I bruk

Dell Latitude D620 er den første bedriftsmodellen vi har testet fra Dell i den nye Latitude-serien. De andre modellene skal få den samme designen og de samme funksjonene. Siden Dell fortsatt er i Latitude D-serien kan man fortsatt bruke de samme multibay-enhetene (batteri, harddisk, optisk-stasjon, diskettstasjon), dockingstasjonene og strømadapterene. Latitude D ble først introdusert for tre år siden da den første Centrino-generasjonen ble lansert.

Årets nylansering har vist seg å være den største innen D-serien og gir mange nye funksjoner og en ny design. Som vanlig er fargevalget nøytralt og utsiden er som før i den vante gråfargen vi har sett i alle Latitude D-modellene til nå. Innsiden er hovedsakelig sort, med med noen grå elementer. Tidligere var det to ulike gråtoner på innsiden.

Vår testmodell er et prøveeksemplar, så det kan være enkelte ting som kan ha blitt endret på den ferdige modellen. Men Dell har forsikret oss om at eventuelle endringer vil være av den minimale sorten.

Byggekvaliteten er jevnt over god, og har blitt noe bedre i forhold til de tidligere modellene. Skjermlokket er godt avstivet og det skal mye kraft til før man ser endringer på skjermbildet. Vi kan også si det samme om tastaturet og resten av konstruksjonen. Det er et par områder på tastaturet som gir litt etter for trykk, men dette er minimalt. Midten av tastaturet gir ikke etter i det hele tatt. Som vanlig med tastaturene til Dell er dette svært godt å skrive på.

Musdelen har også gjennomgått noen forandringer. Det første man legger merke til er den nye pekepinnen. Denne minner oss om den vi ser i Thinkpad, noe som vil si til det bedre. Musknappene tilhørende pekepinnen har blitt litt fastere enn tidligere, men må fortsatt trykkes et stykke ned. Fordelen med at de må trykkes litt ned er at de støyer mindre enn andre løsninger.

Pekeflaten har ikke gjennomgått så store forandringene, men knappene til denne har blitt noe mindre. Om man bestiller maskinen med en fingeravtrykkleser blir disse knappene enda mindre, men da kan også fingeravtrykkleseren brukes til å scrolle. De nye knappene må trykkes lengre ned enn tidligere og ligner dermed mer på knappene tilhørende pekepinnen.

Høyresiden av maskinen har ikke fått merkbart mange forandringer fra tidligere, men siden maskinen har blitt mindre dyp på grunn av bredformatskjermen tar den optiske stasjonen mer plass enn tidligere. Helt bakerst ser vi to av USB-portene.

På baksiden av maskinen ser vi nettverk- og modem-kontaktene, de to siste USB-portene, en seriellport og skjermutgang (D-Sub) og strømtilkoblingen. Helt til høyre ser vi vifteutblåsningen. Foreløpig er vi godt fornøyd med plasseringen av portene, men vi foretrekker en DVI-port istedet for den eldre D-Sub. Dell er en av få produsenter som fortsatt tviholder på den gamle seriell-porten. For nettverksadministratorer er dette et definitivt et kjøpsargument.

Venstresiden inneholder de siste portene på maskinen. Helt foran finner vi PCMCIA-slotten og under denne har harddisken funnet veien. Det neste vi ser er den nye bryteren for trådløs kommunikasjon, infrarødt, mikrofoninngang og hodetelefonutgang. Under disse portene kan vi såvidt skimte smartkortleseren. Lenger bak på denne siden finner vi hullet for kensingtonlåsen.

Fremsiden har som i vanlig Dell-stil ingen tilkoblingsmuligheter. Batteriet tar opp rundt halvparten av fremsiden, men maskinen kan bli levert med et 9-cellers batteri med hele 85 Wh kapasitet. Den vil da stikke ut litt over én cm i forkant. Alt i alt er vi fornøyd med plasseringen av portene, men vi skulle ønsket DVI-kontakt, FireWire og S-Video.

En annen forandring fra D600 og D610 er høyttalerne, eller mangelen på sådane. På de forrige modellene var det plassert to høyttalere på hver sin side foran på maskinen, men dette er nå redusert til en enslig høyttaler på fremsiden. Den gir fra seg et visst lydtrykk, men kvaliteten er ikke så mye å skryte av.

Dell har som vane å ikke ha så mange hurtigknapper på Latitude-serien, ingenting er forandret på de nye modellene, og de eneste knappene som eksisterer er for å justere lydvolumet.

Lysdiodene er plassert omtrent akkurat som tidligere, men med en forandring til det bedre. I våre tester av de forrige Latitude-modellene, kritiserte vi at dioden som viser om det trådløse nettverket er aktivert hadde blitt flyttet ned fra skjermhenglslet og på innsiden av maskinen. Dette gjorde at det ikke var mulig å se den når skjermen var lukket. Dette er nå endret igjen slik at denne dioden er synlig når skjermen er lukket.

En annen likhet med Thinkpad-maskinene er den nye QuickSet. Her kan man lage nettverksprofiler hvor man kan velge hvilken startside, hvilke skrivere, nettverksadresser, VPN-oppkobling som skal velges for hver eneste profil. Et kjærkomment tillegg for undertegnede ihvertfall.

Skjermen har blitt forandret fra det vanlige 4:3-formatet til 16:10 eller bredformat. Oppløsningene som er mulig på denne modellen er WXGA (1280x800) og WXGA+ (1400x900). Vår modell var utstyrt med den minste oppløsningen og holdt ikke en spesielt god kvalitet. Kontrasten og lysstyrken er middels svak, og hvitt er noe rødlig. Ellers klarer skjermen seg helt greit.

Skjermen med høyere oppløsning skal ifølge Dell være mer lyssterk og ha bedre kontrast og innsynsvinkel. En av de andre nye funksjonene med de nye modellene er lyssensoren som sitter på nedsiden av skjermen. Hvis man aktiverer denne vil lysstyrken på skjermen automatisk justere seg ut i fra hvor mye lys det er.

En av de største nyhetene er støtten for 3G også kalt WWAN (Wireless Wide Area Network). Det vil si at man får et kort inni maskinen som kan koble seg til mobilnettet for datakommunikasjon. Dette kortet skal støtte både 3G, EDGE og GPRS, noe som gir dekning stort sett i hele Norge.

Som du ser på bildet nedenfor må man putte inn et SIM-kort i maskinen for å få dette til å fungere. Alle de store produsentene implementerer støtte for 3G i de nye maskinene, for de som reiser mye rundt er denne funksjonen meget praktisk. Dessverre var ikke testmaskinen vi mottok til denne testen utstyrt med et slikt kort så vi fikk ikke testet dette.

Støynivået til maskinen var et svært så trivelig bekjentskap. Viften går sjeldent og høres knapt, selv under hard bruk. Vår modell var utstyrt med den integrerte GMA950-grafikken fra Intel, noe som gir lavere strømforbruk og varmeutvikling enn modellen med Nvidia Quadro NVS110M.

Varmeutviklingen var også behagelig. De varmeste områdene på oversiden var faktisk over tastaturet til venstre for der lydknappene og av/på-knappen er, altså et sted man omtrent aldri hviler hendene. Håndleddstøttene holdt jevnt over en behagelig temperatur. Undersiden av maskinen ble noe varmere, spesielt rundt dockingporten.