Monteringen starter

Etter innledende runde følger et lite avbrudd i form av en snartur for å hente familien Mastiffs eldste valp, som har slått labben sin på skøyteturen. Men så kan endelig delene bæres opp fra hjemmekinoen, der utpakkingen har foregått, og opp i stua. Det er nok mange som kjenner til "godfotteorien" til et kjent, norsk fotballag. Selv sverger jeg til "godstolmetoden" for å montere PC-er: Jeg legger et bomullshåndkle over den store fotskammelen, så den ikke skal bli ødelagt, og plasserer kabinettet der. Hvis man har mye statisk elektrisitet i rommet, er nok ikke dette noen lur taktikk, men siden det ikke fins i min stue, går det greit. Igjen: Statisk elektrisitet kan skade komponenter hvis man er maksimalt uheldig, og det er jo ingen vits i å ta sjanser hvis man ikke er sikker på hvordan det er i det rommet man jobber.

Fire skruer stikkes igjennom, og så snus hovedkortet. En liten skive i et ubestemmelig, brunt materiale legges på hver skrue, og mutrene skrus ned til dem.

Og når dette til og med kan kombineres med tremils jaktstart og bløte vitser fra kommentatorene, går tiden fort. Det som tar lengst tid, er å dokumentere det hele, med bilder og alt. Men væpnet med nok en boks med den edle væske fra Atlanta, mitt trofaste Biltema-skrujern og et lite pipenøkkelsett fra samme etablissement er ballet i gang.

Den første posten på programmet er brakettene til prosessorvannblokken, som selvsagt må settes på før hovedkortet kan monteres. Bruksanvisningen er så liten at jeg ville brukt forstørrelsesglass på bildene hvis de hadde hatt høyere oppløsning, og det er derfor vanskelig å se riktig rekkefølge på de delene som skal sitte på baksiden av hovedkortet. Men logisk sett må det jo bli den myke, skumgummilignende platen nærmest hovedkortet, siden den da hindrer skader på loddepunktene. Utenpå den legges den tynne isolasjonsplaten av hard plast, og ytterst kommer metallplaten.

For å stramme disse mutrene er den beste måten å bruke en pipenøkkel i riktig størrelse og skru for hånd. De må ikke strammes for hardt (omtrent som å skrive "saltes etter behag" i en oppskrift - er det noen som husker "Vi på Saltkråkan" og matlagningen til "farbror Melker"?), og skruene kan godt strammes litt etter litt i kryss for å unngå for mye belastning på ett sted, selv om det er viktigere når selve blokken skal festes. Før mutrene får den siste strammingen, er det lurt å sjekke med festeplaten til vannblokken at skruene sitter rett.

Siden vannkjølingssettet ikke er ferdig testet, velger jeg å montere dette etter at alt det andre er satt inn i kabinettet. Det vil antakeligvis også være det lettere å montere det slik. Jeg setter inn prosessoren, men det var egentlig ingen vits. Slik den er utformet, er det umulig å ha på kjølepasta mens den sitter på plass.

Så etter å ha satt på minnebrikkene, som i tokanalsmodus skal sitte slik det er vist på bildet, her med gul farge på sokkelen, legger jeg til side hovedkortet.