Krav til patentering

Nå er det ikke slik at myndighetene vil bevilge patenter på hva som helst. Det settes mange krav til kvaliteten på oppfinnelsen, typisk:

• Nyhet
• Oppfinnelseshøyde
• Industriell anvendbarhet

Dette er ikke fullt så innlysende som det kan se ut til ved første øyekast.

Nyhet

Det er et absolutt krav at oppfinnelsen er ny, det betyr også at den må være upublisert. Om oppfinnelsen er vist frem for et publikum eller brosjyrer er delt ut, så er nyhetskravet brutt og løpet er kjørt. Det er ikke nok at det er en nyhet i Norge, det må være nytt i hele verden, og Patentstyret bruker mye ressurser på å sjekke at ingen har kommet på oppfinnelsen tidligere.

Det må legges til at det er noen forskjeller ute og går: mens det meste av verden har "først til mølla" ("first to file") som prinsipp, dvs. den som søker først er den som vil vinne, er USA et unntak der "first to invent" inntil videre er regelen, og nyhetskravet blir derfor noe anderledes.

Oppfinnelseshøyde

Det er ikke nok at en oppfinnelse er ny, den må også skille seg vesentlig fra det som tidligere er kjent og helst representere et betydelig fremskritt for at myndighetene vil bevilge patent. På fagspråket kalles dette oppfinnelseshøyde.

Spørsmålet som granskeren i Patentstyret stiller er om oppfinnelsen er nærliggende for en gjennomsnittsfagmann med kunnskap om kjent teknikk. I praksis betyr dette at spørsmålet kan være subjektivt. Begrepet "gjennomsnittsfagmann", en person som skal kjenne til alt innen sitt felt uten selv å være oppfinnsom, er heller ikke lett, og kan også være et spørsmål om skjønn.

Dette åpner likevel for at kombinasjoner av kjente ting kan ha oppfinnelseshøyde. Eksempelvis er hjulet helt klart en årtusengammel oppfinnelse og velkjent teknikk, og gummi er også et godt kjent naturlig stoff. Likevel var det å legge et gummidekk på et hjul i sin tid en betydelig oppfinnelse, og dekk med luft var en ytterligere forbedring.

En ytterligere komplikasjon er at tilstrekkelig oppfinnelseshøyde i praksis er en skjønnsmessig variabel, avhengig av patentgranskeren. Oppfinnelseshøyde foreligger dersom oppfinnelsen gir et teknisk bidrag som skiller seg vesentlig fra det som tidligere er kjent. Dette kalles også oppfinnelsens tekniske effekt.

Industriell anvendbarhet

Utgangspunktet for et patent er at det skal være en teknisk løsning på et problem, og at gjenstanden for oppfinnelsen kan produseres industrielt. I nyere tid er dette utvidet, men det er fortsatt endel viktige grenser, blant annet matematikk, forretningsmetoder og ren programvare kan ikke patenteres.

Derimot kan disse inngå i patentkrav dersom resultatet har en teknisk effekt, hvilket gjør at en kan oppnå et slags programvarepatent, men kanskje ikke helt slik mange lett får inntrykk av. Mer om programvarepatent i neste artikkel.

Også her skiller USA seg ut idet deres patentstyre, USPTO, krever at oppfinnelsen skal være nyttig, noe som er mindre snevert enn industriell anvendbarhet.