Prosessor

Fram til sommeren 2004 hadde jeg hatt flere HTPC-er på rad med ulike AMD-prosessorer, fra K6, via Duron og til den siste, som var en AMD Athlon XP 2600 på et hovedkort basert på VIA-brikkesett, nemlig MSI KT-4. Jeg hadde stort sett vært fornøyd, selv om enkelte typer maskinvare iblant skapte problemer.

Blant annet fungerte kontrollerkortet til DVD-spilleren som står i et SCSI-kabinett kinoen bare på to av fire maskiner, og enkelte kombinasjoner av lydkort nektet helt å fungere.

Men likevel syntes jeg AMDs prosessorer ga mest for pengene, og til generelt bruk gjør de fremdeles det. Det er ikke uten grunn at det i øyeblikket er sju PC-er i aktiv tjeneste i huset med AMD-prosessor, men bare tre, inkludert den Centrino-bærbare jeg skriver dette på, med Intel-prosessor.

Det brikkesettet jeg har likt best til generelt bruk, er de ulike KT-variantene fra VIA, selv om det som nevnt har sine særegenheter når det gjelder maskinvare. Finner man maskinvare som går greit sammen, er det stabilt og greit.

ffdshow og SSE2
Men så skjedde det noe som snudde opp ned på mine prosessorvalg: ffdshow begynte å komme i Andys optimaliserte SSE2-versjoner, som fungerte klart best med Pentium 4. Derfor bygde jeg min aller første Pentium 4-maskin i mai/juni 2004, med en "Northwood" 3,0 klokket opp til 3,8 med Zalman 7000-luftkjøler, et hovedkort av typen ABIT IC7-Max3 og OCZ-minne med en så høy gradering som PC4200, altså 533 effektive MHz.

Dette ble ikke valgt på måfå, men ble bygd etter en del meldinger fram og tilbake mellom meg og Andy (i parentes bemerket jobber han for et større dataspillstudio i Tyskland som programmerer av 3D-effekter. Siden ffdshow under VMR9 utnytter 3D-delen av skjermkort, burde det være en god bakgrunn). For jeg ville ikke kjøpe noe jeg aldri hadde brukt tidligere uten å vite at det var det riktig valget.

Følgende punkter kom fram om hvordan man får best ytelse med denne grenen av ffdshow. Den regnes fremdeles som den beste, selv om det har kommet mer offisielle Source Forge-utgaver og enkelte andre utgaver senere:

1. Flest mulig megahertz (MHz), altså ekte klokkesykluser. AMD har sin gradering ut fra hva prosessoren generelt sett er i stand til å utføre i forhold til en tilsvarende Pentium 4-prosessor, men den virkelige frekvensen ligger lavere. En uklokket AMD Athlon 64 3800+ har derfor ikke en frekvens på 3800 MHz, men derimot 2400 MHz.
   
   
2. Intels SSE2-instruksjoner har ifølge mange rapporter noe bedre ytelse enn AMDs, selv om AMD nærmer seg på sine nyere prosessorer. Det var jo også Intel som skapte SSE2, mens AMD kopierte det, i en viss grad. De utvidet også SSE2-instruksjonene, men dette har kun effekt for 64-bitsprogrammer.
   
   
3. Hyper-Threading hjelper ikke ffdshow på noen som helst måte. Og samtidig vil en Pentium 4 som går med Hyper-Threading aktivert være vanskeligere å overklokke stabilt, derfor kjører jeg uten det. Antakeligvis var det derfor jeg ikke hadde noen problemer med å komme opp i 3,8 GHz med luftkjøling. Flere MHz for kronene, med andre ord.
   
   
4. Minnet må kunne kjøres 1:1, altså synkront. Å kjøre asynkront 4:3 gjør at man kan ha en høyere overklokking med et minne som i utgangspunktet er beregnet på lavere frekvenser, men det gir dårligere ytelse i ffdshow.
   
   
5. Såkalt minnetiminger har ingen betydning for ytelsen i ffdshow, altså kan man se helt bort fra disse ved valg av minne. Derfor er det altså best å bruke høyt gradert minne, selv om høyere gradering fører til dårligere tall på det området. Det er disse tallene som for eksempel er oppgitt som 2,5-4-4-7. Bare glem dem.
   
   
6. Tokanalsminne (dual channel) er nærmest en nødvendighet for at systemet skal yte sitt beste. Her er det ingen nåde: Man må ha to like minnemoduler.
   
   
7. Det kreves ikke store mengder minne, 512 MB er nok. Det er ingen ytelsesforbedringer å hente på å øke dette, og dobbelt så mye minne koster dobbelt så mye.
   

Jeg må også legge til at jeg nylig var i kontakt med Andy igjen for å sjekke om forholdene har endret seg, og de har de, men ikke nok. AMD er kommet noe nærmere i ytelse for pengene på ffdshow-bruk, men det er fremdeles et stykke igjen til Pentium 4.

Denne maskinen skal jo bygges for å utnytte best mulig det som fins i øyeblikket, og det som jeg med en viss sikkerhet kan anta at vil finnes i den nærmeste framtid, ikke det jeg håper at vil skje om ett år. Dermed burde valget være forholdsvis lett: Pentium 4.

Jeg vet at valget av prosessor er det som vil skape mest debatt, siden frontene mellom AMD-folket og Intel-folket uten tvil er steile. Mange kan fra mine innlegg både på forumet her og på AVForum ha inntrykk av at jeg er en ren "Intel-fanboy", som det heter på "ny-norsk", men det er fullstendig galt. Jeg er ikke av den ideologiske typen, men mer pragmatisk: Jeg velger det verktøyet som passer best til den aktuelle jobben. De mest ihuga AMD-forsvarerne har derimot en tendens til å argumentere med alle de andre tingene AMD er best på. Helt greit, men akkurat til dette bruk er det ingen tvil for min del.

Tidligere var Pentium 4 "Northwood" det klare valget fordi den var lettere å overklokke. Men det mest interessante brikkesettet i øyeblikket støtter kun LGA775-prosessorer, og dermed kun "Prescott", dessuten er jo "Northwood" ikke lett å få tak i lenger. Derfor blir mitt valg til denne maskinen en Pentium 4 "Prescott".

Nærmere bestemt velger jeg Pentium 4 540J 3,2 GHz. Spesifikasjonene på denne er 800FSB, 1 MB L2-cache og sokkel 775, og den produseres med 90 nm-teknologi. Ifølge prisguiden prises prosesoren til drøyt 1800 kroner. For den som bestiller senere, vil kanskje den tilsvarende prosessoren i 600-serien, 640, være det beste valget. Den er riktignok noe dyrere, men samtidig støtter den 64-bitsprosessering og tilbyr noe bedre ytelse takket være 2 MB L2-cache.