Avslutning

For meg føles det å ha installert operativsystemet på en helt ny PC akkurat som det å pakke ut delene til den: Den er en jomfru, full av nye og ennå ukjente muligheter. (Ikke det at jomfruer har eneretten på å være fulle av muligheter, altså…) Det er liksom ikke grenser for hvor mye moro jeg kan få ut av denne nye, fantastiske PC-en, selv om jeg vet at den om noen år vil ha funnet sin plass i en av mine mange hyller med PC-deler, eller noe lignende.

For med Longhorn 2009 vil den jo ikke være rask nok lenger. Men i dette tilfellet bør dette med moroa være mer sant enn det pleier å være, for forhåpentligvis vil denne PC-en gi veldig mange timer med utmerket underholdning! Fra 80-tallets F-grøssere til høykulturelle "Ringenes herre"-maraton, fra "Bambi" til hva som nå måtte være den nyeste og kuleste barnefilmen når maskinen står ferdig. Kanskje "De utrolige"? Og andre muligheter som vil komme til, som musikk… Ja, her fins det så avgjort et stort potensiale!

Og nå som dette er så ulidelig spennende, tar vi en liten pause. Til neste gang. For med operativsystemet installert, er det generelle PC-opplegget ferdig. Så nå kan ekspertene, som sikkert har kjedet vettet av seg i to artikler (og kanskje ikke lest dem engang), glede seg litt. Fra nå av vil det bli mer innretning mot de spesielle kravene som stilles til en HTPC, og de ekstrafunksjonene jeg har planlagt å legge inn i den.

Så neste artikkel skal handle om tilpasninger av operativsystemet til HTPC-bruk, om det trikset jeg bruker for å garantere (ja da, jeg skrev garantere! Med det tidligere nevnte unntaket om ren maskinvarefeil) stabilitet, og ikke minst om å få mest mulig ut av den valgte maskinvaren, altså Stabil overklokking. Og da mener jeg Stabil med stor S og skikkelig fet og stor skrift!

For overklokking er alltid morsomt, men i dette tilfellet er det helt unyttig og ubrukelig hvis det ikke er like stabilt som resten av oppsettet. Likevel, en sinke kan jeg love at dette ikke blir, selv om BigWater-settet ikke er verdens råeste kjølesystem.