Design

Førsteinntrykket av kabinettet er jevnt over nokså bra, men så straks man tar det i nærmere øyesyn oppdager man en del detaljer som bryter helhetsinntrykket. For det første er kabinettet utstyrt med "finner" over hele toppen, som trolig er ment å etterligne kjøleribber. Men ettersom disse består av plastikk som virker billig, fungerer det dessverre ikke. Om man flytter blikket nedover er det umulig å overse den enorme viften i sidedøren på sine veslevoksne 22 cm. Viften skaper en nokså markant bul på døren, og bryter rimelig groteskt med kabinettets ellers symmetriske og firkantete linjer.

Om man flytter øynene mot kabinettets front oppdager man en relativt pen og stilren front. Fronten har det som etterhvert har blitt den klassiske fronten på kabinett flest. Fronten har fått noe særpreg med glanslakkerte "gitter" fremfor 5.25"-brønnene og en tydelig uthevet Chieftec-logo i bunn. Ingenting voldsomt spesielt, men absolutt pent nok.

Flytter man blikket videre mot toppen finner man først og fremst diverse tilkoblingsmuligheter. Her finner man som nevnt både tilkobling for USB, eSATA samt lydutgang og mikrofoninngang. Uttakene er plassert lett tilgjengelig, men ettersom det ikke finnes noen tilkoblingsmuligheter i bunn kan de være noe vanskelig å nå om kabinettet står under et bord.

Både av/på-knappen, reset-knappen og LED-lampene er plassert helt på topp. Knappene er relativt store og ergo enkle å håndtere, og er i tillegg utført i pent børstet stål. LED-lampene er plassert like ved knappene, og skyter forøvrig ut blå laserstråler omtrent annenhvert sekund – med andre ord i overkant kraftig lysstyrke. Da er det kanskje likegreit at både lampene og knappene er plassert helt på topp, ettersom de ikke blir like sjenerende som om de skulle hvert montert i front. Dette skaper dog igjen det såkalte "bordproblemet", hvor det kan bli vanskelig å nå knappene om kabinettet er plassert under et lavt bord.

Diskotek i stua?

Esken til kabinettet gir et faretruende hint om hva som venter om man plugger i strøm til kabinettets vifter. Dette kabinettet er åpenbart ment å stå i mørket, så hva skjer om vi skrur av lysbryteren og plugger i støpslet?

Med et lyser rommet opp i en iskald blåfarge, samtlige vifter er nemlig utstyrt med LED-lamper. Og her er mitt største ankepunkt mot kabinettet, om man skal utstyre viftene med såpass sterke farger burde det i det minste være valgfritt. Blåfargen passer nok godt inn på et dataparty, men etter noen minutter på arbeidsrommet ble det fort litt i meste laget.

Om du enten er en anelse svaksynt eller fargeblind og dermed mener du overlever blåfargen, er det en siste faktor du bør vurdere. Nemlig støynivået. Som man skulle forvente av en vifte på størrelse med en middagstallerken er lydnivået relativt markant. I kombinasjon med de tre korsangerne på 120 mm kan det hele best sammenlignes som å være litt for nærme Gardermoen, veldig morsomt i nøyaktig ti sekunder. Det er med andre ord nødvendig å justere litt på hastigheten.

Om man skrur samtlige vifter ned på minimum via BIOS eller lignende blir det heldigvis langt mer tolerant. Men når det er sagt er støynivået fortsatt godt over hva folk flest vil regne som normalt, men innenfor hva man kan godta.

Fra front tør jeg faktisk påstå at kabinettet ser rimelig bra ut, mye fordi lysforurensningen ikke er så markant derfra. Men ettersom mesteparten av lyset kommer fra de to viftene på toppen, og ergo det samme lyset du trolig vil få i ansiktet ditt, blir det hele litt for mye. Det kan selvfølgelig være undertegnende som er kjedelig gammel i topplokket, men jeg tør påstå selv de mest ihuga casemodderene vil løfte et øyebryn i skepsis.