Fildeling og det nye musikkmangfoldet
Del 3/3 – mindre omsetning, større mangfold
Tredje og avsluttende del i vår artikkelserie om musikkbransjen og ulovlig fildeling.
Side 1: Mindre omsetning, større mangfold
Mindre omsetning, større mangfold
Mens IFPI og deler av norsk platebransje lanserer holdningskampanjer for å påvirke folks syn på fildeling, prøver bransjen i praksis å gjøre grep for å tilpasse seg. Det at platebransjen ikke lenger kan regne med samme inntjening på de store, internasjonale utgivelsene, har f.eks. gjort at platebransjen nå satser mer på lokale artister.
I Norge blomstrer det for tiden av artister innen de fleste musikkstiler, noe som kan observeres på Bylarm-festivalen eller på det enorme antallet band/artister som har registrert seg på NRK Urørt. Alle de store byene i Norge har flere pop/rock-konserter enn de hadde for 10 år siden. Dette gjør også utslag som at norske artister spiser markedsandeler fra de internasjonale artistene.
Under førjulssalget 2006 og 2007 var halvparten av artistene på Topp 40-lista norske, i mot 30-35 % i gjennomsnitt i tidsrommet 1997-2007. Samlet blir det dermed lansert mange flere norske albumutgivelser enn før. Visstnok går salget av norsk populærmusikk også godt, og Årets Bylarm-festival hadde hele 18 artister/band som sang på norsk, i mot 4 band ifjor, og bare ett i 2007.
Det er definitivt vanskeligere å være kommersiell artist i dag, men samtidig har det blitt større rom på bunnen, fordi selskapene må satse bredt for å nå ut flere og selge flere album. Rekrutteringen er ikke truet, som Piracy Kills Music-kampanjen hevder, men muligheten unge artister har for å jobbe seg oppover til å bli superstjerner har blitt redusert.
Side 2: Meningsfull sosial aktivitet?
Meningsfull sosial aktivitet?
Marte Thorsby i norsk IFPI melder at de vil saksøke Telenor for å stenge folks tilgang til The Pirate Bay. Utspillet gjør at sensur kan føres på listen over overformynderske strategier for å hindre fildeling, sammen med tekniske sperrer, trusler om rettsforfølgelse og mer eller mindre vellykkede forsøk på endre internasjonal opphavsrettslovgivning. Disse autoritære virkemidlene passer ikke særlig godt inn i den digitale virkeligheten idag.
For det første er det ikke praktisk mulig å sensurere internett eller enkeltsider på nettet – hvis folk ønsker å dele filer så kan de gjøre det i all uoverskuelig framtid, gjennom kryptert datakommunikasjon. For det andre ser ikke disse disiplinerende strategiene ut til å gi mening ovenfor musikk-brukerne.
Ulovlig fildeling gir brukerne stor autonomi over sine musikkvalg og leting etter ny musikk, og selve fildelingen knytter til en viss grad personlige bånd mellom fildelere, gjennom muligheten for diskusjoner og kommentarer. Stil, smak og personlighet kan uttrykkes direkte, i forbindelse med interessante musikkalbum- eller artister. For å fungere forutsetter fildelingen også at brukerne er solidariske med hverandre, og at man jevnt over gir igjen like mye som man laster ned.
Å delta i fildelingsnettverk blir da en meningsfull sosial aktivitet, med en egen etikk og praksis som er lettere å forstå og akseptere enn bildet som blir tegnet av platebransjens skremselskampanjer. I en mastergradsoppgave av Pia Johansen ble tenåringer og foresatte intervjuet om holdninger til fildeling. Her uttrykker de fleste foresatte at de synes at det er greit at familiens datamaskin brukes til nedlasting av musikk.
I stedet er foreldrene bekymret for at tenåringene skal komme i kontakt med uønsket innhold som pornografi, uønsket kontakt med fremmede, potensielle overgripere, eller at maskinen skal brukes til for mye spilling og underholdning. Undersøkelsen tyder mot at av alle problemene som finnes rundt den digitale teknologien, oppleves ikke ulovlig fildeling som spesielt viktig.
Hvis vi tør å tenke at filderne ikke først og fremst er motivert av et ønske om å snylte verken plateselskaper eller artister – men heller et ønske om å dele smak og stil med andre likesinnede på en enkel og komfortabel måte – blir det en utfordring å skape en lovlig mediekanal som kombinerer både artistenes og brukernes interesser. Så langt er det nok den engelske nettradioen Last.fm som har kommet nærmest å klare selv om løsningen neppe vil kunnes utvikles til å få det inntjeningspotensialet den kommersielle platebransjen hadde på slutten av 90-tallet.
Last.fm kombinerer nettradio med nettsamfunn, og lar brukerne registrere musikken de lytter til. Ut fra brukernes smak genereres statistikk og personlige spillelister, og brukerne kan sammenligne statistikk, og lytte til hverandres radiokanaler. Artistene og plateselskapene får på sin side presentert musikken sin på lytternes personlige radiokanaler, og de som ønsker det, kan registrere seg for å motta vederlag. Gjennom brukernes tagging av album og artister, assosierer Last.fm ny musikk med gammel musikk, og sikrer at også nye artister får spilletid. Tjenesten finnes for alle de vanlige musikkavspillerne for PC, Mac og Linux, og den nyeste generasjonen Ipod (Touch), og en del nye mobiltelefoner kan også brukes mot Last.fm.
Fordelen med Last.fms statistikk, er at den slettes ikke bryr seg om innrapportert musikk er lovlig eller ulovlig. Dermed sitter Last.fm på meget interessante tall over digital musikkbuk, som er et meget verdifullt tillegg til salgslister som Billboard og VG-lista for platebransjen.
Side 3: 2009 – på tide å tenke nytt
2009 Рp̴ tide ̴ tenke nytt
I fjor høst kom Spotify, Produktet deres er tilgang til en svær musikkatalog – de fleste vanlige artister man kommer pÃ¥, finnes her – og programmet lar brukerne streame musikken ned til sin datamaskin. Den radikale ideen bak Spotify, Ã¥ gjøre "all musikk" tilgjengelig mot reklame eller betaling, er nytekende. Hvis Spotify fÃ¥r til Ã¥ utvide katalogen sin til Ã¥ inneholde det meste av den kommersielle musikken, vil nok i hvert fall tjenesten bli en uforbeholden suksess. Folk flest vil akseptere reklame pÃ¥ en tjeneste som gir sÃ¥pass mye som Spotify gjør, og Spotify kan pÃ¥ sikt selge mÃ¥lrettet reklame til ulike alders- og geografiske segment.
Men selv om Spotify øker i popularitet med rekordfart, er det fremdeles Last.fm som har fellesskapet og statistikken over stasjonær og mobil musikkbruk. Spotifys mulighet for å bli et alternativ ligger først og fremst i at utvalget er enormt, og at avtalene med rettighetshaverne allerede er i boks. Men Spotify er helt avhengig av å generere betydelige inntekter for den tradisjonelle platebransjen for å kunne utviklere tjenesten videre. Platebransjen kan når som helst endre avtalene med Spotify, og hvis selskapene ikke er fornøyde, vil nok Spotify måtte fjerne mer innhold (som nå sist i januar).
Platebransjen likner et mangehodet troll. Mens det ene hodet holder på å tilpasse seg det nye musikkmangfoldet, holder det andre hodet på å utkjempe enkeltslag i en krig som allerede er tapt. Når The Pirate Bay-saken i Sverige vil få endelig i dom i svensk høyestererett en gang i framtiden, har saksøker ironisk nok endt opp med å markedsføre The Pirate Bay til nye brukere.
Det mangler oppdatert forskning på emnet, men eksisterende forskning tilsier at bransjen burde jobbet sammen for å utvikle løsninger a la Spotify og Last.fm. Disse tjenestene har et reellt potensiale til å utfordre den ulovlige nedlastingen. I forhold til Last.fm er bittorrent-applikasjonene og søkemotorene underlegen når det kommer til å dele musikk, smak, erfaringer, kunnskap, og Spotify har en samlet musikkkatalog som innehaverne av de største torrent-søkemotorene bare kan drømme om. Platebransjen burde nå gripe sjansen og legge til rette for at flest mulig av det nye musikkmangfoldet blir tilgjengelig på de nye tjenestene.
En ting er sikkert: Uansett hva platebransjen gjør, og om bransjen slik vi kjenner den i dag kommer til å gå til grunne eller ei, vil musikkproduksjonen fortsette i all uoverskuelig framtid. Hvis Spotify får utvikle seg, er det er sannsynlig at tjenesten kan stjele trafikk fra fildelingstjenestene. I mediebransjen kan imidlertid ting skje fort, Last.fm ble for eksempel kjøpt opp av CBS Interactive før selskapet rakk å gro seg skikkelig stort. Hvor lang tid vil det før Spotify blir kjøpt opp? Artistene har dessverre ingen garanti for at morgendagens mediegiganter vil være mer villig til å dele rikdommen med de kreative skaperne enn de gamle plateselskapene var.