Harddisk

Her er det to interessante alternativer, siden SCSI er for dyrt og støyende, mens 2,5-tommers harddisker til bærbare PC-er er for dyre per megabyte: Seriell ATA og vanlig IDE av 3,5-tommersstørrelsen.

Prisforskjellen er ikke stor nok til at den har noen betydning for valget, men en del tester og brukeromtaler som jeg så ute på nettet, fikk meg til å velge en Seagate Barracuda 7200.7 200 GB IDE til 950 kroner.

Det er ikke noen praktisk ytelsesforskjell å snakke om mellom samme harddisk med Seriell ATA- og IDE-grensesnitt. Den samme harddisken i Seriell ATA-utgave har dog ifølge flere kilder faktisk merkbart mer støy enn IDE-utgaven. IDE-utgaven av harddisken er en av de beste på støy, og siden jeg valgte å kjøpe de aller fleste komponentene fra samme nettbutikk for enkelhets skyld (de bestilte til og med inn minnemodulene på dagen, siden de ikke fantes i deres sortiment fra før av - det kaller jeg sørvis!) ble det denne framfor en harddisk fra Samsung, som er kjent for å være enda et lite hakk stillere. Men etter det jeg har lest, er ikke forskjellen så stor at den er særlig merkbar i praksis. Dessuten skal Samsung-disker støye mer og mer etter hvert som tiden går.

Når det gjelder kapasiteten, synes jeg at 200 GB gir mye for pengene i øyeblikket. Man får plass til mye musikk og film. Å legge til flere harddisker senere er ikke noe som helst problem, her blir plass til litt av hvert.

For å sikre filmkvelden 100 % med bare én omstart av maskinen trengs det faktisk to harddisker, men det kommer vi tilbake til senere. Det kan da for så vidt brukes en eldre harddisk, men likevel: Det er like greit å kjøpe to på en gang for den som har råd til det. Er det noe jeg har lært på mine 15 år med ulike datamaskiner, så er det at lagringsplass er som skrivebord: Får man noe nytt og større, utvider rotet seg til å fylle all plassen ganske snart! Å legge DVD-filmer inn på harddisken og ha dem tilgjengelig er stadig mer aktuelt, og CD-plater er det ingen tvil om at må inn på PC-en. Store hyller fulle av CD-er i stua er ut!

 

DVD-drev

Her var jeg ikke i tvil. Så rimelig som DVD-brennere er blitt, er det ingen som helst vits i å kjøpe noe annet. Og siden jeg fra før av har meget god erfaring med tidligere utgaver fra samme produsent, velger jeg NEC ND-3520.

Denne brenneren støtter tolagsbrenning, og platene kommer kanskje til å synke litt i pris etter hvert. I øyeblikket er de for å si det mildt rådyre! Denne modellen er, som de tidligere også har vært, låst til ikke å kunne rippe DVD-filmer i mer en dobbel hastighet (hvis det fins en katalog som heter VIDEO_TS, trer denne sperren i kraft), men det finnes firmware (styreprogrammer) ute på nettet som fjerner både denne begrensningen og sonelåsen ved såkalt flashing. Dette gjøres selvsagt på eget ansvar, men jeg har ennå ikke hatt problemer med dette, så lenge det er blitt gjort i DOS og ikke i Windows.

Det eneste som er litt synd, er at brenneren ikke er den såkalte "slot-in"-typen, altså at man bare stikker inn DVD-platen som i en bilspiller. Men det er heller ingen andre av de DVD-brennerne jeg har sett på markedet (iallfall ikke før Plextor PX-716AL dukker opp).