Guide:

HTPC trinn for trinn - del 5

Vi fortsetter med å sette fokus på HTPC. I denne guiden i flere deler lar vi HTPC-ekspert Mastiff boltre seg i HTPC-ens vidunderlige verden. Del 5 tar for seg grunntilpasning av operativsystemet og sikkerhetskopiering.

  • Oppdatert: 28. april 2006 12:31

Passord og Tweak UI

Jeg foretrekker alltid å ha et passord på enhver maskin, hovedsakelig fordi det er en stor fordel når det gjelder å dele filer med andre maskiner. Et eget, velfungerende passord (å velge navnet på hunden, fornavnet med liten bokstav eller initialene teller ikke!) som må brukes for å få slettet filer fra nettverket kan være en meget stor fordel hvis for eksempel barn har tilgang til å høre på musikk som ligger på den sentrale serveren. Ellers kan de "eksperimentere" litt for mye, har jeg hørt. Mine Mastiff-valper er ikke gamle nok til det ennå, men man vet aldri…

Så inn på Kontrollpanelet igjen, og velg "Brukerkontoer". Klikk på den eneste vanlige kontoen som er der. Ikke "Administrator", siden denne allerede har passord hvis instruksjonene under installasjonen ble fulgt. Hos meg heter kontoen "Mastiff" (overraskelse!):


Klikk så på "Opprette et passord", og bruk fantasien. Det er som sagt håpløst å bruke eget navn, for eksempel med liten bokstav. Hvis det skal være noen vits i passord, er det to egenskaper som må være oppfylt: De skal være vanskelige å gjette for andre, og de skal være lette å skrive for en selv. Et veldig godt eksempel er det meget korte og kjappe passordet "s0L", som her er vist som eksempel (det ser dere vel på antallet prikker?):


Her er det altså et tall istedenfor o-en og stor L til slutt. Uhyre raskt å skrive, og likevel ikke noe som alle uten videre kan gjette. Hvis noen virkelig dyktige hackere går på med solid verktøy, kan alle passord knekkes, og det uten unntak. Det hele går bare ut på å finne noe som vil stoppe tilfeldige forsøk. Og ærlig talt, hvor stor sjanse er et det for at man får en superhacker på nakken? Ganske liten, hvis man da ikke lever i en actionfilm…

Etter å ha klikket på "OK" eller trykket Enter, vil man få spørsmål om man vil gjøre filene og mappene private. Ingen vits, de er uansett lette å komme til, dessuten er vel ikke dette en maskin som skal inneholde private brev og lignende. Så bare svar "Nei", og vær ferdig. Forresten, dette med å gjøre filer og mapper private er uansett en elendig beskyttelse. Vil man holde filer helt private, er det bare to muligheter: å ta dem med seg, for eksempel på en USB-lagringsenhet, eller å kryptere dem. Windows later som om det er ganske sikkert, men som hippe hoppere sier: "Don't believe the hype!"

En annen liten digresjon: På 80- og 90-tallet kunne de fleste datateknikere i Norge komme seg inn på administrasjonskontoen til ganske mange mindre bedrifters servere rett og slett fordi passordet var "pils". Og årsaken var at dette var det passordet en svært vanlig servertype ble levert med, selvsagt med en streng beskjed om at man måtte endre passordet. Men det ble ofte ikke gjort. Og så snakkes det om at datasikkerheten nå er dårlig?

Når passordet er satt, kan vi gå videre. Microsofts programmerere har alltid hatt det litt morsomt på si og nærmest lagt inn bakdører til systemet, pluss enkelte nyttige tilleggsfunksjoner. De opplyser alltid om at det ikke er brukerstøtte for disse sakene, noe som gjør at det føles litt "uskikkelig" å installere det. Det er snakk om en del av det de kaller "Microsoft PowerToys", nærmere bestemt Tweak UI, som har vært med oss helt siden Windows 95. Last det ned her.

Installasjonen er helt standard, med "Neste", "I accept the terms in the license agreement", "Neste" og "Fullfør". Her er det en del nyttige innstillinger som kan gjøres. Det fins også tredjepartsprogramvare, som TweakXPNow og X-Teq Systems' X-Setup, men disse blir å overdrive, og dessuten er de vanskelige å bruke og lette å gjøre ugang med. Bare fyr opp Tweak UI.