Guide:

HTPC trinn for trinn - del 6

Vi fortsetter med å sette fokus på HTPC. I denne guiden i flere deler lar vi HTPC-ekspert Mastiff boltre seg i HTPC-ens vidunderlige verden. Del 6 tar for seg skjermkort, stabilitet og overklokking.

  • Oppdatert: 28. april 2006 12:26

Skjermkortdriver - grunnjusteringer

Dette er den viktigste av alle driverne. Det er ingen annen driver, kanskje ingen annen enkeltfaktor i det hele tatt, som har skylden for mer ustabilitet i verdens PC-er enn akkurat skjermkortdriverne. Det skyldes i stor grad at skjermkortfabrikantene alltid prøver å presse mest mulig ytelse for spill ut av driverne og dermed tar snarveier og bruker "lure" løsninger som så kan føre til stabilitetsproblemer.

Og når det gjelder GeForce er dette ekstra viktig, siden det faktisk er forskjell på både stabilitet og bildekvalitet på drivere, noe jeg selv har sett. I skrivende øyeblikk er versjon 71.89 nettopp kommet ut. Den forrige ligger også, fremdeles i skrivende øyeblikk, på Nvidias hjemmeside, og derfor er det like greit å hente den her, siden den er velprøvd. Det er ikke alltid en fordel å bruke de aller nyeste driverne, både Nvidia og Ati har hatt en del stygge tilfeller av bugs som er introdusert i drivere og har skapt store problemer. Jeg har valgt den internasjonale versjonen, det er alltid greit å få tingene på norsk når først operativsystemet er på norsk.

Denne versjonen ble lagt opp den 11. mars, men den dukket opp langt tidligere hos The Guru of 3D, som har en egen nedlastingsseksjon for disse driverne, som fins her.

Der fins det også modifiserte drivere, men jeg stoler ikke helt på stabiliteten i dem. De er modifisert av dyktige hackere, men som regel med enda mer hensyn til spillytelse enn stabilitet og bildekvalitet. Dette gjøres blant annet ved såkalt "softmodding", som er å få et rimeligere skjermkort til å fungere som en dyrere utgave ved å låse opp flere såkalte "pipelines" og "shaders", som nærmest kan anses som grafikkmotorer i skjermkortet.

Jeg har prøvd slike drivere mange ganger (selvsagt etter å ha tatt sikkerhetskopier, og ikke like før en filmaften!), og noen ganger fungerer det utmerket, som med det ene av to ATI 9800 All-In-Wonder SE-kortene som jeg prøvde å få til å fungere som et 9800 Pro. Andre ganger går det enten helt galt, som det andre kortet av samme type, som hindret Windows i å starte opp til jeg hadde lagt tilbake en tidligere sikkerhetskopi uten endrede drivere, eller bare dårlig, som et 9600-kort som ga stygge feil i bildet når det ble kjørt som en raskere utgave. Derfor: Lek gjerne med modifiserte drivere, men ikke hvis ikke sikkerhetskopi er tatt, og slett ikke hvis det er fem minutter til filmen skal begynne!

Det som derimot er en fordel, er å få mest mulig ut av de driverne man bruker. Til det fins det to kjekke, små programmer, RivaTuner, som i øyeblikket er oppe i 2.0 RC 15.4 til nedlasting her, og nVHardPage, i øyeblikket oppe i versjon 2.2, som fins her.

Så med drivere og utstyr lastet ned er det bare å sette i gang, først med driveren. Installasjonen er helt enkel og grei, bare godta betingelsene i lisensavtalen, der Nvidia fraskriver seg ansvar for alt som har skjedd fra den amerikanske borgerkrigen og fram til dommedag (hvor har vi hørt den før, tro?), mens kunden påtar seg ansvar for alle former for brudd på avtalen, hvorav det største bruddet antakeligvis er å installere driveren i det hele tatt… "Next" et par ganger, og et større installasjonsvindu dukker opp. Og nå er det faktisk på norsk. Nok et bevis på at den norske advokatstanden har langt igjen til de kan måle seg med sine amerikanske motstykker! For det anses ikke som nødvendig å vise alle advarslene for nordmenn.

Så "Neste", og det hele går automatisk. Selv om driverne ikke krever det, er det helt nødvendig når drivere installeres på et system uten skjermdrivere fra før av å ta en omstart ved å klikke på "Ja, jeg vil starte maskinen på nytt nå", så gjør det. Og så "Fullfør", og den saken er ordnet.

Når Windows nå dukker opp igjen, vil et høyreklikk på skrivebordet gi
et nytt alternativ: "NVIDIA Display", og hos meg "Analog skjerm".

Dette er en snarvei inn i skjermoppsettet, uten å gå veien om "Egenskaper for skjerm", "Innstillinger" og "Avansert". Og det første som bør sjekkes, er temperaturen.

 


Rundt 40-45 grader er ganske normalt for tomgang. "Omgivelsestemperatur" skal visstnok være temperaturen inni kabinettet, i motsetning til hovedkortemperaturen, som ofte blir rapportert. Det er iallfall ikke romtemperaturen (hvis da ikke Sørlandet er blitt til Syden over natten). Den stemmer ikke helt etter mine målinger, men det har uansett lite å si. Selve korttemperaturen bør iallfall være ganske riktig. Øverst står en "Reduksjonsterskel for kjerne", det vil si at hvis skjermprosessoren går over denne temperaturen, vil hastigheten blir satt ned. Fornuftig! Hvis temperaturen nå er grei, og PC-en har stått på en stund, er det bare å gå videre.

Det første som skal endres, er "Skjermoppløsninger og oppdateringshastigheter".


Dette kommer selvsagt an på hva HTPC-en skal vise filmene på. Hvis den skal brukes på en TV eller prosjektør med LCD- eller DLP-teknikk, bør oppløsningen og oppdateringshastigheten settes til den såkalte "native" oppløsningen, altså oppløsningen LCD-brikkene eller speilbrikken har, med riktig oppdateringshastighet. Hvis den skal brukes mot et bilderørsfjernsyn eller en trerørsprosjektør med DVI- eller VGA-inngang, må man ofte eksperimentere litt for å finne den beste oppløsningen. Og hvis det er en vanlig TV, vil det ha sitt eget oppsett.

Den viste innstillingen er den som passer best til min Barco Graphics 808-prosjektør med åttetommersrør. En CRT-prosjektør med større bilderør kan med fordel ha høyere oppløsning, en med mindre rør bør ha lavere oppløsning. Den beste oppløsningen kan ofte være like før linjene flyter over i hverandre. I det øyeblikket denne overlappingen begynner, taper man oppløsning. Har man for lav oppløsning, vil bildelinjene som et CRT-bilde (enten det er i en vanlig TV, en bakprojeksjons-TV eller på et lerret fra en prosjektør) være for synlige. Det er omtrent like irriterende som hønsenettingen en LCD-prosjektør med for lav oppløsning vil vise. En helt annen sak er jo at en CRT-prosjektør må settes opp for en spesiell oppløsning og oppdateringsfrekvens, med en hel bråte innstillinger, og hvis det allerede er gjort for en oppløsning, er det like greit å bruke den samme, hvis man er fornøyd med den.