Helbølgelikeretter

Med en helbølgelikeretter vil vi ha mulighet til å bruke begge periodene i sinusen, framfor kun den ene vi fikk brukt i en "enveislikeretter".

Vi har nå plassert 4 dioder inn i kretsen, og ser at strømmen kun har en vei og gå. Den kan ikke passere fra spenningskilden, og ned igjennom D3 og D4. Dermed blir spenningen tvunget til å følge diode D1 og D2. Hvis vi nå tar en titt på sinusen over motstanden, ser vi at vi har oppnådd null tap, foruten diodene sin egen knespenning. En slik kobling er ofte kalt en brokobling, og tegnes til tider i diamantform.

Dette er bra, men ikke godt nok. Om du velger å kjøre en bil i 70km/t over en haug men dumper, vil bilen fort bli ødelagt. En likespenning skal være glatt og fin som en ny motorvei, ikke humpete som en anleggsplass.

Komponenten vi bruker for å rette ut dette, er en kondensatoren. Kondensatoren tar imot ladning så lenge spenningspulsen vi nettopp likerettet, er lavere enn kondensatorspenningen. Når sinusen igjen synker mot nullpunktet, lader kondensatoren seg ut. Når en kondensator brukes på denne måten, kaller vi den en ladekondensator.

Det vi nå ser, er at sinusen har nesten blitt rettet ut. De resterende humpene, er det vi kaller rippelspenning. For og få den helt rett, kan vi bruke en større kondensator. Ulempen med en større kondensator, er at de fort tar mye plass, noe man ikke alltid er beriket med.

Komponenten vi nå skal finne frem fra skuffen, er zenerdioden. Zenerdioden er i utsende lik en diode. Praktisk sett derimot, fungerer den på en helt annen måte. En vanlig diode sperrer for strømgjennomgang hvis den er koblet i sperreretning. En zenerdiode er laget slik at den leder gjennom spenningen den er merket med, og legger de resterende voltene over en seriemotstand. Er en zenerdiode merket 5V1, vil den sørge for at det er 5,1 V over den. Denne typen dioder må kobles i sperreretning, slik illustrasjonen viser.

Vi setter da inn en zenerdiode i parallell med kondensatoren og bokstavlig talt kutter hodet av sinusen. Dette vil samtidig sørge for at spenningen er stabil ved større belastning.

Dette er kun det grunnleggende momentet for en likeretter. Det finnes mange, men fortsatt enkle former for likerettere som kan være nyttig å lære. I bøker som omhandler elektronikk og elektroteknikk vil du finne masse informasjon om dette.