En lysdiode for å indikere at strømforsyningen er aktiv er alltid kjekt, men ikke krevende. For at lysdioden ikke skal brenner opp må vi ha en motstand plassert i serie. Vi har funnet fram en rød lysdiode med en knespenning på 1.8 V(Uld), og vi skal nå beregne størrelsen på denne motstanden.

For og beregne riktig, må vi ta hensyn til et par ting. Etter at kondensatoren har ladet spenningen opp til 16,5 V, er det dermed ikke sagt at det er 16,5 V som ligger over lysdioden. Strømmen må gå igjennom to dioder i likeretteren, og vi må derfor trekke fra 0,6 V per diode, altså 1,2V(Ud).

U = U – Ud – Uld
16.5 – 1,2 – 1,8 = 13.5 V

U = 13.5 V
I = 27 mA

R = U / I
13.5 / 0.027 = 500Ω

Om du har lyst på en lysdiode i en annen farge eller størrelse trenger du bare å endre verdien på seriemotstanden, ved å følge formelen over :-)

Dette er selve hjertet til strømforsyningen. LM317T er en ganske mye brukt spenningsregulator som er lett å bruke. Den er beskyttet mot overoppheting og den er strømbegrenset. Spenningen ut bestemmes av størrelsen på de to motstandene P1 og R3.

For og beregne spenningen ut, bruker vi følgende formel:
1.25 ( 1 + P1 / R3 )

I vårt tilfelle har vi valgt et potensiometer på 2.2kΩ. Regnestykkene som gir oss maksimal og minimal spenning ut blir da følgende:

Uut = 1.25 ( 1 + P1 / R3 )
1.25 ( 1+ 2200 / 200 ) = 15 V

Hvis vi stiller potensiometeret til 0Ω, ser vi hva den minste spenningen vi kan få ut er:

1.25 ( 1 + 0 / 200 ) = 1.25 V

Dette betyr at vi kan hente ut spenninger mellom 1.25 og 15V fra strømforsyningen vår.

Det må monteres to dioder, henholdsvis D5 og D6. Disse settes inn for å beskytte spenningsregulatoren. D5 skal beskytte spenningsregulatoren mot kortsluttning på inngangen, mens D6 tar seg av utgangen.

LM317T er en spenningsregulator som fort blir varm. Skikkelig kjøling er viktig. Man klarer seg lett med en passiv kjøleribbe, så det er ingen grunn til å bruke vifter.