Valg av operativsystem

Velkommen inn igjen etter friminuttet. Dere kan legge bort PC-en og finne fram notatblokken, for her går vi inn på en liten runde med teori igjen. Det vil neppe bli noen bombe for noen hvilket operativsystem jeg velger, men la oss for moro skyld gå gjennom alternativene. Først Linux.

Linux
At jeg ikke velger Linux, har flere årsaker. Først og fremst fordi det aller meste av Linux er beregnet på brukere som har meget god peiling på PC fra før av. Dernest fordi de beste DVD-filtrene ikke leveres til Linux. Og dessuten eksisterer det ikke Girder for Linux, som brukervennligheten til dette prosjektet vil være basert på. Men når det gjelder stabilitet, bør nok Linux kunne måle seg med det aller meste, så lenge det er riktig satt opp. Det hevder iallfall Linux-folket. Jeg har ingen som helst erfaring med det, derfor kan jeg ikke uttale meg (ikke det at manglende kunnskaper vanligvis pleier å hindre meg i å uttale meg…). Det fins egne distribusjoner for HTPC-bruk. Enkelte av dem skal være enkle å installere og ha god støtte for blant annet TV-kort og elektroniske programoversikter. Men dessverre stopper det på de overnevnte faktorene.

Windows 98 og Millennium
Windows 98 og Windows Millennium er fullstendig og totalt uaktuelt av ganske mange grunner, blant annet manglende oppdatering og ikke minst mye dårligere bildekvalitet, som henger sammen med DirectX. Men det holder å nevne det ene av de to viktigste prinsippene som ligger bak hele dette prosjektet: stabilitet. Uansett hvordan man setter opp disse operativsystemene, er det ikke mulig å få dem fullt ut stabile. Tro meg, jeg har prøvd. Og prøvd. Og prøvd enda en gang. Og da jeg fikk igjen pusten, prøvde jeg om igjen. Jeg prøvde faktisk helt fram til de første betaene av Windows XP begynte å dukke opp. For selv de første betaene som var mulig å få tak i, var mer stabile enn noe jeg hadde prøvd av Windows 95, 98 eller Millennium. Ferdig med det.

Windows 2000
Neste alternativ er Windows 2000, og selv om dette er et mye bedre alternativ, faller det på at det ikke henger med på bildekvaliteten, dessuten er det verken lettere å sette opp og bruke eller særlig mildere mot en prosessor i denne klassen enn Windows XP. Og ikke minst er det faktisk dyrere enn Windows XP.

Windows XP Media Center Edition
Windows XP Media Center Edition er neste alternativ. Det har så avgjort sine fordeler, i og med at det allerede er innrettet mot bruk i en medie-PC eller HTPC, men dessverre har det ulemper som oppveier dette. For det første er det uhyre sært på maskinvare og driverstøtte. For det andre er det ikke noe å hente når det gjelder den formen for automatisering, med Girder, som denne HTPC-en skal være basert på.

Automatiseringen til "XP-MCE" (forkortelser er jo så moteriktig når det gjelder alt med PC) er avhengig av egne fjernkontroller som er "godkjent" og så videre. Og til slutt er dette i praktisk bruk bare et skall utenpå Windows XP. Som en liten ekstra spiker i kista fins det heller ikke på norsk ennå, selv om det er en bagatell i denne sammenhengen. For selve operativsystemet skal ikke brukes som grensesnitt mer enn nødvendig, forhåpentligvis bare til installasjon og innstilling av programmer.

Et operativsystem er jo bygd for bruk med tastatur og mus, og det er to fyord her. Jeg ønsker å komme nærmest mulig en naturlig komponent i hjemmekinoen, og lengst mulig bort fra alt som får en til å tenke på en PC. Det hjelper jo også på konefaktoren! Jeg kjenner selv flere eksemplarer av arten, og det er svært få koner som syns PC er det ypperste av brukervennlighet og toppen av lykke.

Windows XP
Dermed gjenstår to alternativer, Windows XP Home Edition og Pro. Og hva man velger, går egentlig ut på ett. Selv har jeg en ledig lisens for Pro, derfor bruker jeg den. Og husk: Det er mye billigere å kjøpe en såkalt OEM-versjon, som man får kjøpt hvis man samtidig kjøper for eksempel en harddisk eller annen "maskinvare som er essensiell for at PC-en skal fungere", som det så pent heter. Hovedkort burde iallfall telle. Altså bli det XP som er utgangspunktet. Etter å ha gjort hard motstand i flere måneder etter at den kom, måtte jeg til slutt avfinne meg med at man må ha Service Pack 2, kalt SP2, for å få den beste bildekvaliteten. Men det er et lite problem, iallfall for den som har en XP-CD fra før av. Der det fins problemer, fins det heldigvis (nesten) alltid løsninger.