I bruk

Først som sist må vi påpeke at maskinen vi har fått inn til test er en prototype. Den skal ikke avvike så alt for mye fra produktet som kommer i salg, men det kan hende. Med det sagt kan vi rette oppmerksomheten mot maskinen. På baksiden er det en liten metallplate hvor du få den teksten du selv ønsker, gravert inn. Maskinen virker ikke noe annet enn virkelig solid på alle kanter, selv om det er snakk om mye plast i konstruksjonen.

Selv om maskinen er relativt tykk, kommer den ikke med muligheter for tilkobling til en dedikert dockingstasjon. En USB-løsning er naturlig nok en mulighet, men på ingen måte optimalt. Undersiden er så plan og slett som den kan bli, foruten et lite lufthull til kjøleløsningen. Det er tydelig at bytte av både minnemoduler, lagringsmedier og ikke minst batteri kan by på en utfordring. At akkurat sistnevnte ligger skjult, er en liten ulempe i seg selv.

Maskinen bærer en design som er noe helt for seg selv, men vi liker at Alienware har gjort det hele såpass gjennomført. Når skjermen er lukket ned, er samtlige overflater av blankpolert plast. Når du derimot åpner skjermen, er det snakk om plast av den matte og "behagelige" sorten. Merk også at området under musepekeren er avrundet. Dette gir håndleddet ditt en betydelig mer komfortabelt hvilested, enn om det skulle hengt over en 3 cm høy kant.

Tastaturet er estetisk sett ganske så pent. Hvite kanter gjør det lett å skille mellom tastene når ting må skje meget fort. Tastene er flate hele veien, nesten uten skille. Dette kan i teorien by på enkelte ulemper, men under bruk opplevde vi at ting fungerte ganske så fint. Tastene er store, og feiltrykk er noe du selv unngår ganske fort. Videre er alle taster plassert som normalt, og det avgir enkle og behagelige lyder.

Det første man merker seg ved pekeflaten, er at den ikke er sentrert. Den er plassert til venstre, mot de vanlige WASD-kontrolltastene. Om dette blir en ulempe eller positiv sak kommer helt an på hvordan du bruker maskinen. Det er riktig nok lite trolig at man faktisk bruker pekeflaten når du spiller, i det minste ikke til FPS-spill.

Tilkoblingsmuligheter

Tilkoblinger er det godt med, og som bildet over viser, er det snakk om et godt spekter av lydtilkoblinger. To kontakter for USB finner vi også på høyre sidekant, ellers er det snakk om helt rent bord. Det er godt at det ikke er så alt for mange tilkoblinger her. De fleste bruker en ekstern mus på høyre side, og mange kabler på denne kanten kan fort skape praktiske problemer.

På venstre side er det mer vi kan snakke om. Her finner vi et hav av tilkoblinger for ekstern skjerm, kontakter som skulle tilfredsstille alle behov. Nettverk- og Firewire-tilkobling er også tilstede, sammen med en minnekortleser.

Det eneste som nå mangler, er et sted å koble til strømkontakten. Dette skjer på baksiden, hvor akkurat denne kontakten står helt alene.

Når det kommer til støynivå, gir maskinen fra seg litt. Undertegnende lot som alltid maskinen jobbe om natten på soverommet, slik at støynivået kan oppfattes i fredelige omgivelser. I dette tilfellet, med det dedikerte skjermkortet aktivert, er det snakk om en god del støy. Slik må det derimot nesten bli, for GT 335M-kortet gir fra seg litt varme. Når det interne skjermkortet er aktivert, er det snakk om en betydelig mindre dose støy.

Skjerm

Den 11,6 tommer brede skjermen, med sine 1366 x 768 piksler kan både være ganske så lyssterk, og enkelt veldig lyssvak. Som målingene våre gjenspeiler, er det snakk om en meget god lysstyrke. At den er såpass sterk er etter vår mening en fordel, da har du god fleksibilitet til å sette den der du selv vil.

Temperatur

Som grafene viser, ser vi at temperaturen er veldig lik over hele maskinen, både på under- og oversiden. Med det sagt, er det tydelig at maskinen blir varm på alle kanter. Ting er varmere enn normalt, men vi opplever det ikke som et direkte problem. Vi fant heller ingen ekstra varme punkter når vi sveipet over hele maskinen med vårt infrarøde termometer.