Test: Dell Latitude D820

Størst og kraftigst av Latitude-modellene

I bruk

Som vi skrev i testen av D620 så har det blitt en del forandringer i de nye modellene fra Dell. D800 og D810 hadde allerede bredformatskjermer, så på denne modellen er ikke forskjellene så store som på D620. Kjennetegnene på alle de nye modellene er likevel til stede: nemlig den sorte innsiden av maskinen, mulighet for fingeravtrykkleser, 3G-støtte og lyssensor.

Skjermlokket er i likhet med D620 godt avstivet og det kreves forholdsvis mye kraft før man ser variasjoner i skjermbildet. Resten av maskinen er også solid bygd, noe som lover godt for et langt liv.

Tastaturet er identisk med D620, noe som vil si at tastaturet er svært godt. Vi ser også pekepinnen i Thinkpad-stil. D820-modellen vi fikk låne til test har ikke fingeravtrykkleseren, noe som gjør at mustastene på D820 er normalt store.

Høyresiden av maskinen inneholder som vanlig bare den optiske stasjonen og to USB-porter. Den modulære mediabayen der vi ser den optiske stasjonen støtter som vanlig ekstrabatteriet, en ekstra harddisk eller diskettstasjon i tillegg til den optiske stasjonen.

Baksiden huser nettverkskontakten, to USB-porter (en med ekstra strøm for ekstern harddisk, optisk stasjon eller diskettstasjon), modem, seriellport (RS232), skjermutgang (D-Sub) og strømtilkoblingen. Helt til høyre ser vi vifteutblåsningen.

Den siste siden vi finner porter på er venstresiden. Her finner vi PCMCIA-slotten, med smartkortleseren rett nedenfor. Ved siden av disse finner vi bryteren for trådløs kommunikasjon, infrarødt, hodetelefonutgang og mikrofoningang. Nedenfor disse ser vi ExpressCard-slotten. Bak disse igjen finner vi FireWire-porten (1394a, 4 pins). Den aller siste porten på maskinen er hullet for kensingtonlåsen.

Plasseringen er som vanlig for Dell svært fornuftig, og de aller fleste portene vi ønsker er til stede. Vi skulle ønsket at maskinen hadde en DVI-port istedenfor den eldre D-Sub-kontakten. S-Video-utgang og minnekortleser hadde også vært å foretrekke.

Fremsiden av maskinen inneholder absolutt ingen verdens ting. Batteriet er plassert på undersiden og er derfor ikke synlig her. Batteriet i vår testmaskin var på hele 85 Wh, men det er mulig å få maskinen med et 56 Wh-batteri for å spare 200 gram på vekten. I tillegg kan man bytte ut den optiske stasjonen med et ekstra batteri for optimal batterilevetid.

I motsetning til Latitude D620 har D820 fortsatt to høyttalere. Disse har blitt flyttet vekk fra fremsiden på maskinen til hver sin side av tastaturet. Kvaliteten på disse er heller ikke allverdens, men bedre enn på D620.


Alternativ tekst mangler

Ikke overraskende finner vi de samme hurtigknappene på D820 som på D620, nemlig for justering av lyd. Plasseringen av lysdiodene er også identisk. Vi liker denne plasseringen svært godt, og i tillegg liker vi at det er illustrative lys og ikke bare en lampe som lyser med en beskrivelse i plasten ovenfor og nedenfor, som er umulig å se i mørket.

Skjermen er av bedre kvalitet enn D620 og har en ekstremt høy oppløsning, nemlig 1920x1200 (WUXGA). Lysstyrken er noe lav (165 cd/m2), men kontrasten og fargene er fine. Skjermen har lite baklyslekkasje.

Maskinen kan også leveres med 1280x800 (WXGA) og 1680x1050 (WSXGA+). Vi vil anbefale den mellomste oppløsningen som vil være et godt kompromiss med tanke på oppløsning og lesbarhet.

Støynivået er behagelig under lett bruk, og viften går sjelden. Under mer intensive oppgaver høres viften bedre, men det er fortsatt et behagelig lavt støynivå.

Maskinens varmeutvikling er behagelig lav. D820 har de samme egenskapene som D620 når det gjelder de varmeste områdene, altså på oversiden av tastaturet og rundt dockingfestet på undersiden. Håndleddstøttene holder også en behagelig temperatur, også under hardere bruk, faktisk noe av det laveste vi har målt noen gang.