Fasekjøling

En fasekjøler er bygget rundt prinsippet om at ekspanderende gasser blir kalde og dermed trekker til seg varme. Dette skjer i en evaporator som er festet direkte på prosessoren, denne blir kald og kjøler prosessoren. Denne gassen har nå lavt trykk og er relativt kald (-50°C). Denne blir så komprimert av en kompressor, som man finner inni selve fasekjøleren. Komprimerer man en gass blir den veldig varm, derfor har man en radiator som avkjøler den varme gassen. Nå har man en gass med ca romtemperatur og veldig høyt trykk. Denne gassen er den vi beskrev først, den som ekspanderer i evaporatoren og blir kald. Dette er en evig sirkel som går så lenge kompressoren er slått på.

For en overklokker gir dette en stor fordel, man trenger ikke å bruke tid på kjølingen. Man kan konsentrere seg om overklokkingen. Det krever likevel mer enn for eksempel vannkjøling, for man må isolere før man begynner. En annen ulempe er at temperaturen ikke er ekstremt lav, den er ca -50°C i beste fall, og kjører man med i7 er fasekjøling underdimensjonert og vil i beste fall bare gi noen få minusgrader. Det finnes knapt to like fasekjølere, for de er aller fleste er bygget for hånd av entusiaster. Så noen er bedre dimensjonert enn andre.

Det finnes en løsning på fasekjølingens problemer, en kaskade. Dette er en fasekjøler med flere kompressorer. En fasekjøler har en sløyfe, som beskrevet over. Men i en kaskade er det flere sløyfer som kjøler hverandre. Dette fører igjen til at den siste sløyfen, som er montert på prosessoren, er mye kaldere (-100°C). Disse er dyre og det finnes ikke så mange av dem.