkshøyde". Mye er skrevet om copyright og opphavsrett, men det kommer utenfor rammen på denne artikkelen. Det kan nevnes at norske bedrifter som Trolltech benytter opphavsrett for å beskytte sine programkoder.

Oppsummering

IPR er et komplisert tema, men håpet er at denne første artikkelen vil gi litt mer innsikt i hva spesielt patent er og hva det ikke er. Rådgivere innen patentering, patentfullmektiger, må ha arbeidet med faget i 5-7 år før en kan regne seg som erfaren, det sier seg da at det er mange detaljer som er forenklet her.

Neste artikkel i serien vil ta for seg patenter og programvare, et stadig omdiskutert og hett tema.