APM (Advanced Power Managment)

Linux klarer å utnytte batteriet på maskinen din bedre enn f.eks. Windows 95 / Windows 98/SE/Me forhold til batterikapasitet. Windows 95/98/SE/Me sender ikke "HLT"-instruksjoner til prosessoren, slik at prosessoren din "jobber" 100% selv om den ikke har reelle kalkulasjoner å regne på. Det sier seg nesten selv at dette ikke er optimalt for en enhet med en begrenset mengde strøm til rådighet. Linux er ferdig konfigurert til å sende "CPU_HLT"-instruksjoner. Det bør også nevnes at "HLT"-instruksjonene har en svært teoretisk kapasitet til å forlenge levetiden på prosessoren.

"KDE" i aksjon

Linux har lenge hatt støtte for "Advanced Power Managment". Per dags dato er denne støtten godt vevd inn i Linux. Kommandoen "apm" forteller deg hvor mye batteri du har på systemet. Med argumentet "--minutes" får du antall minutter batteriet har på lager. (Det finnes selvfølgelig batteri-indikatorer med grafisk grensesnitt.) Apm-kommandoen kan også "suspende" eller sette maskinen på "standby". Linux har dessverre ingen "hibernation" funksjoner (enda). Men enkelte prosjekter jobber med saken.

Kernel-konfigurasjon

Man kan i visse tilfeller få et fint utbytte av å rekompilere "kernelen" (kjernen) med optimalisering for prosessoren "kernelen" skal kjøres under. Man kan også unnlate å inkludere enkelte drivere man ikke trenger. RAID-støtte er noe man trygt kan utelate på en portabel "kernel". Den nye modulbaserte "kernelen", gjør det rimelig overflødig å rekompilere "kernelen", ihvertfall i kontrast med den gamle "kernelen" uten moduler. Men i hastighetens navn, er det greit å fjerne så mange "goto"-er som overhodet mulig. Om man ikke får bruk for en "kernel"-modul, trenger man heller ikke ha den i "lib". Optimalisering av "kernelen" kan i enkelte tilfeller gi samme løft i hastighet som "overklokking" gir på stasjonære arbeidsstasjoner. I sjeldne tilfeller snakkes det om en mye kortere oppstartstid. Om du f.eks. får "kernelen" ned til 3/4 størrelse, kan du selv tenke deg hvor mye raskere den vil kjøre enn "storebror". Når du skriver "make config" må du for all del skru av alle "Kernel Debugging/Hacking" funksjoner, da disse er konstruert for å "debugge" kjernen din i sanntid, noe som er en heftig fartsdump. De fleste bærbare maskiner har egne innebygde funksjoner á la "Magic-SysRq". Derfor vil du heller ikke ha så mye glede av funksjonene, fordi BIOS vil ha større prioritet på tastaturet enn Linux. I verste fall kan dette sammenfalle veldig dårlig og "hot-key"-sekvensen som skulle åpne CD-spilleren din også avslutte alle programmene (satt litt på spissen). Linux-"kernelen" har støtte for Toshiba og Dell-bærbare i form av en modul. Sørg for at en av disse modulene er i "kernelen" om du har en av disse maskinene.

Trykk på bildet for større utgave!

For perfeksjonisten er det mulighet til å benytte seg av "kernel"-kompilering som et middel for å få det ultimate dokkingsystemet. Man kan lage en "kernel" for portabelt bruk og en for stasjonært, og sette dem opp i boot-loaderen. Dette er egentlig bare en variant av Microsofts "Hardware profile" løsning, og er ikke å anbefale. Det å måtte restarte for å ta ut maskinen er langt fra optimalt, men det er en morsom tanke å ha to forskjellige operativsystemer for to forskjellige situasjoner.

Om du ikke vet hva "kernel" eller kompilering betyr, kan du trygt beholde standard "kernelen" som kom med distribusjonen. Men vær da klar over at taste-kombinasjonen "Alt Gr + SysRq +O" mest sannsynlig vil slå av maskinen, "Alt Gr + SysRq + E/T" vil avslutte alle prosesser og "Alt Gr + SysRq + B" vil reboote.

Postludium

Vi håper at denne teksten ikke har vært til alt for stor forvirring. Om den har det, ønsker vi å høre fra deg. Har du tips eller forslag? Send dette til oss og så skal vi svare deg så godt vi kan eller eventuelt oppdatere artikkelen.

Tips: Om du er interessert i Linux og lurer på noe oppfordrer vi alle våre lesere å diskutere på vårt diskusjonsforum.