Side 1: Introduksjon

De fleste bærbare maskiner kommer med et Microsoft operativsystem pre-installert. Det å finne en bærbar PC med Linux pre-installert er desverre ikke like lett som å installere det på egenhånd.

Linux har blitt voksen, og man trenger ikke lengre å kunne C for å få glede av dette frie operativsystemet. Om noen år vil Linux være det mest brukte portable systemet på kloden, og kommer til å finnes i de fleste mobiltelefoner, avanserte GPSer, biler og m.m. "Problemet" så langt har vær at Microsoft har hatt monopol med sitt Windows-operativsystem og har et meget stramt grep rundt skrivebordsmarkedet. Siden dagens portable maskiner sikter seg inn for å overta mye av arbeidsstasjonens markedsandel, kommer nok ikke Linux som standard på portable PC-er på en stund. Men dette vil ikke si at Linux ikke har mye å bidra med på det portable markedet. Tvert i mot.

Linux kan faktisk gjøre opp for forskjellene mellom portable og arbeidsstasjoner, og gjøre det produsentene prøver så iherdig å få til med hardware. Linux kan tilpasses alt og er ikke prisgitt enkle generaliseringer. Men mye av det Linux kan tilby brukerne er avhengig av at brukeren vet han/hun vil ha.

Det som skiller arbeidsstasjoner og portable systemer er pris og muligheten for å kjøre tunge applikasjoner. Portable maskiner er ikke konstruert for å knekke tall, lage musikk med "Hi-Fi" eller kjøre 3D-spill med realistisk grafikk. Bærbare datamaskiner ble i bunn og grunn laget for å være portable arbeidsplasser, og har "seriøse" brukere som studenter og kontorister som målgruppe. På tross av dette, søker produsentene mer av de tradisjonelle arbeidsstasjonsbrukerne, og lokker med kraftige 3D-brikker og surround-lyd. Denne "pose-og-sekk" mentaliteten er etter undertegnedes mening med å ødelegge mye av fremgangen på de viktige feltene som batterikapasitet og hastighet. Personlig ser jeg ikke det helt store poenget i å spille det mest avanserte 3D-spillet på toget eller å se en DVD-film med full surround-lyd på hytta. Undertegnede vil ha en arbeidsstasjon med god batterikapasitet som bruker prosessorkraften på en fornuftig måte slik at jeg kan jobbe i timevis uten å gå hjem for å lade maskinen opp igjen.

Om man ser bort fra programmeringsgrensesnittet "DirectX" er det ikke mye en Windows-bruker savner når han konverterer til Linux på sin portable maskin. Det du savner kan du eventuelt emulere Windows for å kjøre (krever i enkelte tilfeller lisens, red.anm.)

Side 2: For potensielle brukere

Portabel Linux

Å installere Linux er i dag så enkelt at selv gamle far kan klare det. Denne teksten forutsetter en høyere grad av Linux-forståelse enn det er behov for ved installasjon av Linux. Men om du er totalt ukjent med Linux bør du, før du begynner, få et godt overblikk over hva det er snakk om. Nettstedet Linux.no har gode FAQs som gir et godt innblikk i vanlig Linux-installasjon. Teksten er delt opp i to "hovedbolker". "For potensielle brukere" er hovedsaklig rettet mot dem som egentlig ikke har noen oppfatning av Linux. "For brukere" bør, i nybegynnerens tilfelle, ses på som et supplement til en eventuell generell innføring.

Linker

Her har du noen linker du bør ta en titt på før/mens du installerer Linux på din bærbare:

• Linux on laptops (anbefales!)
• MobiliX - en side om Linux på diverse portable enheter. Også en del nyttig informasjon om Bluetooth osv.
• XFree86 - grafikkort i bærbare av nyere dato er som regel ikke støttet i eldre versjoner av XFree86, med andre ord, hold din XFree86 oppdatert dersom du har tenkt til å kjøre et grafiskgrensesnitt
• Advanced Linux Sound Architecture - Drivere til lydkortet ditt

Distribusjonene

Det finnes et hav av Linux-distribusjoner. Først og fremst må du forsikre deg om at driverne du trenger for å få komponentene i maskinen på lufta er med på kjøpet. Distribusjoner som Red Hat, SuSE og Mandrake har gode Internettsider som forklarer hvilke komponenter som er støttet i de forskjellige distribusjonene. Når du har funnet en distribusjon du vet støtter all maskinvare, må du se hva slags programvare du trenger, og hvilke distribusjoner som har dette.

Hardware

De fleste bærbare maskiner vil ikke ha noe problem med Linux. Om du nå skulle være så uheldig å ha en bærbare med "skjeldne" komponenter vil du oppdage at drivere for komponentene i bærbare PC-er er få og dårlige. Du må selv søke informasjon om komponentene i maskinen din, og ikke bare finne ut navnet, men hvilket brikkesett komponentene er bygget på. Dette kan være en morsom affære, da produsentene vegrer seg mest mulig for å fortelle hva maskinen din inneholder. Jeg vet fra erfaring at Dell bruker "nye" navn på gamle brikkesett. Dette går kraftig ut over "Autoprobe"- funksjonene i Linux, som forventer "rene" komponenter. Bruker du en eldre bærbar, kan du være ganske sikker på at driverne du trenger, følger med distribusjonen din. Problemet er bare å finne ut hvilke drivere du skal prøve. Søk informasjon på Internett (se linker litt lenger opp). Det er bedre med for mye informasjon enn for lite.

Side 3: For brukere

X-Windows

 
"Gnome" i aksjon

En bærbar har ikke bare begrensninger i forhold til ressurser som prosessor (CPU) og minne. Hovedproblemet med alle bærbare maskiner er de elendige batteriene. Husk at CPU og diskaktivitet trekker batterikraft. Det kan da være greit å kjøre et "spartansk" oppsett, med et absolutt minimum av applikasjoner. Et godt tips er å sløyfe både "KDE" og "GNOME" til fordel for de små, raskere "WindowManagerene" som f.eks. "Motif" og "Enlightenment". Det å vente i 2 minutter på at "GNOME" eller "KDE" skal starte opp er å sløse 2 minutter med god batterikraft. For å konservere enda mer, kan det være en tanke å ikke starte "runlevel 5" (Xwindows) som "default", men å gå rett i "runlevel 3", og heller starte X manuelt når det er behov for det (se "/etc/inittab"). Med dette oppsettet kan du regne med å spare mye batteri i forhold til tilsvarende bruk på et Microsoft-system.

Dokking

Det finnes enkelte verktøy for dokking/portreplikator brukere, men veldig få. Vi vet at noen dokkingsystemer bruker "XFree86-config" som sjekk og oppstartsskript for dokking. Dette er for så vidt en grei løsning det, men den forutsetter at det eneste du får ved å dokke maskinen er en større skjerm. I de fleste tilfeller er nok ikke dette en perfekt løsning ettersom dokking kan ha mer å tilby.

Vår løsning er å bruke "runlevel 4" som "dokking-plattform". "Runlevel 4" står i utgangspunktet øde, men kan lett tas i bruk som et "dokking runlevel". I "runlevel 4" kan man f.eks. starte nettverkstjenester som "NFS", print prosesser og så videre. Man bør lage et skript som tester om maskinen er dokket eller ikke. Dette gjelder spesielt for maskiner med nettverkskort på dokkingstasjonen. Om nettverkskortet ikke finnes er ikke maskinen dokket. Denne testen kan man kjøre i "/etc/rc.sysinit" som en del av de vanlige oppstartsrutinene. Om maskinen er dokket under "boot" kan systemet gå rett i "runlevel 4" for full dokking support. Om maskinen derimot er portabel holder maskinen seg minimal. Det er heller ikke noe problem å la "runlevel 4" kjøre en annen X-server enn "runlevel 3" og da kan man bruke KDE eller GNOME når man sitter hjemme og jobber å gå over i "sparemodus" "Textmodus/Motif" på toget. Man kan selvfølgelig bruke "/etc/rc.local" til å gjøre mange av de samme tingene som "init", men da kan man ikke ta med seg maskinen uten å reboote den. Det finnes enda en måte å dokke på under Linux (se kernel konfigurasjon).

NB! Eldre Linux versjoner bruker andre "runlevels" enn de vi har brukt her. Men om du har kjørt Linux en stund så vet du nok hva det er snakk om.

Side 4: APM og kjernekonfigurasjon

APM (Advanced Power Managment)

Linux klarer å utnytte batteriet på maskinen din bedre enn f.eks. Windows 95 / Windows 98/SE/Me forhold til batterikapasitet. Windows 95/98/SE/Me sender ikke "HLT"-instruksjoner til prosessoren, slik at prosessoren din "jobber" 100% selv om den ikke har reelle kalkulasjoner å regne på. Det sier seg nesten selv at dette ikke er optimalt for en enhet med en begrenset mengde strøm til rådighet. Linux er ferdig konfigurert til å sende "CPU_HLT"-instruksjoner. Det bør også nevnes at "HLT"-instruksjonene har en svært teoretisk kapasitet til å forlenge levetiden på prosessoren.

"KDE" i aksjon

Linux har lenge hatt støtte for "Advanced Power Managment". Per dags dato er denne støtten godt vevd inn i Linux. Kommandoen "apm" forteller deg hvor mye batteri du har på systemet. Med argumentet "--minutes" får du antall minutter batteriet har på lager. (Det finnes selvfølgelig batteri-indikatorer med grafisk grensesnitt.) Apm-kommandoen kan også "suspende" eller sette maskinen på "standby". Linux har dessverre ingen "hibernation" funksjoner (enda). Men enkelte prosjekter jobber med saken.

Kernel-konfigurasjon

Man kan i visse tilfeller få et fint utbytte av å rekompilere "kernelen" (kjernen) med optimalisering for prosessoren "kernelen" skal kjøres under. Man kan også unnlate å inkludere enkelte drivere man ikke trenger. RAID-støtte er noe man trygt kan utelate på en portabel "kernel". Den nye modulbaserte "kernelen", gjør det rimelig overflødig å rekompilere "kernelen", ihvertfall i kontrast med den gamle "kernelen" uten moduler. Men i hastighetens navn, er det greit å fjerne så mange "goto"-er som overhodet mulig. Om man ikke får bruk for en "kernel"-modul, trenger man heller ikke ha den i "lib". Optimalisering av "kernelen" kan i enkelte tilfeller gi samme løft i hastighet som "overklokking" gir på stasjonære arbeidsstasjoner. I sjeldne tilfeller snakkes det om en mye kortere oppstartstid. Om du f.eks. får "kernelen" ned til 3/4 størrelse, kan du selv tenke deg hvor mye raskere den vil kjøre enn "storebror". Når du skriver "make config" må du for all del skru av alle "Kernel Debugging/Hacking" funksjoner, da disse er konstruert for å "debugge" kjernen din i sanntid, noe som er en heftig fartsdump. De fleste bærbare maskiner har egne innebygde funksjoner á la "Magic-SysRq". Derfor vil du heller ikke ha så mye glede av funksjonene, fordi BIOS vil ha større prioritet på tastaturet enn Linux. I verste fall kan dette sammenfalle veldig dårlig og "hot-key"-sekvensen som skulle åpne CD-spilleren din også avslutte alle programmene (satt litt på spissen). Linux-"kernelen" har støtte for Toshiba og Dell-bærbare i form av en modul. Sørg for at en av disse modulene er i "kernelen" om du har en av disse maskinene.

Trykk på bildet for større utgave!

For perfeksjonisten er det mulighet til å benytte seg av "kernel"-kompilering som et middel for å få det ultimate dokkingsystemet. Man kan lage en "kernel" for portabelt bruk og en for stasjonært, og sette dem opp i boot-loaderen. Dette er egentlig bare en variant av Microsofts "Hardware profile" løsning, og er ikke å anbefale. Det å måtte restarte for å ta ut maskinen er langt fra optimalt, men det er en morsom tanke å ha to forskjellige operativsystemer for to forskjellige situasjoner.

Om du ikke vet hva "kernel" eller kompilering betyr, kan du trygt beholde standard "kernelen" som kom med distribusjonen. Men vær da klar over at taste-kombinasjonen "Alt Gr + SysRq +O" mest sannsynlig vil slå av maskinen, "Alt Gr + SysRq + E/T" vil avslutte alle prosesser og "Alt Gr + SysRq + B" vil reboote.

Postludium

Vi håper at denne teksten ikke har vært til alt for stor forvirring. Om den har det, ønsker vi å høre fra deg. Har du tips eller forslag? Send dette til oss og så skal vi svare deg så godt vi kan eller eventuelt oppdatere artikkelen.

Tips: Om du er interessert i Linux og lurer på noe oppfordrer vi alle våre lesere å diskutere på vårt diskusjonsforum.