Hvorfor begynte så jeg med HTPC?

For min egen del var bakgrunnen hovedsakelig praktisk, og ikke begrunnet i ekstrem bildekvalitet: Min første projektor var en ganske primitiv, men på den tiden helt grei, amerikansk SharpVision H37U LCD-projektor med en oppløsning på 800x600. Jeg kjøpte den billig i USA i 1999 og tok den med meg tilbake til Norge. Den hadde mye bedre bildekvalitet enn alt annet som var tilgjengelig for en med min (ganske slunkne) lommebok på den tiden, men ulempen var at den selvsagt bare tok amerikanske NTSC-signaler. Derfor kjøpte jeg også med meg en rimelig boks som konverterte PAL-signaler til NTSC, men det viste seg at bildet fra den gjorde en PAL-DVD plagsomt mye dårligere enn en NTSC-DVD. Og å kjøpe en konverteringsboks i proffklassen var selvsagt ikke aktuelt, det ville kostet dobbelt så mye som projektoren. Det var riktignok laserdisker jeg hadde mest av da, men jeg forsto jo at DVD var framtiden.

Så dumpet løsningen ned ved et tilfelle: Jeg kjøpte det første DVD-settet fra Creative, Encore, og oppdaget at det kunne tvinges til å gi NTSC-signal også på PAL-filmer ved hjelp av et lite shareware-program, Remote Selector, som opprinnelig var lagd for å kjøre sonefritt! Dermed var løsningen klar.

Jeg flyttet PC-en til kinoen og fikk et bilde som var mye bedre på NTSC enn det som kom fra min daværende DVD-spiller, og samtidig ble PAL-filmene nesten like gode. Det var problemer med teksten på PAL-filmer, siden den nederste linjen falt ut, men jeg var fornøyd. Og det var min første HTPC - en Celeron på 466 MHz og med 128 megabyte minne. En ganske kraftig maskin på den tiden…

Etter hvert oppgraderte jeg til Encore med DXR-3, og dette ga meg hele teksten i bildet. Settet brukte som nevnt et kort som tilsvarte det samtidige Hollywood-kortet, og med det begynte det som nå er en heltidshobby for enkelte: tweaking, eller finjustering. For ved å bruke Hollywood-driverne istedenfor Creatives drivere var det mulig å få enkelte fordeler, som jeg faktisk ikke er i stand til å huske hva var. Men det var iallfall verdt det. Deretter fulgte min første PC-fjernstyring, den norske Anir fra Animax (de lager nå bare en spesiell mus), som Remote Selector støttet, og snøballen rullet videre.