Hovedkort

Prosessoren viser at jeg har valgt å basere maskinen på LGA775-sokkel, og her er det flere brikkesett å velge mellom. Men prisforskjellene er forholdsvis små når man snakker om tilsvarende utstyrte kort, så jeg ser ikke noe som helst poeng i å velge et hovedkort som ikke har den nyeste utgaven med den potensielt beste ytelsen, som er 925XE. Dette støtter offisielt en effektiv FSB-frekvens på 1066 MHz, og det betyr at det burde kunne tåle minst én prosessoroppgradering, hvis det skulle bli nødvendig.

For selv om PC-en skal bygges for å gi best ytelser i øyeblikket, ville det jo være tåpelig ikke å tenke på framtidssikring og oppgraderbarhet i det hele tatt. Jeg har lest flere tester, både her og i utlandet, og overklokkingsmulighetene og stabiliteten ser ut til å være forholdsvis like på de fleste kortene fra de store produsentene. Man kan spare noen hundrelapper på å velge et 925X-basert kort, men det ser jeg ikke det store poenget i. Og ikke minst støtter dette hovedkortet Intels helt nye 64-bitsprosessorer i 600-serien, ved hjelp av en BIOS-oppdatering.

Her må det også sies at en Intel-prosessor på et Intel-brikkesett stort sett alltid har vært kjent for å være den mest stabile løsningen, mens AMD alltid har vært den rimeligste. Hvis man vil ha det aller, aller mest stabile, velger man også et Intel-produsert hovedkort, men det er håpløst i dette tilfellet, siden det er om ikke helt, så iallfall tilnærmet umulig å overklokke.

Likevel er det min påstand at en PC basert på et Intel-brikkesett som er riktig oppsatt i maskin- og programvare, er 100 % stabil. Og det er jo også, som nevnt i forrige artikkel, noe jeg setter som et absolutt krav til en HTPC. Bortsett fra rene maskinvarefeil, som er svært sjeldent med nyere maskiner når de først er tatt i bruk (feil viser seg som regel i løpet av de første timene med hard gjennomkjøring), finnes det ingen unnskyldning for at utstyret svikter når man skal se film.

Husk på at iallfall for de av oss som har familie er et av de hellige prinsippene "WAF" - "Wife Acceptance Factor", på norsk ofte kalt konefaktor. Og det er ikke noe som irriterer koner mer enn at man akkurat når filmen skal begynne, eller enda verre; midt i filmen, sier: "Vent litt, kjære. Jeg må justere litt her og fikse litt der." Altså stabilitet.

Som sagt fins det flere hovedkort å velge mellom, men jeg falt ned på ASUS P5AD2-E Premium til drøyt 2000 kroner. Det skal innrømmes at det bryter litt med "mest for pengene"- prinsippet i det at det finnes litt rimeligere hovedkort med samme brikkesett og de samme grunnfunksjonene.

Det som fikk meg til å velge akkurat dette kortet, var tilkoblingsmulighetene. To gigabit LAN-tilkoblinger, et innebygd trådløst 54-megabits kort som også kan fungere som aksesspunkt (årsaken til at det med aksesspunkt er kjekt for dette prosjektet, kommer jeg tilbake senere i denne artikkelserien). Videre har kortet tre IDE-porter og undertegnede hadde også en liten "magefølelse" av at dette kortet er noe mer stabilt enn de andre produsentenes utgaver, basert på tester på ulike nettsteder.

Det jeg liker dårligst med de nyere hovedkortene, er at de ikke har mer enn tre PCI-porter. Jeg ville foretrukket flere, og hvorfor er også noe dere vil finne ut senere i denne artikkelserien. Men det problemet kan løses alternativt.