Stabil overklokking og stabilitetskontroll

Hvis man vil ha mest for pengene, er overklokking en klar vinner. Det gjør at en prosessor til under 2000 kroner kan yte mer enn en prosessor til 5000 som ikke er overklokket. Men som tidligere nevnt har man ingen som helst nytte av overklokking hvis stabiliteten ikke er der. Husk at dette er en PC som skal fungere like bra uansett om lillegutt, mor eller far bruker den, og at de nevnte lillegutt og mor kanskje ikke har de største kunnskapene om PC-er.

Dessuten vil alle stabilitetsproblemer føre til at den velkjente konefaktoren synker til bunns som en stein, og en stor del av dette prosjektet er jo å vise at en HTPC er minst like lett å bruke og stabil som en vanlig DVD-spiller. Så derfor må de råeste overklokkingene vike for stabiliteten.

Det ble foreskrevet en sikkerhetskopi nederst på forrige side, derfor kan man nå bare installere alt mulig rart uten å være redd for stabiliteten. For når dette er gjort, skal den forrige sikkerhetskopien tilbakeføres.

Jeg kan like godt komme med fasiten med en gang, for de som allerede vet hva tallene betyr: For det oppsettet jeg har, var den høyeste 100 % stabile overklokkingen en FSB på 243 MHz, noe som betyr at prosessorhastigheten med en 3,2 ble på 3,89 GHz. Med 245 MHz FSB, altså prosessorhastighet på 3,9 GHz, var den ikke helt stabil. Bare nesten. Og det holder som tidligere nevnt ikke. Så det var fasiten i mitt tilfelle.

Men som i den nasjonale prøven, som til og med min sønn i fjerdeklasse snart skal ta, er det et krav å vise hvordan man kommer fram til det. Dessuten kan det stabile punktet variere også innenfor samme type prosessor, hovedkort og minne, så dette er noe enhver selv må prøve på sin maskinvare.

Siden det følger med en del saker og ting med dette hovedkortet, tenkte jeg først at det var like greit å utnytte dem. Men disse programmene var rotete fordi de skulle se mest mulig fancy ut, dessuten var det enkelte irriterende problemer med dem. Blant annet taklet de ikke at komma var desimaltegn, de måtte ha punktum. Derfor dumpet jeg dem og gikk tilbake til mine trofaste gratisprogrammer.

Det samme gjelder den såkalte AIBooster-overklokkingen. Jeg opplevde flere ganger under forsøkene med den at PC-en hadde hoppet tilbake til standard frekvens. Dessuten var den såkalte N.O.S.-overklokkingen, som bare skal overklokke når det trengs, ikke rask nok til å takle skift mellom pause og avspilling i videofiler, så de første sekundene av filmen ble hakkete. Og den er avhengig av at programmet AIBooster er i funksjon, og enkelte ganger var den ikke det etter en omstart. Totalt uakseptabelt! En morsom ting med Asus' egen temperaturfølger var at den krasjet hver gang prosessortemperaturen kom opp i 60 grader!

Først må det installeres enkelte programmer for å kunne se hva som skjer med PC-en. Det er vanligvis tre viktige programmer, nemlig CPU-Z, SpeedFan (mer erfarne brukere kan med fordel velge MotherBoard Monitor 5, som er mer avansert, men også tar lengre tid å sette opp og konfigurere), StressPrime 2004 og rthdribl. De to siste er et program som belaster prosessoren 100 %, noe som er nødvendig for å teste om en overklokking er stabil, og en 3D-demo som virkelig fillerister skjermkortet og vil avsløre det hvis det fins maskinvarefeil i det.

StressPrime 2004 er basert på den opprinnelige Prime95, som ble skapt for å beregne høye primtall. Denne utgaven er skapt for ren stresstesting og har noen morsomme tilleggsfunksjoner, blant annet kan den vise temperaturene hvis tidligere nevnte MBM5 er installert, og den lager en loggfil, så man kan se hvor lenge den gikk før en eventuell total krasj og omstart. Den nedlastede filen er en cab-fil, som er en annen type komprimert arkiv. Windows har innebygd håndtering av denne, så det er bare å klikke på filen (som har et ikon som ligner på et blått arkivskap) og klikke på filen SP2004, som ligger inni. Dermed blir man spurt hvor man skal pakke den opp til. Jeg velger å legge den på skrivebordet, så den er lett tilgjengelig. Der havner da også loggfilen og to konfigurasjonsfiler, local.ini og prime.ini. Uansett skal jo alt dette fjernes ved å tilbakeføre forrige sikkerhetskopi.

Neste program er SpeedFan, som jeg altså har valgt å bruke her fordi det er enklere å konfigurere for en rask test, og fordi det nesten uten konfigurering både viser prosessorbelastning, prosessortemperatur og hovedkorttemperatur. Installasjonsprogrammet startes, og så er det "I Agree", "Next" og "Install". Etter to-tre sekunder er det "Close", og programmet kan startes. Lukk tipsruten, og sett gjerne et kryss for at den ikke skal åpne seg hver gang programmet startes. Og få panikk. Skikkelig panikk! For temperaturene er oppe i 126 og 127 grader!

Men det er selvsagt bare tøv, den leser rett og slett sensorer som ikke er i drift. Klikk på "Configure", og fjern avkrysningen på alle temperaturer unntatt 1 og 2, samt de to harddisktemperaturene HD 0 og HD 1. Klikk så på "Temp1" for å merke den, og en gang til for å endre navn, eller bruk F2 til det samme. Kall den "Hovedkort". Gjør det samme med "Temp2", men kall denne "Prosessor". I tillegg må varslingstemperaturen endres på prosessoren. Sett "Warning" til 70 grader, som vist. Dette er rent kosmetisk og gjør bare at temperaturen blir merket med en flamme først når den kommer opp i 70 grader.

Og det kan være greit å klikke på "Show in tray" for prosessoren, da vil det være den, og ikke hovedkortets temperatur, som vises i "System tray"-feltet. Det er et halvt tonn med andre innstillinger i dette programmet, men dem er det ikke nødvendig å gjøre noe med, siden det ikke skal brukes til viftestyring. Så bare klikk på "OK". Nå ser det bedre ut!