Guide:

HTPC trinn for trinn - del 4

Vi fortsetter å sette fokus på HTPC. I denne guiden i flere deler lar vi HTPC-ekspert Mastiff boltre seg i HTPC-ens vidunderlige verden. Del 4 tar for seg BIOS og valg og installasjon av operativsystem.

  • Oppdatert: 28. april 2006 12:31

Installasjon

Med operativsystemet valgt, og eventuelt slipstreamed, må jo neste naturlige skritt bli installasjonen av Windows XP. Så inn med den ferdige CD-platen, og ta en omstart av maskinen. Hvis DVD-brenneren er satt opp som andre oppstartsenhet, skal PC-en starte automatisk fra CD-platen, siden det ikke er lagt inn noe operativsystem. Ellers kan F8 trykkes på med en gang AMI-logoen kommer på skjermen, så oppstartsmenyen dukker opp, som da BIOS skulle oppdateres.

Fra før av er jo installasjonsharddisken koblet som master og DVD-brenneren som slave på den første IDE-kanalen på grunn av nevnte oppdatering. Det må være slik under installasjonen også, siden de andre IDE-kanalene trenger egne RAID-drivere (som merkelig nok bare kan lastes fra diskett, og ikke fra CD-ROM… snakker om 1900-tallstenkning!). På oppstartsmenyen som dukker opp med F8, velges i så fall DVD-brenneren. Det kommer beskjed om at man må trykke en tast hvis man vil starte opp fra CD-en, og det vil man jo, så det gjør man. Iallfall denne mannen! Hvis alt går som det skal, vil en skjerm som ser ut omtrent som denne stå og surre en stund:



klikk for større bilde

Deretter dukker denne opp:



klikk for større bilde

Og Enter er den riktige tasten her. Neste skjerm er lisensavtalen:



klikk for større bilde

Selvfølgelig leser alle grundig igjennom den (ja, særlig …) før de trykker F8 for å komme videre (logikk er noe dritt … hvorfor ikke bruke Enter? Jo da, helt sikkert fordi det da er lettere å komme videre uten å lese lisensavtalen!).

Så kommer den skjermen der harddisken skal partisjoneres ut, for en ny harddisk er jo helt tom. Dette bildet viser, som de mest skarpsindige sikkert legger merke til, en mindre harddisk. De første bildene ble så dårlige at jeg valgte å gjøre en kjapp installasjon til på en 120 gigabyte stor disk, med en LCD-skjerm istedenfor vanlig dataskjerm. Siden bare den ene harddisken er synlig, trykker jeg P for å opprette partisjon.



klikk for større bilde

Da vil installasjonsprogrammet foreslå en partisjonsstørrelse som dekker hele harddisken, og det er ikke aktuelt, for å si det mildt! Her skal jeg nemlig ned i minst mulig installasjonspartisjon og legge alt av dokumenter på en annen partisjon. Årsaken til det vil jeg forklare senere. Fram til SP2 trengte jeg aldri mer enn fire gigabyte til installasjonen, men siden Windows XP har lagt på seg litt (det har jeg også, men det er en helt annen sak - jeg kan alltids velge å slanke meg!), er det best å velge seks, for sikkerhets skyld. Så skriv 6000, siden det går på megabyte:



klikk for større bilde

Trykk så Enter. Da ser skjermbildet sånn ut:



klikk for større bilde

Enter er igjen riktig tast. Og Enter igjen, for NTFS-filsystemet er så avgjort det beste alternativet.



klikk for større bilde

Den formateringen som dermed settes i gang, tar et par minutter. Deretter jobber installasjonsprogrammet av seg selv i tre til fire minutter med filkopiering, før det starter PC-en på nytt.
En ny periode på fire til fem minutter med selvstendig arbeid. Merkelig nok begynner nedtellingen som regel på 39 minutter, uansett hvor rask en PC er:



klikk for større bilde