Side 1: Innledning

Da Creative Labs lanserte I-Trigue-serien for noen uker siden, ble vi forbløffet over å lese hva som har gått inn i produksjonen av PC-høyttalere i det siste. De gamle "multimedia"-høyttalerne som pleide å høres ut som en litt for stor plastbøtte, har ikke bare utviklet seg til å få mye bredere frekvensrespons, men de har også fått romslige diskantelementer - og I-Trigue har hele to. Membranene til I-Trigue er til og med laget av titanium - et metall som ofte finnes i veldig dyre HiFi-sett.

Det virker som en tidsalder siden alt som krevdes av PC-høyttalere var å kunne spille av enkle midi-instrumenter og lyd fra spill som Doom og Heretic, som bare var såvidt mer krevende enn fjorårets mobiltelefoner. Dagens høyttalere må klare å konkurrere med HiFi-oppsett i det meste - fra høykvalitets film- og musikklyd til de heseblesende effektene i de siste spillene.

Vi spisser ørene, kvesser pennen og gir I-Trigue litt skikkelig multimedia å bryne seg på. Klarer de å holde tritt med dagens krav?

Takk til Creative Norge som leverte høyttalerne til test.

Side 2: Spesifikasjoner

Spesifikasjoner

• 2 satelitter med subwoofer
• 9 Watt RMS per satelitt
• 30 Watt RMS i subwoofer (6,5")
• 30 Hz - 20 kHz responsområde
• Signal-til-lyd-forhold 80 dB
• Magnetiske skjold
• Doble distantelementer av titanium i satelittene
• Separat forsterker for mellomtone og diskant
• Fjernkontroll med ledning for volum og bass
• Utgang for hodetelefon og mikrofon i fjernkontroll
• M-PORT™ på fjernkontroll for direkte kobling til MP3-spillere
• 2 meter lange kabler

Les mer om I-Trigue på Creatives hjemmesider.

Som vi ser av spesifikasjonene skal I-Triugue L3500 klare frekvenser helt ned til 30 Hz, som bør gi en dyp og god bass. Dette er ofte domenet til HiFi-høyttalere, akkurat som titanium-elementene i diskantdriverne som det er to av på hver satelitt. Subwooferen er på 6,5 tommer og har fått et rimelig stort luftehull, og slik vi forstår det vil Creative gjerne at selve basselementet til I-Trigue skal peke mot siden av subwooferen, slik at luftehullet peker mot lytteren - så det er også slik vi har testet.

Mellomtonen og diskantene har i tillegg fått hver sin forsterker. Separate forsterkere skulle i teorien føre til mindre fordreining av lyden mellom de to elementene. Dette kommer nok godt med, ettersom et av våre førsteinntrykk var at det kanskje blir litt skjev fordeling med hele to diskantelementer.

Enda en spennende ting med I-Trigue-høyttalerne er at mellomtonene står skjevt i forhold til det konvensjonelle. De peker ut mot siden av lytteren i retning bort fra midten på begge sattelittene, som i følge Creative skal gi et mye bredere lyttefelt. Den "vridde" mellomtonen skal også i følge Creative føre til en overlegen reproduksjon av herrevokaler. I folkeopplysningens navn må vi si at dette høres litt vel drøyt ut, men vi skal allikevel høre godt etter for å sjekke.

Vi tar gjerne Creative på ordet, men har allikevel våre bange anelser om at også den dreide mellomtonen kan føre til litt skjev fordeling av mellomtone og diskant - som allerede har overtaket i antall elementer.

Fjernkontrollen er svært nyttig. Det er på tide at noen har fått med seg at bass-nivået til tider er svært svært forskjellig i forskjellige typer musikk, for ikke å snakke om at man ofte må ha forskjellige subwoofer-instillinger på musikk og film. I tillegg har vi de som bor på studenthybel eller har lydfølsomme naboer, som (ofte) vet å vise hensyn når de spiller film eller spill til langt på natt. I slike situasjoner er det alltid en fordel å kunne ha hodetelefonpluggen lett tilgjengelig på skrivebordet.

 

Fjernkontrollen går "hele veien ned" til null med et lite klikk, og lyser opp med et kjølig, blått baklys når lyden er skrudd på. I tillegg har den en kjekk liten inngang for en mikrofon til de som liker å snakke til PC-en sin, og en klassisk proprietær "nyvinning": M-PORT-porten som støtter Creative (og andre, hvis noen har laget noen) sine MP3-spillere. Den er kort og godt en USB-port som er koblet til noen egne kretser i subwoofer-kabinettet som gjør at de kan snakke sammen uten å gå veien om PC-en.

Det er heller ikke til å komme bort i fra at Creatives I-Trigue har et veldig stilig og nyskapende utseende. De er laget av et herdet plastmateriale med diskantelentene ute i det fri, og har en buet form som minner oss noe om både iMac-er og The Jetsons.

Side 3: Oppsett

Oppsett

Det virker som om Creative har lagt ekstra vekt på at koblingene og kontaktene pÃ¥ baksiden skal være så enkle som overhodet mulig. Derfor ser det også svært ryddig ut der nede, og vi har knapt noe å utsette på utformingen - bortsett fra at subwooferen har fått en ekstern strømforsyning. Denne ender fort opp sammen med de tre-fire andre sorte boksene som samler støv under skrivebordet og gjør det stadig vanskeligere for oss å strekke på tærne der nede med rimelig trygghet for at vi får dem tilbake igjen etterpå. Det er også to kontakter til fjernkontrollen, der vi antar at den ene er til M-PORT-porten for MP3-spillere.

Pluggene til satelitthøyttalerne er todelte på grunn av de separate forsterkerne til diskanter og mellomtone, og men den beskyttende plastikken er utformet på en slik måte at det mulig for å sette høyre plugg i venstre kontakt og vice versa hvis man ikke holder tungen rett i munnen. (Dette er derimot ikke et problem med satellittene, takket være mellomtonen som skal peke utover.)

Det er god lengde på alle kablene, også på fjernkontrollen. Med vel 2 meter lange kabler står man fritt til å plassere de forskjellige elementene der man ønsker, og kan sitte på god avstand når man justerer volum- og basstyrken på yndlingsmusikken. Det kan godt trenges, for Creatives I-Trigue kan spille nokså høyt når det først er i gang.

Når høyttalerne først er på plass og ferdigmontert oppdager vi umiddelbart enda en kjekk liten detalj: De er såvidt vinklet oppover, slik at de sikter seg direkte inn mot hodet til den som bruker dem. Siden de er desktop-høyttalere som skal stå på hver sin side av skjermen er det også rimelig lett å gjette på hvor mottakeren sitter, rent vinkelmessig.

Side 4: Om testingen

Om testingen

Det er vanskelig å teste høyttalere. Nesten uansett hvordan vi tester og måler og synser og mener, ender vi opp med en svært subjektiv konklusjon. Derfor skal vi forsøke å være litt generelle i slutningene vi trekker, vet vitende om at forskjellige ører vil høre forskjellige ting. Og vi kommer bare til å bruke vår egen kropp som testinstrument i denne testen - det vil si at vi holder oscilloskoper og slikt på avstand og kun stoler på trommehinnene våre, og i noen tilfeller også knærne og mellomgulvet.

Vi har kjørt Creative I-Trigue-høyttalerne gjennom det vi synes er de mest fornuftige testene vi kunne finne på hva angår hverdagsbruk.Vi har valgt å bruke sanger fra 50 cent, Radiohead og Ninja Tune i tillegg til Verdis opera La Traviatra, for å teste hvordan I-Trigue gjengir musikk fra forskjellige sjangere.

I tillegg til dette har vi sakset litt lyd fra en absolutt fantastisk atombombeeksplosjon som blir etterfulgt av masse deilig og høyttalerknusende helikopterlyd i filmen The Sum of All Fears, og balansert dette mot den lavmælte talen i spenningsfilmen Memento for å se om Creative har rett i at I-Trigue gjenskaper mannsstemmer overlegent gjennom den vridde mellomtonen.

Vi tipper at RIAA/MPAA ikke kommer til å saksøke oss for å spille av et par sekunder av testlyden slik at du kan følge med svingene. Vi har faktisk noe som heter sitatrett her i landet, og er da ikke fullstendig usiviliserte heller :)

Men først har vi kjørt høyttalerne gjennom en rekke syntetiske testtoner og notert hvor skarpt/klart/presist I-Trigue klarer å gjengi "rene" frekvenser fra 30 til 15 000 Hertz. Dette fordi mange høyttalere "jukser" i filmer og musikk, og det kan være vanskelig å skille forskjellige toner med den fordreiningen som tross alt oppstår i nær sagt alle høyttalere.

Lydkort er også relevant i høyttalertester; denne gangen benytter vi NVIDIA sin utmerkede "Soundstorm" lydkrets, som vi finner integrert i sørsiden MCP-T på en del nForce-brikkesett. Vi har benyttet følgende helt "nøytrale" innstillinger:

Det vil si uten equalizer eller midi/miljø-effekter, og uten både kunstig senterkanal og LFE-signal til subwooferen:

Mange vil kanskje synes at dette er urettferdig, men vi ønsker å oppnå et resultat som best mulig reflekterer høyttalernes egenskaper i stedet for lydkortets ferdigheter. I tillegg blir det langt enklere å sammenligne disse resultatene med det vi får på andre høyttalersett senere.

Da var vi ferdige med alle de tekniske detaljene, og kan begynne begynne å sprenge både høyttalere og trommehinner på neste side. Vi lurer på hvilke som går først :)

Side 5: Syntetiske testtoner

Syntetiske testtoner

Syntetiske lyder tester syntetisk ytelse, men forteller også mye om høyttalernes respons på forskjellige frekvenser. Vi skal ikke gå igjennom alle de syntetiske lydene, men vi skal ihvertfall finne ut av hvor høyt vi kan kjøre opp bassen, og om det er noe forvengning i høyttalerne ellers - her er syntetiske testtone mye bedre enn for eksempel musikk. Klikk på tonene nedenfor for å laste ned WAV-fil.

MERK: Syntetiske testtoner kan skade/sprenge høyttalerne dine og ødelegge trommehinnene. Ikke spill dem for høyt (øk eventuelt i små skritt), og ikke lytt til dem på høye nivåer i lengre tid. Ta pauser mellom hver lyd!

Dype toner/basser

30 Hertz er den "dypeste" bassen, som mange "multimedia"-høyttalere har problemer med å gjengi klart og skarpt. I-Trigue har oppgitt en frekvensbredde som begynner her, og den klarer seg forholdsvis fint. På rimelig lavt volum er bassen dyp, tydelig og rungende, og treffer oss i mellomgulvet et sted. Når vi nærmere oss 50% volum begynner derimot bassen å høres litt "høyere" ut, og skrur vi lyden hele veien opp kan vi formelig høre at membranen slår hardt mot den beskyttende filten sin, i tillegg til at den blir en del "spissere" og høyere. Vi synes at gjengivelsen var best på rundt 25 %, men en smule fordreining over 50 % - men uten noen som helst "slag", jamring, eller andre tegn på at bassen ikke tålte mer!

Vi har også laget en liten QuickTime-film (ca. 160 kB)for vise hvor mye luft som blir pumpet gjennom subwooferen når den kjører i full guffe på 30 Hz.

50 Hertz er en litt høyere bass, og også denne kan være vanskelig for såkalte "multimedia"-høyttalere. På I-Trigue er denne frekvensen knapt hørbar i volumer mellom 0 og 10 %, mens den fremstår som en veldig fjern og dyp murring mellom 10 og 20 % før den går over i ren jamring hvis den spilles stort høyere enn dette. Det hører, ahem, med at 50 Hz skjelden brukes noe særlig aktivt på høye volumer, mens "disco-bassen" ligger på rundt 80 Hertz og gjengis veldig bra (se neste side under 50 Cent :).

 

250 Hertz Sine er en lyd uten harmonisk innhold som tester alle elementene i en høyttaler, og spesielt mellomtonen. Hvis høyttalerne er satt opp riktig (i vårt tilfelle har vi forsøkt å få så "ren" og "urørt" lyd som mulig), skal det knapt være mulig å høre noe harmoni i det hele tatt. Pitchen på denne er satt til en ren C og alle lyder utenom dette tyder på forvenging i høttalernes lydgjengivelse. Her gir høyttalerne nær perfekt lyd på volumer under 20 % mens vi merker en veldig svak "skingring" fra diskantene og tegn til ekko i volum over 35 % og fra 50-60 % og oppover glir de mer og mer over i en mer metallisk, tåkelurlignende lyd, og bassen begynner å "slå". Også her må vi si at I-Trigue imponerer for å være et multimedia-sett for PC-er på tross av ekkoet i mellomtonen.

1000 Hertz Sine er den samme lyden som brukes i testbildet på TV-stasjoner ettersom den har en ganske høy frekvens og derfor er vanskelig å reprodusere i et høyttalersystem. Også her er all harmonisk lyd fjernet, og den harmonien vi eventuelt hører over den rene tonen er forstyrrelse i I-Tirgue-settet. Her skinner I-Trigue, åpenbart godt hjulpet av de doble diskantene med egen forsterker, uten noen som helst forsdreining eller forstyrrelse på nivåer helt opp til 60 %, men på høyere volumer begynner alle fire diskanter å "slå", slik at vi nok en gang får skingrende jammer fra dem. Dette var svært så imponerende, ettersom denne tonen aldri var tenkt til å spille høyt med.

Høye lyder/diskanter

10 000 Hertz er en frekvens som er så høy at knapt er hørbar, og som de fleste multimediasett klarer å spille uten problemer. På I-Trigue hører vi denne tonen faktisk helt fint allerede på 5 % volum, som må sier å være et pluss - spesielt for masochister, ettersom lyden er en sann plage. Også her får nok I-Trigue god drahjelp av de fire diskantene sine.

15 000 Hertz er en så høy lyd at de aller færreste vil klare å høre den. Den kan også være skadelig, og ved høy lyd er det gode sjanser for at diskantelementene sprenges, så vi skal forsøke å begrense oss. Som med mange lyder som gjengis av et høyttalerssystem er mange av dem ikke hørbare som lyd av det menneskelige øret, men disse registreres alikevel i hjernen som en slags meta-informasjon (en god sammenligning kan være de tre siste bokstavene i filnavn på en PC - de er metainformasjon for Windows som forteller hvilken filtype det er, og har ingenting å gjøre med selve innholdet i filen) og formidler et inntrykk av dybe og bredde til lytteren. Derfor er 15 kHz en god testlyd for å se om I-Trigue klarer å gjengi disse "grenselydene". Som den nok en gang gjør med glans - med sine fire diskanter. Vi turte ikke å skru opp lyden for høyt her, men vi merket ingen skringring før vi kom godt over 50 % - der mang en høyttaler i samme klasse ville ha måttet melde pass lenge før.

I-Trigue klarer seg svært godt gjennom testing av de forskjellige elementene, med en bass som imponerer i dypden på tålelig høyt volum og diskantelementer som synger de lyse tonene som få andre kan. Den eneste testen som vi har litt å utsette på er den nøytrale 250 Hz Sine-tonen som er den eneste lyden som testet alle elementene i samspill. Her var det litt ekko selv på middels volum, noe som kan tyde på litt forvengning mellom mellomtone- og diskant. Men alt i alt må vi si at dette var mer enn godkjent for noe som tross alt er PC-høyttalere.

Men hvordan klarer de seg i den store og skumle virkelige verdenen - som er fylt at skumle Covenant-monstre, lavmælte og siviliserte drapsmenn og stadig større atombomber?

Side 6: Brukstester

Brukstester

For å få testet hvordan høyttalerne virkelig høres ut, er det ingen vei utenom de praktiske testene. Også her blir nok konklusjonene "farget" av personlige preferanser, men vi skal gjøre vårt beste for å være så nøytrale som mulig. Selv om vi egentlig ikke kan fordra å bruke hele dagen på å spille dataspill, lytte til musikk og se på film, bretter vi opp ermene og bøyer nakken for å møte utfordringene i tjeneste for Hardware.no sine lesere :)

Musikk
Musikk er en glede å høre via I-Trigue-høyttalerne, og da spesielt rock og pop med mye dyp bass og høy diskant. Rommet som vi testet I-Trigue i er på litt over tretti kvadratmeter, og selv på lavt volum klarer I-Trigue å gjøre seg hørt både klart og tydelig over hele rommet. Noen ganger synes vi til og med at det ble ganske så balansert lyd i rommet ved siden av også. I-Trigue klarer nemlig å spille ganske så høyt, og den opplevde lydstyrken kan også være veldig god selv på lave volumer.

Mange vil mene at kvaliteten på en høyttaler måles best i hvor klar lyd den klarer å gjengi på lavt volum, altså: hvor høyt må vi skru volumet opp for å få skikkelig lyd? Svaret er ikke så veldig - I-Trigue gjengir god kvalitetslyd allerede på rundt 10%, men blir ikke helt "varm" før vi er oppe i rundt 20 % - som vi vil si er det gyldne punktet til systemet.

Vi har forsøkt å finne frem til et variert musikkbilde under, og gi et inntrykk av hvordan I-Trigue takler de forskjellige stilartene:

[Merk: for å høre testlydene trenger du siste QuickTime]

50 Cent - P.I.M.P - QT-prøve [17k] - er en moderne produsert pop-rap-låt som er tung på bass og diskant og der calypso-oljefat er en stor del av bakgrunnen. Det kan virke som om det er akkurat slik musikk som I-Trigue er laget for, med sylskarp diskant og klart definert bass (som på denne musikken går hele veien opp uten forvrengning av lydbildet). Vi merker ikke noe til den utkonkurrerte mellomtonen her, men vi er ikke sikre på om denne sangen har noen, heller. Dog merker vi litt "popping", men det er vel ræpperne. Topp karakter!

Radiohead - Go To Sleep - QT-prøve [20k]- er en rockelåt som er drevet av tung bassgang, ren akustisk gitar og fordreid el-gitar, som sammen med Thom Yorke sin skingrende stemme gjengis veldig bra og tindrende klart i det høye diskantsjiktet, og mer enn godkjent i subwooferen. Lydbildet i denne sangen er veldig komplisert og til tider kan det virke som om I-Trigue gjengir noe av lyten som en sammenhengende gør, og sub-en kan virke littegrann utydelig når vi skrur den veldig høyt opp. Vi synes at det skorter litt på mellomtonene her, som har lite å stille opp med mellom den tunge, litt udefinerte bassen og den soleklare diskanten.

Ninja Tune - I Hear the drummer strike the Sky - QT-prøve [28k] - fra ærverdige drum'n'bass og chill out-selskapet Ninja Tune lyttet vi til en veldig groovy bass- og trommedrevet låt, som både kan og bør spilles høyt. Men vi fikk bakoversveis av "trøkket" lenge, lenge før vi nådde 75 %. Også her kan bassen virke bittelitt skurrete på svært høyt volum, men diskanten skinner veldig med skarptrommer som balanserer på en knivsegg og veldig god og harmonisk klang i cymbalene. I-Trigue høyttalerne imponerer til å ha såpass lav Watt-effekt, og kan virkelig rokke ved både gulvplater og vindusruter når både bassen og volumet settes opp. Dette var veldig bra for et PC-sett :)

Verdi - La Traviatra - QT-prøve [38k] - Klassisk musikk spiller på hele registeret til et høyttalersett, og prestasjonene til operasangere som treffer rene toner er ofte spesielt vanskelig å gjengi (og å skille fra orkesteret bak) selv for de aller beste høyttalersettene. I-Trigue er intet unntak her. Vi ser igjen det samme bildet av en diskant som er noe av det tydeligste vi har hørt på et PC-sett, men en litt skurrete bass ved veldig høye volumer og en mellomtone som fort blir skviset ut mellom bassen og diskanten. Vi tror ikke dette er settet å høre opera på, selv om det kanskje også her av de beste 2.1-baserte PC-settene vi har hørt.

For ordens skyld: Vi skulle gjerne ha hatt med Lene Marlin her også, men vi kan jo ikke spille av absolutt alt vi har av musikk heller. Sorry, Lene!

Film
The Sum of all fears - er en typisk "fet" amerikansk film basert på en Tom Clancy-bok som ikke sparer på noe hva angår svulstig musikk og flotte eksplosjoner, maskingeværknatring og helikoptre som vil sette I-Trigue-settet på en prøve som selv de tøffeste av de tøffe kan bli nervøse av. Vi er spesielt glad i denne lyden [QT - 76K] som illustrerer hva som skjer med et helikopter som blir fanget i atombombeeksplosjon. Effekten av atombombe-eksplosjonen på full guffe med full bass er nøyaktig slik den burde være på kino: De som står må sette seg, og de som sitter blir øre i både knær og mellomgulv - og blir nesten litt overrasket over at bomben ikke gikk av ved siden av dem. Man kan bli tilgitt for å tro dette, ettersom gulvet og rommet vibrerer i trykket fra bassen (Hvis du står i nærheten av ventilen, får du bakoversveien "gratis" :) Dette passerer mer glans, en høyttaler sin oppgave i en film er å sette deg inn i handlingen på best mulig måte, og med de separate forsterkerne og utvidete lytterfeltet sitt gjør I-Trigue L3500 jobben omtrent så godt som det er mulig for et 2.1-system. Med andre ord: I-Trigue liker fete Hollywood-filmer.

Memento - er en film som vi ikke skal si for mye om, i frykt for å ødelegge den for de som ikke har sett den enda - bortsett fra at den handler om en fyr med huskommelsesproblemer [QT 39k]. Men den er ihvertfall for det meste ganske lavmælt og dialogdrevet - hovedpersonen snakker hele tiden i mellomtonesjiktet, noe I-Trigue sliter litt med. I stille og rolige filmer med likt lydbilde blir enkelte diskantlyder noen ganger uproporsjonale, som når et klirrende nøkkelknippe overdøver dialogen. Men det er rart med det - hjernen kompenserer for slike små ting etterhvert, og det blir nesten ikke noe man legger merke til etter noen uker. Vi kan ærlig talt ikke si at vi merket noe til noe bredere lyttefelt da vi så denne filmen, eller andre, dialogdrevne filmer som for eksempel Dogville med mindre vi satt et godt stykke unna (ca. 3-4 meter) og beveget oss en del.

Side 7: Konklusjon

Konklusjon

Creative Labs sitt I-Trigue L3500 er kort og godt de beste 2.1-konfigurerte PC-høyttalerne undertegnede har hørt. Men selv om de låner mye av HiFi-verdenen, er det forstatt langt å gå til de kan måle seg med "vanlige" høyttalersett med en god forsterker.

Til bare å levere knappe 50 Watt er vi godt og vel imponert over responsen og effekten til I-Trigue-settet, og kan gjerne leve med litt høye diskantlyder i forhold til mellomtonen. Husk at høyttalerne koster en brøkdel av det man må ut med for et "proft" oppsett.

Det ideelle høyttalersettet for PC-er vil kanskje ha litt klarere definert bass ved høye volumer, og bedre balanse mellom diskant og mellomtone. Men når vi tenker på at de fleste av konkurrentene til I-Trigue-settet enda ikke har oppdaget at det finnes noe som heter "diskant-element", må vi si oss svært fornøyde med det Creative her leverer. I-Trigue har mer enn passert de syntetiske og "ekte" lydene som vi kastet på det, og kan godt anbefales til alle som vil ha et godt kvalitetssett og ikke ønsker å spre høyttalere over hele rommet. I tillegg er de ganske stilige, og tar seg godt ut sammen med moderne LCD-paneler og andre stilrene enheter som man måtte ha.

For ordens skyld nevner vi at Logitech også er ute med et par konkurrenter til I-Trigue som vi skal teste her med tid og stunder.

+ Meget skarp og klar diskant
+ Svært mye lyd per watt/krone
+ Stor og tydelig bass ved lave volumer
+ Høy lydopplevelse ved lavt volum
+ Veldig bra til pop/rap-musikk og action-filmer

- Litt misforhold mellom diskant og mellomtone
- Bassen blir en smule udefinert ved høye volumer
- Passer ikke til opera-musikk
- Litt dyrt til et 2.1-sett å være (ca 1100 kr inkl. mva)