Digitale gaveøkonomier
Mange databrukere utveksler gratis informasjon i digitale nettverk – og skalaen dette foregår i viser at gaven er et sentralt fenomen i den digitale kulturen. Men kan en gave mottas uten at det følger forpliktelser?
Innledning
I 1925 kom boka Gaven, skrevet av Marcel Mauss. Boka tar utgangspunkt i sosialantropologiske undersøkelser av stammekulturene på hans tid, og beskriver at sosial handling i slike samfunn var sentrert rundt det å gi og motta gaver. Mauss beskrev gaven som det viktigste sosiale båndet som bandt sammen de ulike gruppene i prehistoriske samfunn.
Et punkt som var sentralt for Mauss, var at gavene som ble gitt medførte forpliktelser for mottageren. Gavene som ble gitt var ikke presanger, mottagerne stod ikke fritt til å gjøre med gavene som de ønsket. Heller forutsatte en gave at man skulle gi noe tilbake; gjerne noe som var mer verdt enn gaven i seg selv. I akademiske kretser er teorien fra Gaven høyst levende, og teorien kan enda i dag gi en interessant tolkning pÃ¥ hvilke sosiale endringer informasjonssamfunnet har ført med seg.
Den digitale teknologien har åpnet opp for at gavekulturen kan blomstre på ny. Digitale åndsverk, enten det dreier seg om åpen programkode eller lovlige og ulovlig delte åndsverk, har som grunnleggende egenskap at knapphet i form av transaksjonskostnader og materialkostnader ikke finnes. Dermed blir barrieren blant deltakeren i digitale gaveøkonomier først og fremst sosial; teknisk sett er det ingen som stopper "alle" i å dele "alt".