Litt om ulike kabeltyper

Det fløy noen ord forbi her om RGB, kompositt og så videre, så en liten forklaring på signaltypene er kanskje på sin plass. Her er de, i rekkefølge fra beste type til dårligste, med visse forbehold:

Den digitale videooverføringen i en DVI-kobling består rett og slett av nuller og ettall, som alle digitale signaler. Hvis signalet går gjennom en slik kabel fra en PC og til en digital projektor (inkludert bakprojeksjonsfjernsyn med LCD- eller DLP-teknikk - altså at en prosjektør sitter inni et TV-kabinett og viser bildet på skjermen fra inni kabinettet), en LCD-TV eller en plasmaskjerm, holder signalet seg i det digitale domenet. Dermed er det ingen konverteringer mellom digitalt og analogt og altså en heldigital signalkjede fra fil/DVD til skjerm. Jeg sier ikke dermed at en digital løsning er den beste, det er ennå ikke skapt digitale prosjektører som kan måle seg med de beste analoge trerørsprosjektørene, og heller ikke flatskjermfjernsyn som kan overgå de beste bilderørsfjernsynene.

Bildet over viser overføringer av typen RGB-HV og RGB-scart. Faktisk går det i bunn og grunn bare fem ulike bildesignaler i en dataskjermkabel, selv om det er mange flere pinner i VGA-kontakten, som dere kan se til venstre på bildet. Noen projektører (og de fleste dataskjermer) tar vanlig VGA-plugg, andre krever en kabel av den typen som er vist her, altså med en VGA-plugg i PC-enden og fem BNC-plugger i prosjektørene. Signalene er de tre primærfargene, altså rødt, grønt og blått, og i tillegg kommer horisontalt og vertikalt synkroniseringssignal.

Hvis man har en analog projektor (altså en trerørs CRT-prosjektør) eller en analog bilderørsskjerm (dataskjerm eller annet), vil dette være det beste signalet en PC kan levere, for da er jo ikke heldigital overføring mulig. Dette signalet er av omtrent samme kvalitet som RGB-scart, som er avbildet nedenfor. Problemet her er at RGB-HV-signalet ikke uten videre er kompatibelt med RGB-scart, som de fleste analoge fjernsyn trenger for å yte sitt beste. Riktignok fins det enkelte TV-modeller med VGA-inngang, men dette er mer unntaket enn regelen.

Å konvertere mellom PC-ens RGB-HV og RGB-scart går an, men det er ikke lett. Man kan bruke spesielle skjermkortinnstillinger ved hjelp av programmet PowerStrip og lodde overgangskabelen selv, men dette kan skade både skjermkort og fjernsyn og er så avgjort for viderekommende. Derfor vil jeg ikke komme inn på det her. Det fins beskrivelser ute på nettet, men jeg tør ikke legge kobling til det engang av frykt for saksanlegg… De spesielt interesserte finner det nok på sin yndlingssøkemotor. Det må jo selvsagt legges til at hvis man lykkes med dette, har man plutselig alle HTPC-ens store fordeler sammen med det beste bildet en vanlig TV kan gi!

I komponentoverføring (også kalt YpbPr eller YCbCr - denne er ikke avbildet) er fargesignalene og luminans (lystetthet) atskilt, med Y = luminans, eller svart og hvit informasjon og synkronisering i den ene kabelen, mens de to andre sender fargeforskjellene. Det er enda mer teknisk, men da går det iallfall over min forstand! Overføringen består enkelt og greit av tre kabler med phonoplugger eller BNC-plugger, og som regel brukes kabler av høyere kvalitet. For NTSC skal komponent gi like godt bilde som RGB-HV, mens for PAL er RGB-HV/RGB-scart best. Derfor er mange fjernsyn i USA levert med komponent, mens det ikke er så vanlig her. Dette henger sammen med at NTSC har et mer ustabilt fargespekter ("Never Twice the Same Color" er ganske presist uttrykt). ATI leverer en liten sak som konverterer VGA-signalet til komponent, men jeg vet ikke noe om kvaliteten, da jeg aldri har prøvd denne.

S-video har også svart/hvitt-signalet separat på én kabel, mens fargeforskjellene sendes i en enkelt kabel, ikke to. Det er altså to separate signaler som overføres, ikke ett. S-video er som regel en bedre overføring enn den neste, kompositt, men det fins ett unntak: Hvis man har et godt kamfilter (ikke spør…) i TV-en, vil den neste og vanligvis dårligere overføringstypen faktisk være bedre. Det må man rett og slett sjekke selv ved å koble til både S-video og kompositt og se hva som blir best. Inn til et TV-kort til en PC (altså fra en satellittuner eller lignende) vil kompositt nesten alltid være bedre enn S-video.

En komposittoverføring består av en eneste kabel, som regel med phonoplugg, og teoretisk sett er dette den dårligste formen siden både svart/hvitt og fargesignal sendes i samme kabel. Standardfargen på en komposittplugg er gul, de røde og hvite på bildet over er til lyd.

Konvertering skjer med svært lite kvalitetstap fra det digitale RGB-formatet, som bildet på en DVD ligger i, og til RGB-HV, RGB-scart eller komponentsignal. Men skal man konvertere fra et av RGB-formatene til S-video eller kompositt, blir kvalitetstapet mye større. Derfor bør man altså som hovedregel holde seg til en vanlig DVD-spiller til en vanlig TV.