Kjernen

Velkommen til side 3, nå skal du få se hvordan Nvidia har planlagt at kraften i deres nye grafikkprosessor skal dirigeres og behandles. Hvis du støter på et par begreper du kanskje ikke skjønner helt, så håper jeg at de neste sidene vil forklare en god del. Mye, men ikke alt vil bli forklart der. Merk også at enkelte akronymer har en stiplet linje under seg, hold musepekeren over disse og en forklaring vil poppe opp. Magisk, eh?

Ble du litt svimmel da du så bildet over? Vel, jeg håper jeg kan få brutt det meste ned for deg. Ting er ikke nødvendigvis like komplisert som det ser ut til. Men, for all del, det er komplisert.

Diagrammet dere ser over et forenklet blokkdiagram, for det som er kjent som GPC-arkitektur. Det dere ser over er vertsgrensesnittet, også kjent som gigathreadmotoren til Nvida.

Brutt ned er det her snakk om seks minnekontrollere, L2 hurtigminne på 786 kb og fire GPC-pakker. Sistnevnte består igjen av fire polymorph-motorer, ROPs, shader-prosesorer og flere andre godsaker. Ett av fokusområdene til GF100 er geometrisk prossesesering og tesselation. Det skal skape et mer realistisk 3D-bilde som du kanskje kjenner igjen fra filmer. Vi skal gå dypere inn på akkurat dette senere, men enkelt fortalt er det her snakk om massive mengder detaljer, ikke kun et flatt bilde av noe som egentlig er buet.

Skjermkort slik som GTX 280 og GTX 285 kom ed 30 ROPs, mens det nå er snakk om hele 48 slike enheter. Disse jobber i all hovedsak med å blande piksler, noe de fleste vil kjenne igjen som AA. Dette er den funksjonen som glatter ut grafiske kanter i 3D-modeller, den funksjonen som unngår at spillet ditt ser ut som det nye byggesettet fra Lego.

Det er 16 grønne pakker på bildet over, dette er shader-prosessorene. Det er fire slike i hver GPC-pakke, hvor hver av disse består av 32 prosessorer. Det er 512 stykker totalt, mer enn en fordobling fra den forrige generasjonen med skjermkort. Videre er det bakt inn to lag med hurtigminne, L1 og L2. Både over og under disse pakkene finner vi raster- og polymorph-motorer. Disse fungerer i praksis som små prosessorer, i likhet med prosessoren på hovedkortet ditt.

Polymorph-motoren ble tatt inn i grafikkortene som en del av tidens utvikling. Tesselation er noe vi skal komme tilbake til, men denne funksjonen alene byr på mer jobb for skjermkortet. Mer kraft på enkelte steder i selve kjernen var nødvendig. Her kommer Nvidias kjerneeffektivitet inn i bildet. Fremfor å sette denne motoren som en helt separert enhet, er nå flere mindre enheter bakt inn i den generelle kjernen.

Slik, da håper jeg i det minste du har fått det store bildet over til å se ut som noe annet enn et stort kaos. Vi kan forklare dypere over mange sider hvordan dette henger sammen, men vi ser ikke det store poenget i det. Det vi derimot skal gjøre, er å forklare deg hvordan akkurat du får nytte av denne kjernestrukturen. Nå er det på tide å snakke om de funksjonene GF100 tilbyr. Neste side, takk!