Kommentar

– SOPA kan skade Internett for alltid

Amerikanerne reiser en grensemur som kan få fatale konsekvenser, skriver Jørgen Elton Nilsen.

Jørgen er nyhet- og featureansvarlig for Tek.no. Han har tidligere jobbet som fagredaktør for Hardware.no.

Slik Fungerer SOPA

H.R. 3261(SOPA)

SOPA, sammen med Protect IP Act lar rigsadvokaten søke sanksjoner mot et fremmed nettsted som bidrar, stjeler og selger amerikanske oppfinnelser og produkter. Sanksjoner kan være stans av økonomisk flyt fra selskaper som VISA, MasterCard og PayPal samt redigering eller blokkering av nettstedet.

SOPA kan strekkes helt til at tekstdressen til et nettsted kan fjernes fra DNS-serverne, som omsetter teksten du skriver i søkefeltet til den faktiske IP-adressen. Du kan dermed ikke skrive inn VG.no i adressefeltet for å nå nettstedet og må i stedet bruke IP-adressen: 195.88.55.16.

SOAP skaper en brannmur rundt USA. Eventuelt blokkerte nettsteder skal i prinsippet bare bli skjult for amerikanske nettbrukere, men med lovforslaget er det mulig å få domenenavnet slettet fra domeneregisteret ICANN, en liste som er global.

    Slik vil lovforslaget fungere i praksis:
  • En representant for Rigsadvokatens kontor stadfester at man tror et nettsted bryter SOPA-forslaget. Fra dette punktet jobber man effektivt ut i fra at nettstedet er «skyldig».
  • En advarsel sendes til nettleverandøren, søkemotorer og annonsører der det informeres om at man tror et nettsted bryter loven. De får så fem dager på seg til å si seg enig og blokkere tilgangen eller økonomisk støtte til nettstedet.
  • Er de ikke enige, må de selv sette i gang en etterforskning for å bevise at det ikke finnes lovbrytende innhold på nettstedet – og bevise dette for retten. Ser de seg enige får de immunitet.
  • Det er gjerne først nå det beskyldte nettstedet selv får vite om den mulige blokaden, og må selv bevise sin eventuelle uskyld ovenfor Rigsadvokaten for å få blokaden fjernet, innenfor de fem dagene.
  • Privatpersoner og selskaper kan melde ønske om økonomisk-, søke- eller annonsørblokade direkte, men en blokkering av nettstedet må via Rigsadvokatens kontor.

Internett er en av de få tingene mennesket har skapt, som de ikke selv fullt forstår. Det er en fantastisk motor for informasjon og frihet. At USA nå er på full fart mot å skyte ned spurven med tidenes saftigste kanon er en nyhet som ved første øyekast virket urealistisk.

Men virkelig er den, lovforslaget «Stop Online Piracy Act» (SOPA) er på full fart igjennom det amerikanske senatet. Plate- og filmbransjen vil bekjempe piratkopiering med loven, som gjør det mulig å peke på mulige rettighetsbrudd og få stengt nettsider uten å måtte gå gjennom en rettssak først.

Nettleverandørene og kortselskapene må øyeblikkelig føye seg i etterkant av et varsel for å få immunitet og ikke bli innblandet i den påfølgende rettsaken.

Om SOPA blir vedtatt kan hvem som helst – du og meg, selskaper, politikere og andre rettighetshavere – kreve at nettsider redigeres, blokkeres økonomisk ved å få sperret overføringer fra Mastercard, Visa, Paypal og annonsenettverk eller fjernes helt fra Internetts overflate. Foruten å miste inntekt og få foretningsgrunnlaget fjernet, risikerer innehaveren en saftig bot og opp mot fem års fengsel – uten at han eller henne har nevneverdig mulighet til å forsvare seg før skaden har skjedd.

Et godt eksempel er om du legger ut en lenke på din blogg eller i kommentarfeltet til VG.no som peker til en uheldig versjon av en Michael Jackson-sang. Du kan da tas til retten med en mulig strafferamme på opp til fem års fengsel allerede første gang. Det er ett år mer enn legen som drepte ham ble dømt til.

Tidligere saker har vist at Youtube-filmer der en sang spilles i bakgrunn er nok til at plateselskaper ser rødt.

Selv med de seneste mulige revideringene er SOPA en lov som favner bredt og slår hardt ned hvor enn enkeltpersoner fører den. Målet er å beskytte åndsverk på amerikansk jord, men en samlet IT-bransje frykter langt verre konsekvenser enn det, og ber innstendig om en middelvei.

De svake ryker først

En av de mindre IT-aktørene som frykter forslaget er Jim Fruchterman, daglig leder for selskapet Benetech. De er et non-profit-selskap som tilpasser bøker for folk som er blinde eller svaksynte. De har over 130 000 titler i sin digitale samling.

Det er nemlig et lite unntak i det amerikanske opphavsrettighetslovverket som sier at selskaper som Benetech skal tilpasse åndsverk for vanskeligstilte mennesker, ved for eksempel å oversette bøker til blindeskrift – uten at de må betale avgifter eller på noen måte blande inn rettighetshaverne. Det eneste kravet er at selskapet ikke genererer overskudd til eierne, et krav Benetech oppfyller.

For Fruchterman er det normalt at det tikker inn brev fra forfattere eller advokater med opphavsrett i bøkene han har oversatt. De krever kompensasjon for at Benetech har spredd deres produkt uten lov, og at det fjernes fra tjenesten. For Fruchterman løser dette seg i alle tilfeller ved at han rett og slett forklarer dem at det finnes et unntak i loven for å gjøre bøker tilgjengelig for de blinde, og at han ikke har gjort noe galt. De fleste som i utgangspunktet anklager ham ender opp med å være temmelig fornøyde med tjenesten, ifølge ham selv.

Om SOPA blir vedtatt trenger ikke forfatterne eller advokatene å be Benetech om å slette produktet. De ber bare MasterCard, Visa og Paypal om å blokkere all økonomisk flyt til selskapet. Svaksynte og blinde studenter, 150 000 av dem i dette eksempelet, får dermed ikke betalt for lærebøkene de trenger. Blokader via nettleverandøren, som får immunitet om de sier seg enig i forespørselen, er også en mulighet. Siden Benetech er et non-profit-selskap, er det heller ikke lett å engasjere advokater i lang tid for å få fjernet blokaden.

En gigantisk brannmur

Med blokader iverksatt og økonomiske bånd snurpet inn har de amerikanske politikerne effektivt omkranset USA med en solid brannmur. En mur veldig lik den Kina og Nord-Korea i dag benytter for å beskytte innbyggerne fra «farlig informasjon».

Problemer for oss her i Europa og Skandinavia er at USA i denne sammenhengen har langt større makt og innflytelse. Europa har ofte har valgt å følge amerikanernes eksempel i denne typen lovgivning.

Enda mer problematisk er det imidlertid at amerikanerne sitter med veldig god kontroll på den globale listen over hvem som eier hvilket domene og hvilken IP-adresse navnet hører til, ICANN. Med SOPA kan man teoretisk fjerne nettadresser som VG.no fra ICANN-listen, og dermed fra jordens overflate. På mange måter er dette temmelig likt hvordan amerikanske agenter har hjemmel i egen lov til å arrestere terrormistenkte verden over. Om USA får lov til å herje slik over landegrensene gjenstår selvsagt å se. Det er en politisk nøtt, men ikke umulig.

Tar ned det de vil

Et bilde som legges over alle nettsider som i dag er sperret.
Et bilde som legges over alle nettsider som i dag er sperret.

Bak SOPA står en samlet musikk- og filmindustri, legemiddelindustrien og handelskammeret. Nå er det jo ikke slik at de på død og liv skal løpe etter hver eneste unge som laster opp en film på Youtube. Tilhørerne sier selv at loven på ingen måte skal gå etter steder som Facebook, Twitter, Youtube eller enkeltpersoner som fremstår i en rolig sammenheng. De skal gå etter det de selv omtaler som «rogue websites».

Ironisk nok gjorde plateselskapet Universal det stikk motsatte denne uken.

Nettstedet Megaupload, som lar deg laste opp filer i nettskyen, laget en reklamefilm der store musikkstjerner som P Diddy, Will i am, Alicia Keys, Kanye West, Snoop Dogg, Chris Brown, The Game og Mary J. Blige promoterer tjenesten. Megaupload har alle rettigheter til filmen, men Universal fikk den fjernet fra Youtube etter bare få timer fordi fagforeningen for plateselskapene i USA(RIAA) ser på Megaupload som en «rogue website».

Det blir som om Tine skal få stoppet Coca Colas julereklame, fordi de er redde for at det vil påvirke salget sitt. Enhver reklamefilm er ment for å kapre markedsandeler. Med SOPA får plateselskapene blankofullmakt til å stoppe også reklamefilmer.

Makten må flyttes

Mulighetene rettighetshavere får for å slå ned på det de selv ser på som fientlig vil bli betydelig utvidet om SOPA går igjennom. At forslaget har kommet så langt som det har gjort er urovekkende nok i seg selv. Allikevel må tanker om hva fremtiden og stadig utvikling da kan bringe sette til side. Enkeltlovene er ikke det vi må konsentrere oss om, det er konseptet.

Skal Internett som en helhet leve fritt videre må det gjøres uavhengig. Et godt steg i den retningen vil være å for eksempel flytte makten vekk fra enkeltlandende og i retning FN eller et lignende overnasjonalt organ, der teknologien og konseptet kan forvaltes videre i frihet.

En enkelt nasjon må ikke ha makten til å herje fritt – slik USA har vist flere ganger at de kan gjøre. De har urovekkende stor kontroll på den globale listen over domenenavn, og kan i praksis stenge ute det de føler for.

SOPA setter effektivt opp en kraftig brannmur rundt USA
SOPA setter effektivt opp en kraftig brannmur rundt USA – men strekker seg også utenfor landegrensene.

Internett er det nye livet – ikke ødelegg det

Mens det før var vår egen nasjon og lovverk som satte rammene for hva vi kunne gjøre og ikke gjøre i livet, har vi nå alle blitt borgere av nettet. Og her har vi liten kontroll over de digitale livene våre.

Vi har et nytt privat lag, en egen sfære, der avgjørelsene til personer som Bill Gates, Steve Ballmer, Steve Jobs, Mark Zuckerberg, Google-gutta og mange flere former hva vi kan gjøre i vår private digitale hverdag. Reglene og mulighetene de setter i programvaren blir våre digitale spilleregler. De bestemmer hva vi kan gjøre – og ikke gjøre.

Selv om det til tider kan være litt irriterende å ikke finne favorittmagasinet sitt på en iPad fordi det inneholder en eller annen flekk med hud er i og for seg greit. Det er ingen som tvinger deg til å bruke en platform, og det finnes som regel alternativer.

SOPA og eventuelt lignende lovforslag i tiden fremover har imidlertid potensialet til å gjøre langt større inngrep i din frihet til å finne hva du vil på nettet. Det legges rammer for at informasjonen du konsumerer kan kontrolleres – uavhengig av plattform.

Avstemming i morgen

Etter min mening er SOPA et av de mest truende lovforslagene mot den digitale fremtiden på lenge. Datalagringsdirektivet og lignende fremstøt er på ingen måte noe jeg holder kjært, men de handler tross alt «bare» om innsamling av informasjon. SOPA fjerner innholdet før det er ute, slenger det i kasjotten, og ser hva du har å si etterpå. Skyt først, og se om liket kan svare for seg senere.

I spissen for alt dette står nok en gang plate- og filmbransjen, som trekker frem det hellige piratkortet fra brystlommen. Det er helt greit at man skal få kompensasjon for sitt åndsverk, men at profitt vektes langt høyere enn både demokratiske verdier, retten til fri tale og personvernet er bemerkelsesverdig.

Vi kan ikke la det private næringsliv ta loven i egne hender og bli sitt eget nettpoliti. Det er et virkemiddel som er helt uproporsjonalt med trusselen av det man ønsker å bekjempe. Det er ingenting som stjeles, det er produkter som kopieres – en vital nyanse som sjelden kommer frem i debatten.

SOPA er ikke løsningen på piratkopieringen, snarere tvert imot – den kan gjøre umåtelig skade på nettets mangfold og frihet. Noen pirater vil bli tatt, men langt større skade vil bli gjort på veien. Plate- og filmbransjen må tilpasse seg det markedet de har foran seg, ikke gå løs på og risikere å skade en av de kanskje viktigste innovasjonene i moderne tid.

Godt er det at EU taler hardt i mot og at Barack Obama tidligere har uttalt at «we will support a free and open Internet, so individuals have the information to make up their own minds. And it is time to embrace and effectively monitor norms that advance the rights of civil society and guarantee its expansion within and across borders». Men om det hjelper gjenstår å se.

I morgen vil den neste høringen finne sted, da skal SOPA opp til en såkalt «Markup», før den endelige avstemming vil finne sted neste år.

Det er fortsatt muligheter for at SOPA vil forsvinne inn i historiebøkene, men om den blir vedtatt kan det frie Internett vi kjenner være på god vei til å bli en saga blott.

Ønsker du å gi tilsvar på denne saken eller få publisert en kommentar på Hardware.no?
Send inn ditt bidrag til debattredaktør Jørgen Elton Nilsen.

Ledige stillinger fra Teknojobb.no

Kommentarer (196)

Forsiden akkurat nå

Dette gjør brukerne nå

Til toppen